Snø og is fra a til å

Den språklige arven fra høyarktiske kulturer kan være nyttig, både når nye næringer gjør sitt inntog i Arktis, og for å sikre lokal kultur og identitet.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Professor Hans-Jørgen Wallin Weihe jobber for å sikre at både muntlige kilder foreviges og at skriftlige systematiseres.

Wallin Weihe, som er førsteamanuensis ved Institutt for sosialfag ved Universitetet i Stavanger, har samlet snø- og isterminologi fra urbefolkninger i arktiske strøk.

Resultatet er et språkverk på rundt 300 sider, Snø og is. Språkene inkluderer samisk (nord-, sør-, og lulesamisk) og en rekke inuitiske språk (grønlandsk, inuktitut, yupik, igloolik) i tillegg til engelsk, norsk, svensk og dansk.

Behov for spesialisert språk

Materialet er samlet inn fra muntlige kilder og tidligere utgitte skriftlige kilder. Samlingen viser behovet for spesialisert språk for mennesker som lever under svært varierende forhold.

- Ordene jeg har tatt med, illustrerer den rike terminologien og de presise definisjonene som finnes i de høyarktiske områdene. I inuitiske språk kan for eksempel et substantiv ha over 280 identifiserbare former og et verb over 1000 former, sier Wallin Weihe.

Han legger til at jo mer mennesker lever utendørs, desto mer nøyaktig terminologi trenger de for å forholde seg til naturen.

- Den rike terminologien for is og snø illustrerer hvor viktig det har vært å forholde seg til miljøet for å sikre menneskelig overlevelse, fortsetter han, og understreker at prosjektet i første rekke er en kulturkartlegging mer enn et tradisjonelt språklig arbeid.

Muntlige kilder står sterkt

Felles for de høyarktiske kulturene er at de muntlige kildene står sterkt. Wallin Weihe forteller at hensikten med arbeidet er å ta vare på muntlige kilder i en tid med store endringer.

Forskningsprosjektet er utført i kontakt med en rekke arktiske forskere, og er ett av flere prosjekter i arktiske strøk som fokuserer på å sikre den muntlige kulturarven. I det inuitiske området har samarbeidet og kontakten med Igloolik Research Center vært spesielt viktig, opplyser Wallin Weihe.

- Det er en økende erkjennelse at for å drive med aktivitet i disse områdene, trenger vi kunnskap for å se de miljømessige endringene og forstå tiden vi lever i.

- Det er i dag en økende bevissthet om verdien av å ta vare på muntlige kilder og supplere den vitenskapelige forskningen med tradisjonskunnskap fra de menneskene som lever i arktiske områder, sier Wallin Weihe.

Språk viktig for jakt

Språket om is og snø sier mye om lokal tilpasning under varierende forhold. Det kan dreie seg om ulike sprekkdannelser i is, beskrivelse av skavler, dyrebevegelser og spor.

- Alt dette er viktig både for selve jakten, for å overleve under ekstreme klimatiske forhold, for å navigere og ikke minst for å lese miljømessige forandringer.

Porfessoren opplyser at fangstøkonomien fortsatt står sentralt, til tross for at nye næringer har kommet til.

- Dessuten er denne typen økonomi og kunnskap viktig for identitet og for å bevare lokal kultur, mener han.

- Mange ord og uttrykk har gått tapt ettersom reindrift og jakt på sel og rein har endret seg. Terminologien varierer også fra sted til sted, avhengig av naturressurser og isforhold.

- Det spesialiserte språket illustrerer de ulike kulturenes jakt- og livsformer. I noen områder foregår for eksempel reinjakten eller reindrift i skogsområder. I andre foregår den på tundraen og i høyfjellsområder uten skog.

Store forandringer

Arktis preges stadig mer av en ny type økonomi, et nytt kommunikasjonsmønster og natur- og miljømessige forandringer.

Også menneskesamfunnene er forandret. Wallin Weihe peker på at en ny organisering av livet og forståelsen av virkeligheten har brakt mange mennesker i Arktis inn i en eksistensiell krise.

- En av de viktigste forandringene har vært overgangen til fast bosetning med tilgang til offentlige tjenester. I det nordlige Canada, i det selvstendige inuitiske området Nunavut, er denne utviklingen ganske ny og forandringene svært store.

Tradisjonell kunnskap i fare

Folk har det lettere kommunikasjonsmessig, men har fått mange nye utfordringer.

- Det har ført til at mye tradisjonell kunnskap står i fare for å gå tapt, og det drives derfor et aktivt arbeid for å bevare slik kunnskap, sier professoren ved UiS.

Han er overbevist om at tradisjonskunnskap vil bli stadig viktigere.

- Den vil vise seg viktig når det gjelder det å kunne forholde seg til det arktiske miljøet, å bevare inuitisk kultur og ikke minst å kunne supplere vitenskapelig kunnskap på en rekke områder.

- Ikke minst vil det siste være viktig for å kunne forstå de store miljømessige forandringene som skjer i Arktis, sier Hans-Jørgen Wallin Weihe.

Powered by Labrador CMS