13-månederskalenderen «International Fixed Calender» deler inn året i 13 måneder på fire uker hver. Det gir en ekstra dag som markeres som «Year Day». Dermed faller alle datoer samme dag år etter år, og alle måneder er like lange.

Hvorfor bruker vi ikke denne kalenderen med 13 måneder?

Spør en forsker:

De fleste tar inndeling av året i 12 måneder for gitt, men måneden er egentlig en ulogisk størrelse. Så hvorfor har den ikke blitt erstattet av 13-månederskalenderen, som er mye mer rasjonell?

19.7 2017 04:00

Lengden på månedene kan være vanskelig å holde styr på og krever huskeregler som å telle knoker: Du starter på knokene på den ene hånden og fortsetter på den andre helt til du når desember. Knokene representerer de lange månedene på 31 dager, mens mellomrommene er de korte månedene på 30 dager. Blant annet februar, som bare har 28 dager, men 29 i skuddår.

Det er nok å holde orden på. Det synes Caroline Larsen, som er en av våre lesere. I en Freakonomics-podcast hørte hun om 13-månederskalenderen, som amerikanske bedrifter allerede på 1920-tallet forsøkte å få alle til å bruke.

– Som ordensmenneske må jeg si at den gir mye mer mening enn den vi har i dag. Det er helt sikkert noen som vil hisse opp seg over det, men vi overlevde innføringen av sommertid, svenskene lærte seg å kjøre på høyre side, og det ville ikke være første gang vi gjør om kalendersystemet. Så hvorfor fikk aldri 13-månederskalenderen innpass?, spør hun.

Måneden er «en dårlig vane»

Caroline Larsen er ikke den eneste som har uttrykt skepsis overfor vårt nåværende kalendersystem. Et argument mot årets 12-månederskalender ble fremført allerede i 1927 i magasinet Outlook:

– En måned er en totalt irrasjonell måte å dele opp tid på. Den har ingen relasjon til noe i astronomi eller menneskelig erfaring. Det er en upresis, varierende tidsmåling, som er en konstant irritasjon i næringslivet og en misvisende enhet i vitenskap. Den har ikke noen religiøs betydning. En måned er bare en dårlig vane.

Det var nok ikke tilfeldig at kritikken kom i samme tiår som den såkalte International Fixed Calender var aktuell. Det er den kalenderen Caroline Larsen henviser til i spørsmålet sitt.

13-månederskalender ble populær hos Kodak

International Fixed Calender deler inn året i 13 måneder som hver utgjøres av fire uker – altså 28 dager. En dag på slutten av året blir til overs – for året har fortsatt 365 dager – og denne betegnes «Year Day». Årets nye 13. måned innføres mellom juni og juli og får navnet «sol».

13-månederskalenderen ble funnet opp av Moses Cotsworth, som var rådgiver på den nordøstlige togbanen i USA og grundig lei av ulike månedslønninger på grunn av varierende lengde på månedene.

Moses Cotsworths kalender ble raskt populær blant næringslivsfolk. Særlig formannen for kameragiganten Kodak, George Eastman. Den fungerte så godt at Kodak brukte den helt til 1989.

Dansk kalender endret under eneveldet

International Fixed Calender er en veldig logisk måte å dele inn tiden på. Så hvorfor holder vi likevel fast i tolv asymmetriske måneder?

Vi ringer Poul Duedahl, som er førsteamanuensis ved Aalborg universitet i Danmark, for å få svar. Han har det siste året forsket på tid og er forfatter på boken «Gudhjemtid» som er den første i Aarhus Universitetsforlags nye serie «100 danmarkshistorier» som kommer ut i september.

Poul Duedahl er enig i at 13-månederskalenderen er logisk. Likevel er han ikke overrasket over at den aldri fikk innpass.

– Det krever en sterk sentralmakt å endre tidsoppfattelser. Det er ikke nok at ett firma eller ett menneske påstår at en annen kalenderform er smartere. Slik fungerer det ikke ute i en virkelighet der kirker og menigmann feirer begivenheter på velkjente datoer, sier han.

Det er likevel ikke umulig, og det finnes ifølge Poul Duedahl eksempler på kalenderreformer for hele samfunnet.

