Krigen i Syria angår oss på en helt annen måte enn «de valgfrie militære eventyrene» i Kosovo, Afghanistan, Irak og Libya, mener Midtøsten-forskeren Cecilie Hellestveit, som i disse dager kommer med boken «Syria – En stor krig i en liten verden».

Midtøsten-forsker hardt ut mot norsk Syria-politikk

Norge er med sin Syria-politikk på ville veier i forhold til folkeretten, mener en av Norges fremste Midtøsten-kjennere. Nå har Cecilie Hellestveit skrevet bok om den snart seks år lange krigen.

11.1 2017 10:25

Da den norske regjeringen i mars 2012 anerkjente den såkalte Nasjonalkoalisjonen som «rette representant for det syriske folk», skvatt folkerettsjuristen Hellestveit i stolen.

– Da jeg skjønte at Norge hadde gjort dette, så visste jeg ikke helt hvem jeg skulle ringe og rope høyt «Hva i huleste er det dere holder på med». Norge anerkjente en opposisjon som står med våpen i hånd og slåss mot et regime som vi fortsatt anerkjenner, konstaterer hun.

Anerkjennelsen var en klar inngripen i en suveren stats indre anliggender, en tilsidesettelse av FN-pakten og en åpen invitasjon til andre land om å ta seg til rette der de måtte ønske, mener Hellestveit.

Risikabelt prosjekt

Og mens Russland er på folkerettslig trygg grunn når de kommer Assad-regimet til unnsetning, er Norge og vestlige land på kant med folkeretten. Det er pinlig, mener Hellestveit. 

Norges beslutning om å delta i opptrening av syrisk milits, er også et folkerettslig risikabelt prosjekt og et utslag av «rævdilting», mener Hellestveit. Å velge ut hvem man skal trene opp, er en utfordring. Hvor lenge militssoldatene vil være lojale, er et åpent spørsmål i et land der det i løpet av krigens tre første år ble etablert over 5.500 ulike opprørsgrupper, lokale militser og militære råd, og der alliansene og målene til stadig skifter.

– De som kun er terrorister, skal være våre allierte i krigen motvaskeekte terrorister, konstaterer Hellestveit, som har liten tro på militære løsninger i Syria.

Flere konfliktlinjer

I boken «Syria – En stor krig i en liten verden» forsøker Hellestveit å trekke opp konfliktlinjene og tegne et bilde av de mest sentrale aktørene i krigen, som er langt flere og kanskje andre enn folk flest er klar over. 

– Dette er egentlig en stedfortrederkonflikt mellom Saudi-Arabia, Iran og Tyrkia, sier hun. 

Ved å støtte ulike opprørsgrupper kjemper det sunnimuslimske Saudi-Arabia mot sjiamuslimske Iran i Syria. Det er også en internt sunnimuslimsk konflikt mellom det mer sekulære Tyrkia og salafister støttet av Saudi-Arabia. Og det er en geopolitisk konflikt der NATO-landet Tyrkia står mot et russiskstøttet Iran. På toppen av dette kommer kurderkonflikten, påpeker Hellestveit.

– Alle land med kurdiske minoriteter i Midtøsten, har brukt nabostatenes utfordringer med kurderne til å presse dem og støttet kurdiske krefter i naboland i håp om å eksportere egne problemer, mener hun.

Forsterker brutaliteten

I boken reiser Hellestveit også spørsmål om hvilken rolle sosiale medier egentlig har spilt i krigen i Syria. Sosiale medier har helt klart vært et avgjørende instrument for å bevege opinionen både i og utenfor Syria, men har også fått fremmedkrigere til å strømme til Syria og medvirket til krigens barbari, mener hun. 

– Det som var ment å redde syrerne fra barbariet, har i stedet medvirket til å forsterke brutaliteten i konflikten, sier Cecilie Hellestveit.

Annonse

Emneord

Saker fra våre eiere

NTNU

Hvis det er for lite av kjøtt, melk eller egg på gravides matfat, øker sjansen for å få i seg for lite B12. Da er det også større sjanse for å føde for tidlig, viser ny forskning.

Norges Handelshøyskole

Dersom en ansatt får en bonus ut ifra flaks og ikke ferdigheter, er det urettferdig, mener nordmenn. Amerikanerne synes det er helt greit.

Universitetet i Oslo

Appen skal gi helsepersonell rask tilgang på oppdaterte retningslinjer for behandling. 

Saker fra våre eiere

Høgskolen i Oslo og Akershus

Mange demente har lite muskler, mindre bevegelighet og dårlig kondisjon. Forskere etterlyser tilrettelagte treningsprogram.

NTNU

Verden spiser mer og mer sushi. Bare i Norge er forbruket tredoblet på ti år. Men den største delikatessen er i fare.

Senter for internasjonalisering av utdanning

Synet på barn, lek og læring varierer sterkt mellom ulike land i Europa. Dette påvirker hverdagen til de ansatte i norske barnehager.

Kronikk:

– Vi forventer at antall terrorangrep i Europa vil holde seg der de er eller kanskje øke litt, sa sjef for Etterretningstjenesten, Morten Haga Lunde, til NRK. Men hvorfor angriper IS egentlig europeiske mål?

Alkohol dreper og skader og gir oss skallebank. Hvorfor er menneskets historie likevel full av fyll?

Borgerkrigen i Syria fikk skylden for den digre sand- og støvskyen av flere forskjellige medier. En amerikansk forskergruppe mener den har en mer naturlig årsak.

Podcast:

Verdensledere er konstant urolig for hva Trump skulle komme til å buse ut med på Twitter. Hva kan de politiske konsekvensene bli? Og vil Twitter overleve Trump?