Saken er produsert og finansiert av Oslo universitetssykehus - Les mer
Musikkterapeutene erfarer at det finnes få tilbud om ikke-medikamentell lindring ved bivirkninger av cellegift til aldersgruppen barn og unge. Musikkterapien blir dermed et supplement til medisinsk behandling av bivirkningene. (Foto: Microstock)

Musikk skal hjelpe barn som blir kvalme av cellegift

Barn og tenåringer som får cellegiftbehandling må ofte ta ekstra medisiner for å dempe alle bivirkningene. Men hva om musikk kan gjøre samme nytten? 

30.11 2014 05:00

Barn som får cellegift må leve med en rekke bivirkninger. Kvalme, oppkast, tretthet, smerte og nedsatt matlyst sliter på både små og store barn, og de må ofte bruke tilleggsmedisiner for å redusere kvalmen. 

Men kan musikk gjøre samme nytten? 

Musikkterapeuter ved Oslo universitetssykehus (OUS) har hatt gode erfaringer med musikkterapi ved andre diagnoser, og skal nå finne ut om musikk også kan hjelpe barn og tenåringer som har bivirkninger av cellegift. 

Selv om forskningsprosjektet bare er i startfasen, med foreløpig fire rekrutterte pasienter, så kan de allerede fortelle om positive resultater. 

Reduserer kvalme

– De innledende undersøkelsene ser lovende ut, forteller Stine C. F. Blichfeldt Ærø.

Resultatene fra pilotundersøkelsene fra 2007 og 2014 viser at musikkterapien virker etter hensikten og reduserer kvalme og smerte hos en del av deltakerne. I tillegg ga det dem et tiltrengt frirom fra sykdom og innleggelse. Ved måling umiddelbart før og etter at de fikk musikkterapi ble deltakernes kvalme og smerte redusert mellom 0-90 prosent. Virkningen varte mellem 30 minutter og 14 timer etter musikkterapisesjonene.

Musikkterapeutene erfarer at det finnes få tilbud om ikke-medikamentell lindring ved bivirkninger av cellegift til aldersgruppen barn og unge. Musikkterapien blir dermed et supplement til medisinsk behandling av bivirkningene.

Musikkterapi oversett 

Bivirkninger av cellegift behandles vanligvis medisinsk alene.

I en vitenskapelig oversiktsartikkel fra 2013 fremgår det at det er gjort få studier som har undersøkt effekten av ikke-medisinske behandlingsmetoder på cellegiftrelaterte bivirkninger hos barn og unge med kreft.

Dessverre tar ikke denne studien med studier av musikkterapi, til tross for at det er laget 11 studier med voksne kreftpasienter som har mottatt slik behandling. Disse viser blant annet reduksjon av kvalme og oppkast samt forbedring av livskvalitet. Disse resultatene harmonerer også med den øvrige omfattende internasjonale musikkterapiforskningen med pasienter, som blant annet er sammenfattet i fem systematiske Cochrane Reviews, hvorav ett med kreftpasienter.

Mindfulness og tankestrøm

Musikkterapi har vært i bruk på barneavdelingen ved OUS i mer enn 20 år. Nå skal det altså forskes.  

– I studien tar vi for oss lytting og visualisering som metode. Metoden vi benytter bygger på GIM-metoden (guided imagery and music). Vi bruker en noe endret utgave av metoden, spesielt tilpasset denne brukergruppen, sier Blichfeldt Ærø.

Forskerne har prøvd seg fram mot ungdom med musikklytting, men ønsker seg systematisk bruk av metoden.

– Vi skal arbeide med en todelt studie der barn på 7 til 12 år skal lytte til fire nye spesialdesignede musikkfortellinger. Dette er er en mindfulnessteknikk satt i system for barn. 12 til 17-åringene får ikke servert en historie, men får lytte til musikk som skal bidra til tankestrøm. Deltakerne skal ikke prestere noe, målet er at de skal få en god opplevelse som de kan hente fram senere, forklarer Blichfeldt Ærø.

Mer konkret handler musikkterapien om avspenning og guidet musikklytting og visualisering. Dette skal bidra til å trene hjernen i å holde på og fremkalle positive sanselige opplevelser. 

Blichfeldt Ærø forteller at de nå er i ferd med å inkludere pasienter i studien. Studien har både en testgruppe og en kontrollgruppe, og musikkterapeutene ved sykehusene skal totalt inkludere 68 deltakere til hver av gruppene.

Hvordan fungerer musikken?

Forskerne ønsker å finne ut hvilken betydning musikkterapien har for deltagernes behandlingsforløp. Spesifikt ønsker de å undersøke om musikkterapi anvendt systematisk under tre-fire cellegiftkurer kan redusere bivirkningene og slik bidra til at forbruket av kvalmestillende medisiner kan reduseres.

Videre ønsker forskerne å observere om bruk av musikkterapi kan øke deltakernes appetitt og dermed føre til vektøkning. Dessuten vil forskerne finne ut om terapien kan gi en opplevelse av sammenheng. I studien vil de også måle om deltakerne får økt antall hvite blodlegemer når de benytter musikkterapi.

På bakgrunn av tidligere forskningsarbeid er hypotesen at de to musikkintervensjonene gjennom avledning, reduksjon av angst og stimulering av blant annet nervesystemet vil redusere deltagernes kvalme, oppkast, tretthet, smerte, medisinforbruk og øke deres apetitt, opplevelse av sammenheng, antall hvite blodlegemer og gi vektøkning.

Pasientene som havner i kontrollgruppen får tilbud om musikkterapi etter å ha mottatt fem cellegiftkurer.

Nordisk samarbeid

Det er forsker og musikkterapeut lan Sanfi ved Aarhus Universitetshospital (AUH) som står bak studien. OUS er inkludert for å øke antallet deltagere, og for å styrke prosjektets forskningsmessige kvalitet og gjennomførbarhet. I tillegg søker gruppen fortsatt midler til å inkludere nok en avdeling.

Mens OUS har hatt erfaring med musikkterapi i flere år, har danskene begrenset klinisk erfaring med musikkterapi med barn på sykehus. Danmark har imidlertid mye og god klinisk erfaring med musikkterapi, særlig i psykiatrien. Forskningsgruppen forventer at prosjektet vil skape en nordisk synergieffekt med forbedret klinisk praksis i Danmark og Norge, der man implementerer tiltakene fra studien og utvikler felles nordiske evidensbaserte kliniske retningslinjer.

 

 

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Om prosjektet

Forskningsprosjektet består av to separate, men beslektede vitenskapelige RCT-studier. I studien benyttes både kvantitative og kvalitative metoder til å avdekke effekt og betydning av de to musikkterapiintervensjonene.

Effekten måles primært ved hjelp av spørreskjemaer samt opplysninger fra deltagernes pasientjournal. Musikkterapiens betydning avdekkes via intervjuer.

De spesialdesignede musikkfortellingene er forfattet, komponert og produsert av Ilan Sanfi til prosjektet. Musikken er inspilt av Aarhus Symfoniorkester og Randes Kammerorkester.

Kjernen i begge musikkterapiintervensjonene er avspenning og guidet musikklytting og visualisering, som brukes for å trene hjernen i å holde på og fremkalle positive sanselige opplevelser.

Emneord