– Under eneveldet i Danmark omkring år 1700 gjennomførte man en kalenderreform og skiftet til den gregorianske kalenderen. Men det var bare mulig fordi det ikke var demokrati. Og man finner likevel eksempler på at bønder ute på landet fulgte den velkjente kalenderen i flere tiår senere selv om det var forbudt. Det ble rett og slett rot tidsregningen, og de kunne ikke finne ut når de skulle så eller høste, forteller han.

Rasjonell kalender etter den franske revolusjon

13-månederskalenderen er ikke den eneste rasjonelle kalenderen som har blitt forsøkt innført, forteller Duedahl:

– Den kanskje mest rasjonelle kalenderen noensinne ble innført etter den franske revolusjon. Man ville droppe alt som hadde med religiøse helligdager å gjøre og innføre en «ren» kalender. Årstallene startet forfra, og den nye tidsregningens første måned startet 22. september 1792 da den franske republikken ble utropt. 

– Årets måneder ble delt inn i uker på 10 dager og 10 timer, med 100 minutter som igjen var 100 sekunder lange. Man malte om alle offentlige klokker. 

Kalenderen holdt i tolv år.

– Arbeiderne hadde bare fri hver 10. dag i stedet for hver 7., og embetsmenn hadde problemer med å finne ut når begivenheter fant sted i utlandet. Så det oppsto store protester blant både makthavere og befolkning. Mange gikk tilbake til den opprinnelige kalenderen, og til slutt måtte Napoleon Bonaparte gi etter, sier Duedahl.

Han fortsetter:


Etter den franske revolusjon ble det innført en ikke-religiøs kalender basert på titallssystemet. Kalenderen holdt i 13 år før befolkningens misnøye ble for stor. (Foto: Oleg Golovnev / Shutterstock / NTB scanpix)

– Den franske revolusjonskalenderen er et godt eksempel på at man kan tenke ut et rasjonelt kalendersystem, men i det virkelige livet er det ikke nok. Da man forsøkte å innføre den igjen i 1871, holdt den bare i 18 dager. Kodak hadde selvfølgelig samme problem med 13-månederskalenderen. Den overlevde forbausende lenge internt, men det har vært vanskelig å tilpasse den til samfunnet. 

Tid er politisk

Dagens tidsregning er nesten universell. Selv land som Kina, som også har en månekalender, bruker den gregorianske kalenderen med 365 dager fordelt på 12 måneder. Det er kirkens og kolonialismens fortjeneste, forteller Poul Duedahl.

– Dagens kalender er kirkens måte å dele opp tiden på. Den er ikke smart i seg selv, men det er veldig smart at alle er enige om å følge den. Den er realistisk fordi den er universell. Det er faktisk en av de positive tingene som har kommet ut av at kolonitiden: Den vestlige verden kunne innføre kalenderen sin overalt uten problemer, sier han.

Tid er nemlig først og fremst politisk.

– De fleste tenker på inndelingen av tid i for eksempel måneder eller tidssoner som noe som er gitt. Men dagens systemer eksisterer bare fordi noen har bestemt at det skal være slik. Og det vil antagelig alltid være noen som får nye ideer til andre kalendere, men det er helt urealistisk å gjennomføre dem, avslutter Duedahl.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Den positivistiske kalenderen

Den franske filosofen August Comte foreslo allerede i 1849 en 13-månederskalender som han kalte positivistkalenderen.

Han kalte opp månedene etter sine forbilder: Moses, Homer, Aristoteles, Arkimedes og Cæsar.

Det er uvisst om Moses Cotsworth, som fant opp International Fixed Calender, var kjent med positivistkalenderen.

Kilde: «The positivist calendar» av August Comte

Den gregorianske kalenderen

Det er vanskelig å lage en kalender som dekker et år, siden det er på 365,24 døgn. Problemet ble løst i 1582, da pave Gregor XIII innførte den gregorianske kalenderen.

I Danmark ble den gregorianske kalenderen, som vi også bruker i dag, innført 1. mars 1700.

Siden den julianske kalenderen var upresis, hoppet kalenderen over elleve dager da den ble innført. Mange bønder klaget over dette, fordi de mente at dagene hadde blitt stjålet fra dem.

Kilde: Den Store Danske og Poul Duedahl