De lokale boforholdene til mange forskjellige urfolk skal undersøkes og sammenlignes. Ved Universitetet i Tromsø vil forskere hovedsaklig fokusere på fortidens boforhold blant samene.

- Det er mange bemerkelsesverdige likheter i måten urfolkene i det sirkumpolare Arktis organiserte sine hjem på. En fellesnevner er at mange tok, og fortsatt tar hensyn til mobilitet og fleksibilitet selv om de tar i bruk moderne materialer. Det vi spør oss, er hvorfor slike likheter forekommer, påpeker arkeologiprofessor Bjørnar Olsen.

Olsen kommer til å spille en ledende rolle i prosjektet, og understreker at det er viktig å fjerne seg fra det stereotypiske bilde av samisk bosetning.

- Den samiske boformen har variert med områdene og gjennom tidene. Samene har også levd i samspill med andre folkegrupper. For å se hvordan de har tilpasset boforholdene sine, må vi se ett tusen til to tusen år bak i tid. Slik kan vi unngå generalisering og få frem dynamikken i samenes levemønster, sier han.

Husrom og hjerterom

De nordlige urfolkene har vært eksepsjonelt dyktige til å tilpasse kulturen sin til skiftende tider, ifølge forskere ved Senter for samiske studier.

De mener at det ikke er et kulturtap at samene ikke lenger bor i telt, men at det finnes mange forsvunnede håndverkstradisjoner blant urfolk som kan bli gjenoppdaget i dette prosjektet.

Forskerne understreker at organisering av rom i en bolig er mer enn praktiske boløsninger. De forteller også mye om hva som er viktig for menneskene som bebor dem. Religiøse og sosiale konvensjoner spilte eksempelvis en betydelig rolle i utformingen av gamle samiske bosetninger.

Internasjonalt prosjekt

Senter for samiske studier ved Universitetet i Tromsø vil lede det internasjonale prosjektet, støttet av The European Science Foundation (ESF).

Prosjektet BOREAS: Home, Hearth and Household in the Circumpolar North er det største av syv ESF - utvalgte prosjekter, som omhandler humaniora og samfunnsvitenskapelig forskning i Arktis.

- Jeg vil gjerne si at Universitetet er i lykkelige omstendigheter. Vi er stolte og glade for at vi i krass internasjonal konkurranse har fått anledning til å drive dette prosjektet frem, forteller lederen ved Senter for samiske studier, Else Grete Broderstad.

Halvparten av midlene for prosjektet kommer fra Norges forskningsråd. Resten er bidrag fra deltagernasjonene i det sirkumpolare samarbeidet.

Internasjonal satsing

Tretti forskere fra blant annet Sverige, Canada, USA, Finland og Russland skal samarbeide med forskere fra Senter for samiske studier.

Det treårige prosjektet vil trekke paralleller mellom nåtid og fortid, gjennom forskning innenfor sosialantropologi, arkeologi og historie.

I løpet av disse tre årene vil senteret også arrangere et internasjonalt seminar for forskere involvert i alle de syv ESF-støttede prosjektene. BOREAS-prosjektet ledes av professor David Anderson ved Senter for samiske studier.

- The European Sciece Foundation anerkjenner med dette betydningen av kunnskapen om hva som oppleves som viktig for urfolkene i sirkumpolare områder, sier Anderson.

Mennesker i nordområdesatsing

BOREAS -prosjektet sammenfaller godt med regjeringens nordområdesatsing.

- Det er ikke bare realfaglige og økonomiske hensyn som må tas i den nye nordområdesatsingen. Nordområdene er ikke bare olje og gass.

Samfunnsvitenskapelig og humanistisk forskning må til for å skape en forståelse for hvordan denne satsingen kan påvirke menneskene som bor her, forteller Else Grete Broderstad.

Både det samfunnsvitenskapelige- og det humanistiske fakultetet ved Universitetet i Tromsø har nordområdene som sitt primære forskningsmål. Likevel er forskere ved Senter for samiske studier enige i at dette prosjektet er en gigantisk satsing i denne sammenheng.

Home, Hearth, and Household in the Circumpolar North