Saken er produsert og finansiert av NTNU - Les mer
Kos deg i påsken. Men unngå å bli solbrent.

Slik unngår du hudkreft i påsken

Prisen for å bli brun i påsken trenger ikke bli så høy, bare du bruker hodet. Og mye solkrem. Vi gir deg rådene.

2.4 2015 05:01

Du skal kose deg i påskesola, men du trenger ikke å være uforsiktig samtidig. Å bli solbrent kan kanskje virke ufarlig, men det kan ta flere tiår før du ser konsekvensene av solstrålene.

De fleste vet nå at de bør beskytte seg mot sola i ferien, men ikke alle vet helt hvordan.

Ikke bare positivt

– Når de lyse dagene blir lengre og lengre etter en mørk vinter, og det begynner å spire og gro rundt oss, kan vi ikke annet enn tenke at sola er noe som bare er positivt og godt, sier overlege Brita Solveig Pukstad.

– Det gjør noe med både kropp og sinn å kjenne de varme, deilige strålene mot huden, og samtidig vite at disse strålene setter i gang viktig vitamin D-produksjon i huden som er så nødvendig for helsen vår, mener hun.

I tillegg smelter sola bort hudplager som eksem og psoriasis, og gløden og brunfargen i huden gjør at vi ser sunne og friske ut.

Pukstad er også førsteamanuensis ved Institutt for kreftforskning og molekylær medisin ved NTNU, og der får du et edruelig forhold til sola.

– UV-strålene fra sola har ikke bare positive effekter, og alt koker ned til måtehold og sunn fornuft, mener Pukstad.

Derfor er det farlig


Det er dette du vil unngå. Den fryktede ondartede føflekkreften (malignt melanom) i hodebunnen.

– Det er nå godt dokumentert at UV-stråler er en av de viktigste risikofaktorene ved utvikling av hudkreft. Ikke bare den fryktede ondartede føflekkreften (malignt melanom), men også de to andre store hudkreftformene som plateepitelkarsinom og basalcellekarsinom, sier overlege Pukstad.

Basalcellekarsinom, også kalt basaliom, er den aller vanligste formen for kreft. Den omtales også som en snill kreftform, siden den ikke sprer seg til lymfekjertler eller via blodbanen. Den holder seg i ro på samme sted, men om den ikke behandles, kan den gjøre temmelig mye skade der den er.

– Heldigvis har vi rimelig god tid på oss når vi planlegger behandling av denne formen for kreft, og det gjør oftest ikke noe om det går noen uker eller to-tre måneder. Ved føflekkreft, derimot, er det viktig å handle raskt, sier Pukstad.

Flere typer UV-stråler

Vi deler gjerne inn UV-stråler i tre ulike typer, etter bølgelengde. UVC-stråler absorberes i atmosfæren og er ikke noe folk flest skal bekymre seg for.

Det er de kortbølgede, høyenergetiske UVB-strålene som i all hovedsak gir solforbrenning og er kjent for å øke risiko for føflekkreft, men både UVB og UVA gir skader på gener og proteiner, og øker risiko for alle typer hudkreft. UVA-strålene er også årsak til rynker.

Risiko for UVB er høyest midt på dagen om sommeren og nærmere ekvator, mens UVA varierer lite i løpet av dagen, tid på året og sted på kloden. Både ozonlag og skyer filtrerer bort en god del av UVB-strålene, og jo høyere opp fra havet man oppholder seg, jo større UVB-eksponering.

– Betyr det at påskesola i høyfjellet er verre enn annen sol?

– I påsken er mange på høyfjellet, og da er det spesielt økt risiko for UVB-belastning. Dette er på grunn av høyden i seg selv, men også på grunn av refleksjon fra snø og is, påpeker Pukstad.

Slik beskytter du deg

Så hvordan skal du beskytte deg mot sola? Rådene er i grunnen kjente, men kanskje gjør du det ikke helt rett likevel.

– Det beste er i første rekke skygge og tildekning med klær midt på dagen når risiko for påvirkning av UVB er høyest.

