Nytt fra akademia

Skal få europeere til å bedre kjøkkenhygienen

21.12 2016 11:15

hygiene8.jpg

Trond Møretrø og Solveig Langsrud i Nofima går spennende tid i møte. De har fått EU-midler til å forske for å redusere forbrukeres risiko for å bli syke av mat.

Har du tenkt på risikoen ved å la kjøttpålegget stå lenge fremme på koldtbordet i julen?

Den er ikke veldig stor, men statistisk sett vil 60 000 europeere bli syke på julaften på grunn av dårlig kjøkkenhygiene.

Nofima-forskere skal nå lede an arbeidet med å få ned disse tallene.

Til nå har forskningen dreid seg mest om hva matindustrien kan gjøre for å bedre mattrygghet. Men fakta er at nesten 40 prosent av matbårne sykdomsutbrudd, skyldes forhold som forbrukeren rår over.

Sykdom og dødsfall på grunn av dårlig kjøkkenhygiene er vanligere i andre europeiske land, spesielt i land som har Salmonella og høyere forekomst av Campylobacter. Likevel er det sannsynlig at vi også i Norge har vaner som gjør at vi kan bli eksponert for sykdomsfremkallende bakterier, virus eller parasitter.

‒ Matindustriens anstrengelser hjelper lite dersom det svikter hjemme på kjøkkenbenken. Vi starter nå et forskningsprosjekt som skal gi forbrukene kunnskap og verktøy til å oppbevare og lage mat hjemme på en tryggere måte, sier prosjektleder Solveig Langsrud, forsker i matforskningsinstituttet Nofima på Ås.

Tirsdag tildelte EU midler til forskningsprosjekter i sitt forsknings- og innovasjonsprogram Horizon 2020. Hos Nofima ble det en jubeldag, med tilslag på dette prosjektet som heter «SafeconsumE» og tre andre prosjekter. De tre handler om akvakultur, fiskeri og matjuks.

«SafeconsumE» koordineres av Nofima. 31 partnere i 14 land i Europa skal over fem år med 9,5 millioner euro til rådighet, bidra til redusert helsefare fra matbårne sykdommer.

Hvorfor følger ikke folk myndighetenes råd?

Forskerne skal studere de faktiske matlagingsvanene til Europas forbrukere. Og når vanene ikke samsvarer med myndighetenes råd, vil de finne ut av hvorfor.

Innovasjonsoppgaven til det tverrfaglige teamet av naturvitere, teknologer, mikrobiologer, sosiologer, arkitekter og designere, er å gjøre det enklere for folk å gjøre ting riktig på kjøkkenet.

For å oppnå det skal de finne ut av hvordan myndighetene kan skreddersy informasjonen så den når inn til forbrukernes bevissthet, utvikle dataspill om kjøkkenhygiene og designe kjøkkenutstyr som legger til rette for bedre hygiene.

I Norge er det blant annet med forskere og utviklere fra Høgskolen i Oslo og Akershus, Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, Designit, Keep-it og Ikea. Andre aktører, som Nortura, Mattilsynet og Matvett, vil også bidra inn i prosjektet.

Næringsaktører som Ikea, Unilever og Arcelik er også med på laget.

‒ Jeg er optimist, vi kan få til endring, avslutter Langsrud.

Annonse

Saker fra våre eiere

Høgskolen i Oslo og Akershus
Podcast:

Hvordan kan du forberede deg til framtidas arbeidsliv? I denne podcasten gir to eksperter sine råd til både kommende og eksisterende arbeidstakere. 

Universitetet i Oslo

Rørsangere på Malta har kjapt tilpasset seg et varmere klima og får flere unger. Dette er viktig for bevaring av naturområder også i Norge, sier Miljødirektoratet.

Nasjonalforeningen for folkehelsen

Tidligere har det vært vanskelig å vite hvem som er i faresonen for akutt hjerteinfarkt. Nå kan blodprøver gi svaret på kort tid. 

Saker fra våre eiere

Høgskolen i Oslo og Akershus

Er 0,999… med uendelig mange desimaler mindre enn 1 eller lik 1? Både folk flest og lærerstudenter svarer typisk det samme.

Universitetet i Oslo

Behandlingen er direkte rettet mot å redusere selvskading og selvmordstanker. Og den gir gode resultater.

Universitetet i Oslo

For noen barn er det ekstra krevende med rop og skrik i skolegården, bøker som smelles igjen og stolbein som skraper mot gulvet.

Forskeren forteller:

Når ungdom presses til å drive med idrett, og voksne bestemmer hvordan de skal gjør det, da blir idrettsungdom lei. Men du kan unngå at barna dine mistrives, blir stresset og presterer dårlig på sikt.

Dinosaurenes historie må skrives om, sier britiske forskere etter en ny enorm analyse. Det vil uten tvil ryste fagfolk verden over, men hvis forskerne har rett, løser de flere uløste gåter.

Et nytt åpenhetsinitiativ vil få forskere til å publisere dataene bak forskningsartikler. Nå nekter en av aktivistene å gi fagfellevurdering til en artikkel som ikke innfrir åpenhetskravet.