- Aksjene røper krigens pris

-Politikere undervurderer ofte krigens kostnader, sier Gerard Schneider. Han mener aksjemarkedet er en mer treffsikker og pålitelig indikator for fremtidige forløp i internasjonale konflikter.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Krigen mot Irak har intensivert debatten om de sosiale og økonomiske konsekvensene av krig.

Det har for eksempel blitt hevdet at krigen er økonomisk motivert fra USAs side, for å oppnå økt innflytelse over oljeressursene i Midtøsten. Kan krig lønne seg?

Mangler dokumentasjon

Problemet med debatten er at det nesten ikke finnes noen pålitelige tall for viktige økonomiske aktiviteter i samfunn som preges av krig.

- Det gjør det enkelt for både tilhengere og motstandere av krig å underdrive eller overdrive krigens kostnader, mener Gerald Schneider.

På onsdag holdt han seminar om aksjemarkedets reaksjoner på væpnet konflikt, ved Institutt for fredsforskning i Oslo (PRIO).

Schneider er professor i statsvitenskap ved University of Konstanz, i Tyskland.

Skaper konflikter profitt?

Marxistiske teorier sier at den kapitalistiske delen av verden tjener på storkrig - konflikter skaper profitt. Herunder finner vi teorien om imperialisme, og en argumentasjon som ligner mye på den som kommer fra anti-globaliseringsbevegelsen i dag: Kapitalismen oppfattes som en destabiliserende kraft.

På den andre siden har vi realismen (staten som den viktigste aktøren på verdensscenen) og liberalismen (både statlige og ikke-statlige aktører er viktige) som har spekulert mer på årsaksforholdet i motsatt retning; fra handel til konflikt.

Ifølge både realismen og liberalismen, som er de to ledende paradigmene innen forskning på internasjonale relasjoner, hevdes det at økonomisk utveksling vil lide under krigføring.

Kommersiell liberalisme mener handel skaper fred, men ingen har innenfor denne teorien gått inn og studert hvorvidt årsaksforholdet går begge veier; altså om krig er dårlig og fred er bra for økonomien.

Første studien

Det finnes altså ikke noe god empirisk dekning for teorien om at krig skader handelen, og kontroversen om de økonomiske konsekvensene av krig er ikke over.

For eksempel viet Journal of Peace Research, som er den fremste journalen på sitt felt og utgis av norske PRIO, en spesialutgave til temaet. Det er i denne debatten Schneider kommer inn.

Sammen med kollegaen Vera E. Tröger har han studert hva slags virkning tre politiske utviklinger inne tre prominente krigsregioner hadde på fire markedsindikatorer; CAC (Paris), DAX (Frankfurt), Dow Jones (New York), og FTSE (London) fra 1900 til 2000.

Dette er den første studien som faktisk setter tall på krigens virkning på økonomien, i det den gjør en systematisk gjennomgang av krigens virkning på aksjemarkedet.

Israel, Irak og Jugoslavia

"Hva tjener USA på krigen i Irak?"

Forskerne har sett både på hendelser som har økt konfliktene, og på hendelser som har gjort konfliktene mindre, mellom israelere og palestinere, mellom FN og noen av medlemsstatene og Irak etter invasjonen i Kuwait, og i krigene som ble utkjempet i det tidligere Jugoslavia.

Hovedkonklusjonen er, i tråd med den liberale fredsteorien, at politiske konflikter og hendelser som øker konfliktnivået skader den gjennomsnittlige økonomiske aktøren.

- Det viktigste poenget er at i en global økonomi, vil virkningene av krigen kunne merkes over alt, sier Schneider.

Dette rimer imidlertid dårlig med den tilsynelatende likegyldigheten eller til og med gleden internasjonale markeder noen ganger reagerer med når konflikter eskalerer.

Så langt har det manglet en teoretisk forklaring på hvorfor vi kan observere både positive og negative reaksjoner fra aksjemarkedet på politiske trekk som eskalerer eller demper konflikten i en krig eller diplomatisk krise.

Forbedret versjon

For å gjøre rede for disse unntakene fra regelen, har Schneider laget det han kaller en forbedret versjon av kommersiell liberalisme.

