Nytt fra akademia

Snart kan kunstig intelligens styre vannkraftverk

2.2 2017 12:35

vatnedalsvatn_061-foto-agder-energi-1500.jpg_fullwidth.jpg

Å planlegge bruk av vannreservoarer er en uhyre kompleks operasjon. Nå vil forskere at datamaskiner selv skal lage modellene ved å prøve og feile. Bildet er fra Vatnedalsdammen.

Agder Energi og Universitetet i Agder vil at datamaskiner selv skal lære seg å styre kraftproduksjonen. Får de det til blir de først i verden.

Vannkraftverk har en tilsynelatende utømmelig kilde til energi. Likevel er det til enhver tid bare en begrenset vannmengde som er tilgjengelig i vannmagasinene, og utfordringen er å bruke dette vannet optimalt.

De matematiske modellene som styrer kraftproduksjonen i dag er rundt 30 år gamle, og det er utfordrende å optimalisere produksjonen til å bli så lønnsom som mulig.

– Kraftproduksjon er så komplekst at det er vanskelig å få de matematiske modellene til å treffe virkeligheten. Det er mye usikkerhet forbundet med å planlegge for nedbør og strømpriser i fremtiden, og det er også mye usikkerhet rundt fysikken i systemet, sier professor Ole-Christoffer Granmo, ved Institutt for informasjons- og kommunikasjonsteknologi ved Universitetet i Agder (UiA).

Sammen med kraftselskapet Agder Energi planlegger han å bruke såkalt dyp forsterkingslæring, hvor maskinene lærer ved å prøve og feile på egenhånd. Dermed kan datamaskinen selv bygge opp modeller som tar høyde for unøyaktigheter og usikkerhet.

Annonse

Saker fra våre eiere

Norges forskningsråd

Boligpriser og boliglån er blitt noe av det viktigste i mange nordmenns liv. Nå bruker mange boliglån til å finansiere forbruket sitt.

Universitetet i Oslo

Er du usikker på hvorfor du er så tørr i munnen? Nå har forskere funnet en metode som på sikt kan gjøre det enklere å diagnostisere Sjögrens syndrom.

NTNU

På sikt kan disse småfeilene brukes til vår fordel. 

Saker fra våre eiere

NIBIO

Globalt blir det i dag avla nesten 700 insektartar og mange stadar er insekt brukt som fôr og menneskemat. No ser forskarar på storskalaproduksjon i Noreg.

Universitetet i Stavanger

En masteroppgave viser at en fornybar energiløsning med vind og sol på fiskeoppdrettsanlegg kan halvere utslippene, samtidig som det er mer lønnsomt.

SINTEF

Oppbevaring av trykkluft i nedstengte tunneler og gruver kan bli en av framtidas former for energilagring.

For første gang vet vi hva slags landskap vi har i Norge. Det håper forskere at skal sette en stopper for kranglingen om hva som er et spesielt landskap. Men Naturvernforbundet varsler fortsatt kamp.

Spør en forsker:

Bøndene trenger ikke lenger å skille klinten fra hveten. For det vakre ugresset er nesten utryddet.