Men å sitte i skyggen er jo ikke alltid så praktisk i påskefjellet. Du må uansett ha solkrem.

– Bruk solkrem, og minimum faktor 30. Smør deg inn annenhver time. Bruk den rett! Smør nok, minner Pukstad oss om.

Tykt nok og ofte nok

Kreftforeningen anbefaler minimun solfaktor 15, mens mange hudleger anbefaler faktor 30.

– Er dere så uenige?


Brita Solveig Pukstad anbefaler solkrem med minimum faktor 30, og smøring annenhver time.

– Nei, langt ifra! Smører man riktig, vil faktisk solfaktor 15 beskytte mot 93 prosent av UVB-strålene, og faktor 30 beskytte mot 97 prosent av strålene, sier Pukstad.

Problemet er at de fleste ikke smører tykt nok og hyppig nok, og dermed anbefales høyere faktor i håp om at dette kompenserer noe. Du skal også være oppmerksom på at solfaktor ikke angir noe om UVA-beskyttelse. Dette angis i tillegg på solkremtuben med ren tekst.

Folk med lys hudtype som blir lett solbrent og sjelden brun, skal særlig passe på å beskytte seg. Det samme gjelder barn og unge. Personer med nedsatt immunforsvar er også spesielt sårbare for de skadelige effektene av UV-strålene.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

«Smører man riktig, vil faktisk solfaktor 15 beskytte mot 93 prosent av UVB-strålene, og faktor 30 beskytte mot 97 prosent av strålene.»
Brita Solveig Pukstad
Overlege og førsteamanuensis ved NTNU

Huskeliste for å unngå hudkreft

  • Bruk solkrem, minst faktor 30.
  • Smør deg inn annenhver time.
  • Smør nok og rikelig.
  • Det mest effektive er å sitte i skyggen og dekke deg til med klær. Det gjelder spesielt midt på dagen når UVB-strålingen er høyest.
  • Vær spesielt oppmerksom om du tilhører risikogruppene. Det gjelder folk som er lyse i huden, har blondt til rødt hår, barn og unge og folk med nedsatt immunforsvar.

Tre typer UV-stråler

Ultrafiolette stråler har en bølgelengde på mellom 100 og 400 nanometer (nm). Strålene er delt inn i tre etter bølgelengde.

  • UVA (315–400 nm)
  • UVB (280–315 nm)
  • UVC (100–280 nm)
Emneord

Saker fra våre eiere

Universitetet i Oslo

For noen barn er det ekstra krevende med rop og skrik i skolegården, bøker som smelles igjen og stolbein som skraper mot gulvet.

NTNU

De over 65 år har like god effekt av operasjon for skiveprolaps i korsryggen sammenlignet med yngre pasienter.

Nordlandsforskning

Selskapet kan skyve svakstilte ut av utleiemarkedet, men også skape nye turistmål. Nå skal forskere finne ut hvilke konsekvenser Airbnb får i Norge.

Saker fra våre eiere

NIFES

Dette er den første store studien som samanliknar den laksearten vi har i norsk natur med norsk oppdrettslaks.

Handelshøyskolen BI

Færre enn én av ti nordiske ledere vil stole på råd fra intelligente maskiner i viktige beslutninger. De er verdens mest skeptiske i synet på kunstig intelligens.

Norsk institutt for vannforskning (NIVA)

Én av de viktigste metodene er å la naturen gjøre så mye som mulig av jobben selv, forteller forskere fra NIVA. 

Forskeren forteller:

Når ungdom presses til å drive med idrett, og voksne bestemmer hvordan de skal gjør det, da blir idrettsungdom lei. Men du kan unngå at barna dine mistrives, blir stresset og presterer dårlig på sikt.

Enkle grep kan føre til markante livsstilsendringer og få folk til å leve sunnere, ifølge dansk forskning.

De regionale helseforetakene skal studere effekten av stamcellebehandling ved multippel sklerose. Forskningen inngår i regjeringens nye hjernehelsestrategi.

Dermed er tallet oppe i 61. Men fortsatt er det mye som gjenstår for å forstå autismediagnosen.