Kommersiell liberalisme legger vekt på hvordan gjensidig økonomisk avhengighet og samarbeid mellom nasjoner former staters oppførsel. Kort sagt er teorien at krig ikke skjer, fordi det er dårlig for økonomien. Frie markedskrefter skaper samarbeid på tvers av landegrenser, mener teoriens tilhengere.

Hypotesen er altså at internasjonale markeder er sensitive overfor internasjonale hendelser, og at økonomiske aktører avskyr krig fordi dette truer gjensidig profitabel utveksling. Som følge av teorien burde markeder øyeblikkelig sanksjonere økonomiske konflikter, gjennom en rask negativ respons.

Noen ganger gir krig oppgang

Forventningen om en ensidig negativ effekt på aksjemarkedet når krigen bryter ut er problematisk. Selv om både eksport og import lider under økt fiendtlighet, kan for eksempel en skattefinansiert militærsektor tjene på konflikten. Våpenprodusenter kan naturlig nok øke sin fortjeneste i krigstider.

Det er heller ikke alle internasjonale kriser som har en like sterk virkning på aksjemarkedet. For eksempel var aksjehandlerne i Paris opptatt av Gulfkrigen, men ikke så mye av den palestinske konflikten eller borgerkrigene på Balkan.

Den eneste konflikten som hadde vedvarende virkning på Wall Street på 1990-tallet var overraskende nok ikke konfrontasjonen mellom Irak og FNs sikkerhetsråd, men konfrontasjonen mellom Israel og PLO.

En annen innvendig mot den naive kommersielle liberalismen er oppsvinget i aksjemarkedet som noen ganger følger av militær eskalering av en internasjonal krise.

FTSE reagerte for eksempel positivt på hendelser som økte konfliktnivået på Balkan, og straffet hendelser som gikk i retning av mer fredelige tilstander. Schneider har viet ganske stor oppmerksomhet til denne typen tilsynelatende kynisk oppførsel.

Unntak

I et aksjemarked som reagerer positivt på krigsutbrudd, løper aksjehandlerne ut for å kjøpe aksjer heller enn å sikre seg ved å investere i gull eller statsobligasjoner. Schneider mener slike tilfeller representerer unntaket heller enn regelen, og at de kan forklares gjennom de lett reviderte brillene til den kommersielle liberalisten.

Han mener den naive kommersielle liberalismen ikke tar høyde for at økonomiske aktører bygger opp konkurrerende forventninger til hvordan en internasjonal konflikt vil forløpe, og til muligheten for militær konfrontasjon.

- Markeder kan reagere positivt til visse voldelige episoder innen en krig, fordi episodene kan signalisere at det verste er over, eller at skaden ikke blir så stor som man tidligere har tenkt. Det internasjonale markedet evaluerer kostnadene av forskjellige konfliktscenarioer, sier Schneider.

Alvorlighetsgrad og forutsigbarhet

Hans analyse demonstrerer at konfliktens virkning på økonomien stort sett er avhengig av to faktorer: For det første er det avgjørende hvor alvorlig eller viktig den aktuelle hendelsen er, enten det handler om en eskalering av konflikten eller et fredsinitiativ. For det andre er det avgjørende hvorvidt aktørene er i stand til å forutse hendelsen.

En stor internasjonal diplomatisk krise skaper usikkerhet omkring de økonomiske kostnadene som kan tilskrives de forskjellige krigs- og fredsscenarioene. Dersom markedet forventer en lang krig, vil aksjehandlerne selge aksjene sine og søke tilflukt i mindre risikable alternativer.

En negativ kollektiv forventing til det kommende hendelsesforløpet vil altså redusere den oppsamlede verdien i aksjemarkedet, mens forventninger om en positiv utvikling vil øke aksjenes attraktivitet.

Når markedet er preget av usikkerhet blir det gjerne flyktig og ustabilt. Avgjørende trekk, enten de er militære eller ikke-militære, kan for eksempel gi løfte om en rask og relativt smertefri løsning på konflikten, og markedet vil reagere positivt.

