Utstillingen på Høvikodden viser industridesign fra 1930-tallet, 50-tallet og fra 1980 og -90 årene. Her får en se bruksgjenstander som de fleste har et hverdagslig forhold til. Det være seg tradisjonelle gjenstander som en nøtteknekker, et trykkluftsbor, en telefon eller en lampe, eller nyere produkter fra 90-tallet som el-bilen eller førerplassen i det nye flytoget til Gardermoen. Det som skiller industridesign som fag fra andre former for design, er at det stilles bestemte kvalitetskriterier til gjenstandene som skal utvikles. - Det generelle designbegrepet er etter hvert blitt utvannet. For mange designere dreier det seg kun om estetikk, trender og moter - at produktenes form og farge endres uten tanke på den totale kvaliteten, sier initiativtakeren til utstillingen, Thorbjørn Rygh. Han er en av nestorene innen norsk industridesign og tidligere rektor og professor ved Institutt for industridesign ved Arkitekthøgskolen i Oslo. - Industridesigneren prøver å lage produkter som er så gode at de hever seg over trenden. Ofte har gjenstandene derimot blitt nye veivisere, sier norsk industridesigns grand old man.

Kriterier for god design

Når en industridesigner skal utvikle nye produkter, vurderer han flere momenter: Hvilke behov produktet skal fylle, hvilke evner det har til å funksjonere ut ifra brukernes krav og behov, soliditeten og varigheten av gjenstanden, samspillet mellom materialbruk og estetikk, og prisen på varen sett fra både produsentens og kundens behov. Industridesignerne var dessuten tidlig ute med å sette spørsmålstegn ved miljøvennlighet og risiko forbundet med bruken av en vare.

- De ulike kriteriene vi arbeider etter gjør at industridesigneren må bevege seg innenfor ulike fagdisipliner. Vi må ha kjennskap til teknologi og naturvitenskap, estetiske disipliner, og kravet om varenes salgbarhet og anvendbarhet gjør at vi også må ta hensyn til økonomi og marked, forteller Rygh.

Han legger ikke skjul på at han har pedagogiske siktemål for utstillingen. Rygh håper nemlig å øke den allmenne bevisstheten om gode kvalitetsprodukter. Særlig ønsker han å nå fram til næringslivet. - Selv om deler av næringslivet i perioder har vist vilje til å satse på kvalitetsdesign, så er det et for snevert miljø i norsk næringsliv i dag. Jeg vil vise at en varesuksess ofte blir utviklet i spesielle miljøer som har et interesseområde også utover tradisjonell industri og økonomi. Det hjelper å være allment kunst- og kulturinteressert, og å ha større vyer enn å produsere aluminiumsfelger til bilindustrien. En bør også ha ønsker om å utvikle nye originale industriprodukter, mener Rygh, som aller helst hadde sett at Norge lagde en nasjonal plan for hvordan man skal utvikle nye kvalitetsprodukter.

Mangler kompetanse

- Men først og fremst mangler vi kompetansen som skal til for å skape de gode produktene. For å skaffe oss denne kompetansen trengs det en forståelse for at industridesign er en viktig faktor i utviklingen av nye produkter, sier Rygh, som kan fortelle at han gjentatte ganger forgjeves har forsøkt å sette i gang kulturseminarer for næringslivsfolk.

- Jeg fikk ideen til å lage utstillingen for sju år siden da jeg fikk et seniorstipend fra Forskningsrådet (daværende NAVF) , til et prosjekt der jeg blant annet skulle oppsummere en del historiske trekk ved faget og beskrive industridesign som et selvstendig fagområde. Jeg kom til at jeg ikke bare ville lage et skriftlig dokument, men for en gangs skyld visualisere gjennom konkrete eksempler. Utstillingen viser at det går an å lage suksessprodukter både ut ifra økonomiske og rent kvalitative kriterier, forteller Rygh. Utstillingen åpner 12. juni og vil senere trolig inngå som en del av de permanente samlingene ved Henie-Onstad Kunstsenter.