Nytt fra akademia

Skal få europeere til å bedre kjøkkenhygienen

21.12 2016 11:15

hygiene8.jpg

Trond Møretrø og Solveig Langsrud i Nofima går spennende tid i møte. De har fått EU-midler til å forske for å redusere forbrukeres risiko for å bli syke av mat.

Har du tenkt på risikoen ved å la kjøttpålegget stå lenge fremme på koldtbordet i julen?

Den er ikke veldig stor, men statistisk sett vil 60 000 europeere bli syke på julaften på grunn av dårlig kjøkkenhygiene.

Nofima-forskere skal nå lede an arbeidet med å få ned disse tallene.

Til nå har forskningen dreid seg mest om hva matindustrien kan gjøre for å bedre mattrygghet. Men fakta er at nesten 40 prosent av matbårne sykdomsutbrudd, skyldes forhold som forbrukeren rår over.

Sykdom og dødsfall på grunn av dårlig kjøkkenhygiene er vanligere i andre europeiske land, spesielt i land som har Salmonella og høyere forekomst av Campylobacter. Likevel er det sannsynlig at vi også i Norge har vaner som gjør at vi kan bli eksponert for sykdomsfremkallende bakterier, virus eller parasitter.

‒ Matindustriens anstrengelser hjelper lite dersom det svikter hjemme på kjøkkenbenken. Vi starter nå et forskningsprosjekt som skal gi forbrukene kunnskap og verktøy til å oppbevare og lage mat hjemme på en tryggere måte, sier prosjektleder Solveig Langsrud, forsker i matforskningsinstituttet Nofima på Ås.

Tirsdag tildelte EU midler til forskningsprosjekter i sitt forsknings- og innovasjonsprogram Horizon 2020. Hos Nofima ble det en jubeldag, med tilslag på dette prosjektet som heter «SafeconsumE» og tre andre prosjekter. De tre handler om akvakultur, fiskeri og matjuks.

«SafeconsumE» koordineres av Nofima. 31 partnere i 14 land i Europa skal over fem år med 9,5 millioner euro til rådighet, bidra til redusert helsefare fra matbårne sykdommer.

Hvorfor følger ikke folk myndighetenes råd?

Forskerne skal studere de faktiske matlagingsvanene til Europas forbrukere. Og når vanene ikke samsvarer med myndighetenes råd, vil de finne ut av hvorfor.

Innovasjonsoppgaven til det tverrfaglige teamet av naturvitere, teknologer, mikrobiologer, sosiologer, arkitekter og designere, er å gjøre det enklere for folk å gjøre ting riktig på kjøkkenet.

For å oppnå det skal de finne ut av hvordan myndighetene kan skreddersy informasjonen så den når inn til forbrukernes bevissthet, utvikle dataspill om kjøkkenhygiene og designe kjøkkenutstyr som legger til rette for bedre hygiene.

I Norge er det blant annet med forskere og utviklere fra Høgskolen i Oslo og Akershus, Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, Designit, Keep-it og Ikea. Andre aktører, som Nortura, Mattilsynet og Matvett, vil også bidra inn i prosjektet.

Næringsaktører som Ikea, Unilever og Arcelik er også med på laget.

‒ Jeg er optimist, vi kan få til endring, avslutter Langsrud.

Annonse

Saker fra våre eiere

Høgskolen i Oslo og Akershus

Mange demente har lite muskler, mindre bevegelighet og dårlig kondisjon. Forskere etterlyser tilrettelagte treningsprogram.

NTNU

Verden spiser mer og mer sushi. Bare i Norge er forbruket tredoblet på ti år. Men den største delikatessen er i fare.

Senter for internasjonalisering av utdanning

Synet på barn, lek og læring varierer sterkt mellom ulike land i Europa. Dette påvirker hverdagen til de ansatte i norske barnehager.

Saker fra våre eiere

Høgskulen på Vestlandet

Ein ny studie tyder på at du faktisk kan velja å oversjå dei skrikande musklane dine.

Høgskolen i Oslo og Akershus
Podcast:

Verdensledere er konstant urolig for hva Trump skulle komme til å buse ut med på Twitter. Hva kan de politiske konsekvensene bli? Og vil Twitter overleve Trump?

NTNU

I NRKs Anno får vi blant annet se hvordan folk forsvarte Norge på 1500-tallet. Da hadde alle våpenføre menn plikt til å holde våpen og stille opp i leidangen dersom de ble utkommandert.

Kronikk:

– Vi forventer at antall terrorangrep i Europa vil holde seg der de er eller kanskje øke litt, sa sjef for Etterretningstjenesten, Morten Haga Lunde, til NRK. Men hvorfor angriper IS egentlig europeiske mål?

Alkohol dreper og skader og gir oss skallebank. Hvorfor er menneskets historie likevel full av fyll?

De er norske, de er internasjonale superstjerner, de er ingeniører – og stort sett ukjente i hjemlandet. Hvorfor?

Juksdømte Paolo Macchiarini er anmeldt for å ha brukt falskt grunnlag da han søkte om tillatelse til å utføre strupe-transplantasjoner i Russland. En russisk kvinne døde etter operasjonen.