-Bør være nyttig indikator

"Burde han ha lyttet mer til aksjemarkedet?"

Schneider mener at den kollektive reaksjonen fra internasjonale aksjehandlere bør være et nyttig signal til krigførende land om det forventede resultatet av en diplomatisk eller militær konflikt.

- Aksjemarkedet sier noe om hva folk forventer skal skje innen en spesiell konflikt. Den gjensidige avhengigheten mellom politikken og økonomien bør ønskes velkommen:

- Når politikerne er sensitive overfor markedets reaksjoner, kan dette være med på å hindre dumme politiske avgjørelser. Markedet kan kanskje ikke styre hendelser, men dersom markedet reagerer negativt, bør det være et tegn om at kostnadene kan komme til å bli store. Markedet kan fungere som en indikator, ett aggregat av forventninger, ikke som en demokratisk institusjon, sier Schneider.

- Til å forutsi hendelser er nok aksjemarkedet bedre enn det akademiske miljøet, hvor man har en tendens til å gå i én bestemt retning. Finansmarkedet har mange aktører og mange forskjellige syn, og kan være en bedre indikator enn analytikerne, sier også Ivar Strompdal, investeringsstrateg hos ABG Sundal Collier, som var innkalt som debattant til seminaret på PRIO.

- Jeg tror at politikere ganske ofte undervurderer krigens pris. Jeg vet ikke om de prøver å selge inn krigen som mindre enn de egentlig tror den vil bli, eller om de systematisk undervurderer kostnadene, sier Schneider.

Hvorfor flere borgerkriger?

Schneider beskriver seg selv som en tilhenger av globalisering.

- Jeg er nok en talsmann for globalisering, men ikke 100 prosent. Globalisering kan øke risikoen for konflikt i noen tilfeller, fortsetter han.

Han er opptatt av hvilke begrensninger som ligger på den kommersielle liberalismen - under hvilke forhold stemmer teorien, og under hvilke forhold stemmer den ikke?

Teorien vil for eksempel også tilsi at jo mer handel, jo mindre borgerkrig. Hvorfor har vi da sett flere borgerkriger det siste tiåret?

- I utviklingsland hvor det handles mer og gjøres flere investeringer, blir sannsynligheten for borgerkrig mindre. Det kan imidlertid oppstå problemer når land med en lukket økonomi, for eksempel Nord-Korea, åpner seg opp. Den økende handelen vil skape vinnere og tapere.

- Vi har statistisk bevis for at når lukkede land åpner seg opp, er det en økt risiko for borgerkrig i en viss periode. Globaliseringsprosessen kan være farlig, sier Schneider.

Skal mye til

"Gerald Schneider er tysk professor i statsvitenskap."

Det skal ganske mye til før krigshendelser har vedvarende virkning på aksjemarkedet. For eksempel har begivenhetene den 11. september 2001 hatt noen negative konsekvenser, men langt fra så alvorlige som man forventet i starten.

- I dag blir virkningen av 11. september på markedet knapt nevnt. Det er andre krefter i markedet som er viktigere, selv om det rapporteres om hendelser i Irak hver dag. Markedet bryr seg ikke - det er ikke viktig nok, sier Ivar Strompdal, investeringsstrateg hos ABG Sundal Collier.

Han mener generelt sett at det er svært vanskelig for aksjemarkedet å tjene penger på alvorlige internasjonale konflikter, nettopp fordi det er vanskelig å forutsi hva som vil komme til å skje.

- Ut fra aksjemarkedet er det for tidlig å si om krigen i Irak blir en forlenget krig, som Vietnamkrigen, sier Strompdal.

- Når det gjelder konflikten i Irak mener jeg at politikerne ikke har vært oppmerksomme nok på hva markedet har fortalt. Markedet gikk faktisk ned i lengre tid, men fikk en kort oppgang når krigen startet, sier Schneider.

Lenker:

Hjemmeside: Gerald Schneider
International Peace Reseach Institute: PRIO
Schneider & Tröger (PDF): War and the World Economy: Stock Market Reactions to International Conflicts, 1990-2000

Powered by Labrador CMS