Nytt fra akademia

Oppsummerer ti år med forskning i Kongsfjorden

6.1 2017 11:33

ringselfoto-gwg.jpg_807954417.jpg

Alt liv i Kongsfjorden blir utfordret av at temperaturen stiger, enten det gjelder ørsmå alger og dyreplankton, makroalger og bunndyr, eller marine pattedyr og sjøfugl. Her er en ringselunge avbildet på breis i Kongsfjorden.

Unike klimaforhold gjør Kongsfjorden på Svalbard til et aktuelt og yndet forskningslaboratorium. Nå utgis to spesialutgaver av Polar Biology som oppsummerer ti år med forskning på økosystemet i fjorden.

De siste tiårenes stadig varmere globale klima har ført til en betydelig oppvarming av Kongsfjorden, med en milepæl og et skifte fra kaldt til varmt system i årene 2006-2008. Mesteparten av fjorden har vært isfri siden den gang gjennom hele vinteren. Før kunne det være opp til en meter tykk is utenfor Ny-Ålesund.

Små atlantiske dyreplankton med lavere energiinnhold strømmet inn og erstattet de store og energirike arktiske dyreplanktonartene, som bare trives i kaldere vann. Når arktiske vannmasser med arktisk plankton ble redusert i omfang, fikk det konsekvenser for blant annet sjøfuglene som er øverst i næringskjeden.

Mindre næringsrike dyreplankton strømmet inn i fjorden

Den vesle alkekongen er en av sjøfuglene som har fått merke negative konsekvenser av det varmere klimaet. En doktorgradsstudie viser at overlevelse av unger og voksne var høyere når sjøtemperaturen var lavere og det var mer av arktiske dyreplanktonarter med høyere energiinnhold i næringsområdene.

Klimatisk oppvarming av Arktis vil sannsynligvis gjøre forholdene dårligere for alkekonge ved at det blir mer atlantisk dyreplankton, som er mindre og med dårligere kvalitet som føde for unger og voksne. Alkekongen må dermed fly lenger for å finne føde, noe som er energikrevende. På sikt kan dette få alvorlige konsekvenser for det arktiske økosystemet, hvor alkekonge spiller en viktig rolle.

– Alt liv ble utfordret

Men alt liv i fjorden blir utfordret av at temperaturen stiger, enten det gjelder ørsmå alger og dyreplankton, makroalger og bunndyr, eller marine pattedyr og sjøfugl.

Forskere fra ulike fagretninger har derfor intensivert studier for å finne ut hva som skjer med klimaet og livet i Kongsfjorden, og i dag er Kongsfjorden den mest studerte fjorden på Svalbard.

– Mange av klimaendringene går raskere enn det er mulig å belyse ved forskning og modeller. Det er derfor utrolig viktig at forskere fra forskjellige fagfelt kan bidra med deres forståelse av de endringene som foregår i Kongsfjorden, sier seniorforsker Haakon Hop fra Norsk Polarinstitutt.

Saker fra våre eiere

Universitetet i Oslo

For noen barn er det ekstra krevende med rop og skrik i skolegården, bøker som smelles igjen og stolbein som skraper mot gulvet.

NTNU

De over 65 år har like god effekt av operasjon for skiveprolaps i korsryggen sammenlignet med yngre pasienter.

Nordlandsforskning

Selskapet kan skyve svakstilte ut av utleiemarkedet, men også skape nye turistmål. Nå skal forskere finne ut hvilke konsekvenser Airbnb får i Norge.

Saker fra våre eiere

NIFES

Dette er den første store studien som samanliknar den laksearten vi har i norsk natur med norsk oppdrettslaks.

Handelshøyskolen BI

Færre enn én av ti nordiske ledere vil stole på råd fra intelligente maskiner i viktige beslutninger. De er verdens mest skeptiske i synet på kunstig intelligens.

Norsk institutt for vannforskning (NIVA)

Én av de viktigste metodene er å la naturen gjøre så mye som mulig av jobben selv, forteller forskere fra NIVA. 

Forskeren forteller:

Når ungdom presses til å drive med idrett, og voksne bestemmer hvordan de skal gjør det, da blir idrettsungdom lei. Men du kan unngå at barna dine mistrives, blir stresset og presterer dårlig på sikt.

Enkle grep kan føre til markante livsstilsendringer og få folk til å leve sunnere, ifølge dansk forskning.