Med 10 millioner kroner fra forskningsrådets VAM-program skal forskere ved NOVA/HiOA og Frischsenteret finne ut av hvilke boligtiltak for vanskeligstilte som virker og ikke virker. (Foto: colourbox.com)

Skal sjekke ut den boligsosiale verktøykassa

Det finnes lite kunnskap om hvor godt tiltak for vanskeligstilte på boligmarkedet fungerer. Det skal forskere fra NOVA og Frischsenteret nå gå i gang med å finne ut av.

Forskningsrådet har bevilget 10 millioner kroner til prosjektet Disadvantaged in the housing market: Effects of public interventions. Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom NOVA/HiOA og Frischsenteret, og skal gå over fire år.

Vet lite om effekten

De senere årene har norske myndigheter brukt betydelige ressurser på tiltak for å bedre boforholdene for familier som av økonomiske eller andre årsaker, har vansker med å skaffe eller opprettholde gode boforhold.

På tross av dette mangler det gode studier som dokumenterer hvilke effekter det har for de enkelte hushold å få støtte gjennom ett av de aktuelle virkemidlene.

Et betydelig beløp

I 2011 beregnet Kvinge og Medby fra NIBR den samlede ressursbruken i den boligsosiale politikken til å ligge på om lag 7 milliarder kroner.

‒ Dette anslaget er usikkert, men det er ingen tvil om at beløpet er betydelig, forteller prosjektleder og forsker ved NOVA/HiOA, Viggo Nordvik.

‒ Kunnskap om dette feltet er viktig som et grunnlag for en effektiv boligsosial politikk som bidrar til at man når målene om bedre boforhold for sårbare grupper. For å studere dette har vi satt sammen et team med forskere fra Frisch-senteret som har studert effekter av sosialpolitiske tiltak, og fra forskere fra NOVA med lang erfaring i studier på det boligsosiale feltet, fortsetter Nordvik.

Ifølge Nordvik er det mange kvantitative og kvalitative studier av de boligsosiale virkemidlene som sammen med praktisk kunnskap fra feltet og teoretiske innsikter forteller mye om sammenhengene mellom innsatsen og utfall. Det er viktig å teste ut denne kunnskapen innenfor en streng årsaks-virkningsramme. Dels er dette viktig for å teste den eksisterende kunnskapen og erfaringen. Siden slutten av 1990-tallet har man telt opp antall bostedsløse; samtidig som det har vært en kraftig satsing på å redusere bostedsløsheten.

‒ Dette til tross har bostedsløsheten ikke blitt redusert gjennom denne perioden, sier Nordvik.

Powered by Labrador CMS