Krigen i Syria angår oss på en helt annen måte enn «de valgfrie militære eventyrene» i Kosovo, Afghanistan, Irak og Libya, mener Midtøsten-forskeren Cecilie Hellestveit, som i disse dager kommer med boken «Syria – En stor krig i en liten verden».

Midtøsten-forsker hardt ut mot norsk Syria-politikk

Norge er med sin Syria-politikk på ville veier i forhold til folkeretten, mener en av Norges fremste Midtøsten-kjennere. Nå har Cecilie Hellestveit skrevet bok om den snart seks år lange krigen.

11.1 2017 10:25

Da den norske regjeringen i mars 2012 anerkjente den såkalte Nasjonalkoalisjonen som «rette representant for det syriske folk», skvatt folkerettsjuristen Hellestveit i stolen.

– Da jeg skjønte at Norge hadde gjort dette, så visste jeg ikke helt hvem jeg skulle ringe og rope høyt «Hva i huleste er det dere holder på med». Norge anerkjente en opposisjon som står med våpen i hånd og slåss mot et regime som vi fortsatt anerkjenner, konstaterer hun.

Anerkjennelsen var en klar inngripen i en suveren stats indre anliggender, en tilsidesettelse av FN-pakten og en åpen invitasjon til andre land om å ta seg til rette der de måtte ønske, mener Hellestveit.

Risikabelt prosjekt

Og mens Russland er på folkerettslig trygg grunn når de kommer Assad-regimet til unnsetning, er Norge og vestlige land på kant med folkeretten. Det er pinlig, mener Hellestveit. 

Norges beslutning om å delta i opptrening av syrisk milits, er også et folkerettslig risikabelt prosjekt og et utslag av «rævdilting», mener Hellestveit. Å velge ut hvem man skal trene opp, er en utfordring. Hvor lenge militssoldatene vil være lojale, er et åpent spørsmål i et land der det i løpet av krigens tre første år ble etablert over 5.500 ulike opprørsgrupper, lokale militser og militære råd, og der alliansene og målene til stadig skifter.

– De som kun er terrorister, skal være våre allierte i krigen motvaskeekte terrorister, konstaterer Hellestveit, som har liten tro på militære løsninger i Syria.

Flere konfliktlinjer

I boken «Syria – En stor krig i en liten verden» forsøker Hellestveit å trekke opp konfliktlinjene og tegne et bilde av de mest sentrale aktørene i krigen, som er langt flere og kanskje andre enn folk flest er klar over. 

– Dette er egentlig en stedfortrederkonflikt mellom Saudi-Arabia, Iran og Tyrkia, sier hun. 

Ved å støtte ulike opprørsgrupper kjemper det sunnimuslimske Saudi-Arabia mot sjiamuslimske Iran i Syria. Det er også en internt sunnimuslimsk konflikt mellom det mer sekulære Tyrkia og salafister støttet av Saudi-Arabia. Og det er en geopolitisk konflikt der NATO-landet Tyrkia står mot et russiskstøttet Iran. På toppen av dette kommer kurderkonflikten, påpeker Hellestveit.

– Alle land med kurdiske minoriteter i Midtøsten, har brukt nabostatenes utfordringer med kurderne til å presse dem og støttet kurdiske krefter i naboland i håp om å eksportere egne problemer, mener hun.

Forsterker brutaliteten

I boken reiser Hellestveit også spørsmål om hvilken rolle sosiale medier egentlig har spilt i krigen i Syria. Sosiale medier har helt klart vært et avgjørende instrument for å bevege opinionen både i og utenfor Syria, men har også fått fremmedkrigere til å strømme til Syria og medvirket til krigens barbari, mener hun. 

– Det som var ment å redde syrerne fra barbariet, har i stedet medvirket til å forsterke brutaliteten i konflikten, sier Cecilie Hellestveit.

Annonse

Emneord

Saker fra våre eiere

Høgskolen i Oslo og Akershus
Podcast:

Hvordan kan du forberede deg til framtidas arbeidsliv? I denne podcasten gir to eksperter sine råd til både kommende og eksisterende arbeidstakere. 

Universitetet i Oslo

Rørsangere på Malta har kjapt tilpasset seg et varmere klima og får flere unger. Dette er viktig for bevaring av naturområder også i Norge, sier Miljødirektoratet.

Nasjonalforeningen for folkehelsen

Tidligere har det vært vanskelig å vite hvem som er i faresonen for akutt hjerteinfarkt. Nå kan blodprøver gi svaret på kort tid. 

Saker fra våre eiere

Høgskolen i Oslo og Akershus

Er 0,999… med uendelig mange desimaler mindre enn 1 eller lik 1? Både folk flest og lærerstudenter svarer typisk det samme.

Universitetet i Oslo

Behandlingen er direkte rettet mot å redusere selvskading og selvmordstanker. Og den gir gode resultater.

Universitetet i Oslo

For noen barn er det ekstra krevende med rop og skrik i skolegården, bøker som smelles igjen og stolbein som skraper mot gulvet.

Forskeren forteller:

Når ungdom presses til å drive med idrett, og voksne bestemmer hvordan de skal gjør det, da blir idrettsungdom lei. Men du kan unngå at barna dine mistrives, blir stresset og presterer dårlig på sikt.

Dinosaurenes historie må skrives om, sier britiske forskere etter en ny enorm analyse. Det vil uten tvil ryste fagfolk verden over, men hvis forskerne har rett, løser de flere uløste gåter.