Folk på Påskeøya laget disse enorme statuene mellom år 1250 og 1500.

Hvorfor døde urbefolkningen på Påskeøya nesten ut?

De ødela i hvert fall ikke for seg selv gjennom rovdrift på naturen, hevder forskere.

8.2 2015 05:00

Påskeøya, Rapa Nui, en bitteliten øy i Stillehavet. Øya med de enorme statuene skjuler mange mysterier om folket som bodde der. Det fascinerte blant andre den norske oppdageren Thor Heyerdahl, som hadde sine teorier om hvor folket kom fra.

Europeere eller økologi?

Det er fortsatt mye vi ikke vet om livet på øya før europeerne kom i 1722. Da hadde det allerede bodd folk der i om lag 500 år.

Den tidlige befolkningen døde nesten ut like etter, men skyldtes det forhold før eller etter at europeerne kom? Mange ulike teorier har blitt framsatt.

Noen forskere mener det var europeernes skyld: de brakte med seg sykdommer som kopper og syfilis.

Andre tror folket ødela seg selv, gjennom krig, politiske konflikter, eller for intensiv bruk av de begrensede naturressursene. Det har blitt hevdet at de hogget ned alle trærne, at jorda ble ødelagt og at de sultet i hjel.

Flyttet til fruktbar jord

Men nye funn tyder på at det var mat å finne noen steder på øya.

Menneskene på Påskeøya dyrket jorda, og levde av blant annet søtpoteter, knollen yam, og taro, en tropisk urt som spises som potet. De var med andre ord avhengige av fruktbar jord og passe mengder nedbør.

Været er en sannsynlig årsak til endringer i befolkningen før europeerne kom, tror en internasjonal gruppe forskere. For til tross for størrelsen på øya, er det store værvariasjoner der.

– Ikke kollaps

Tørke og regn gjorde at de måtte flytte fra noen områder. I andre områder på øya var forholdene derimot gode for jordbruk.

Den totale matproduksjonen på øya gikk kanskje ned som følge av flyttingen. Men det var neppe en katastrofe for samfunnet. Det blir feil å si at samfunnet kollapset før europeerne kom, mener forskerne. For mens noen områder ble forlatt, tyder funnene på at kulturen blomstret i andre områder.

Menneskene tilpasset seg rett og slett variasjonene i været.

Spydspisser gir hint

For å komme fram til denne konklusjonen, har forskerne analysert spydspisser laget av obsidian, vulkansk glass, fra særlig tre bosettinger. Analysene avslørte når redskapene var i bruk.

De har satt redskapene i sammenheng med værforholdene på den vesle øya i Stillehavet.

Ett av stedene var tørt, et annet regntungt og ufruktbart. Mens det tredje stedet hadde fruktbar jord og passe mengder nedbør.

Forekomsten av spydspisser fra ulike perioder faller sammen med de forskjellige værforholdene.

Det tørreste og det fuktigste stedet var halvparten så mye brukt da europeerne kom i 1722, som 100 år tidligere. Men det gunstige området nord på øya var fortsatt ganske mye brukt på 1800-tallet.

Mulig kamp om maten

Forskerne gir ingen klare svar på hvorfor urbefolkningen på Påskeøya nesten døde ut.

Dersom befolkningen måtte gi opp å dyrke jorda i noen områder, og ikke klarte å øke matproduksjonen tilsvarende i andre områder, kan det ha blitt kamp om maten. Det kan igjen ha ført til konflikter og krig. Men det sørget altså ikke for at befolkningen på øya ble utryddet før europeerne kom.

Om dette betyr at det var europeerne som nesten tok knekken på folket, tar ikke forskerne stilling til. Men de peker på at sivilisasjonen var høyst levende på noen områder av øya selv lenge etter at europeerne kom.

Uansett tyder funnene på at historien er langt mer kompleks enn man har trodd.

Referanse:

Christopher M. Stevenson, m.fl.: Variation in Rapa Nui (Easter Island) land use indicates production and population peaks prior to European contact. Proceedings of the National Academy of Sciences, 27. januar 2015. Sammendrag.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Saker fra våre eiere

Norges Handelshøyskole

Dersom en ansatt får en bonus ut ifra flaks og ikke ferdigheter, er det urettferdig, mener nordmenn. Amerikanerne synes det er helt greit.

Universitetet i Oslo

Appen skal gi helsepersonell rask tilgang på oppdaterte retningslinjer for behandling. 

Høgskolen i Oslo og Akershus

Mange demente har lite muskler, mindre bevegelighet og dårlig kondisjon. Forskere etterlyser tilrettelagte treningsprogram.

Saker fra våre eiere

NTNU

Verden spiser mer og mer sushi. Bare i Norge er forbruket tredoblet på ti år. Men den største delikatessen er i fare.

Senter for internasjonalisering av utdanning

Synet på barn, lek og læring varierer sterkt mellom ulike land i Europa. Dette påvirker hverdagen til de ansatte i norske barnehager.

Høgskulen på Vestlandet

Ein ny studie tyder på at du faktisk kan velja å oversjå dei skrikande musklane dine.

Kronikk:

– Vi forventer at antall terrorangrep i Europa vil holde seg der de er eller kanskje øke litt, sa sjef for Etterretningstjenesten, Morten Haga Lunde, til NRK. Men hvorfor angriper IS egentlig europeiske mål?

Alkohol dreper og skader og gir oss skallebank. Hvorfor er menneskets historie likevel full av fyll?

I NRKs Anno får vi blant annet se hvordan folk forsvarte Norge på 1500-tallet. Da hadde alle våpenføre menn plikt til å holde våpen og stille opp i leidangen dersom de ble utkommandert.

TV-serien Paradise Hotel er like mye såpeserie og situasjonskomedie som reality, mener medieforsker.