Nytt fra akademia

Nytt kapittel i livets bibliotek

27.12 2016 10:06

ramboldia_2.jpg

Ramboldia subcinnabarina: Sjelden regnskogslav, Midt-Norge.

I norske skoger finnes mer enn 10 000 sopparter.


Håkon Holien, Nord universitet. (Foto: Sara Sällström/ Nord universitet)

Nå skal ukjente lav og sopper fra Rogaland til Troms kartlegges og DNA-strekkodes.

Bak det omfattende arbeidet som starter i februar står NTNU-Vitenskapsmuseet og Nord universitet. Øvrige samarbeidspartnere er NHM Universitetet i Oslo, BioFokus, Asplan Viak og Naturhistoriska Riksmuseet Stockholm. 

Sopp som vokser på lav

– Først når vi vet hvilke arter vi har i skog og mark kan vi forvalte naturarven i Norge forsvarlig. Kunnskap om artenes mangfold er livets bibliotek. Kartlegging av naturarven er et verdensomspennende arbeid. Ambisjonen er å kartlegge og DNA-strekkode alle arter som finnes på kloden, sier førsteamanuensis Håkon Holien ved avdeling for næring, samfunn og kultur, Nord universitet.

– Kunnskap om artene kan ikke overvurderes. Dette angår oss som art i den forstand at vi er en del av en prosess der alle arter er blitt til. Det er i vår interesse å forstå kompleksiteten best mulig, sier Holien.

Det er hovedsakelig skorpeformet lav som vokser på trær, såkalte epifytter som skal kartlegges. Soppene som inngår i prosjektet, vokser på lav og er såkalte hyperepifytter.

 – I motsetning til lav, så har sopp som vokser på lav, lavboende sopper, nærmest ikke vært kartlagt i Norge, legger Holien til. 

Kjempedugnad i skogen

Midtveis i det treårige prosjektet, inviteres det til en stor dugnad der forskere og amatører skal registrere så mange arter av lav og lavboende sopper som mulig i løpet av ett døgn.

Til dette formålet brukes Artsdatabankens verktøy Artsobs.

Artsdatabanken støtter prosjektet 3,4 millioner kroner, prosjektet er et samarbeid mellom flere nasjonale og internasjonale forskere. 

Mika Bendiksby ved NTNU-Vitenskapsmuseet er prosjektleder.

Annonse

Saker fra våre eiere

Opplysningskontoret for Meieriprodukter

Billigere, merket og strategisk plassert mat funker best for at vi skal kjøpe sunne varer.

Senter for internasjonalisering av utdanning

Nesten 7000 norske studenter tok utvekslingsopphold utenlands i 2016. Europa lokker stadig flere ut, mens færre velger USA.

Norsk institutt for vannforskning (NIVA)

Mens mengden plast i havet har vært mye debattert, blir ferskvann sjelden nevnt i det offentlige ordskiftet. Nå har to mastergradsstudenter funnet mikroplast også i hovedstadens elver. 

Saker fra våre eiere

Sykehuset Innlandet HF

Mennesker med psykiske lidelser og rusproblemer får bedre livskvalitet og bedre helse når de får hjelp fra et behandlingsteam.

NTNU

Enkelte med diabetes merker knapt at blodsukkeret blir lavt. Det er uheldig om de for eksempel kjører bil. Nå vet vi mer om hvorfor.

NIBIO

– Dette viser at vi er nødt til å ta godt vare på den skogen vi har, påpeker forsker. 

Forskeren forteller:

Når ungdom presses til å drive med idrett, og voksne bestemmer hvordan de skal gjør det, da blir idrettsungdom lei. Men du kan unngå at barna dine mistrives, blir stresset og presterer dårlig på sikt.

Dinosaurenes historie må skrives om, sier britiske forskere etter en ny enorm analyse. Det vil uten tvil ryste fagfolk verden over, men hvis forskerne har rett, løser de flere uløste gåter.

Laboratoriemus som blir plukket opp etter halen, blir redde og klarer ikke jobben sin. Forskere tror de har funnet en løsning på problemet.

Et nytt åpenhetsinitiativ vil få forskere til å publisere dataene bak forskningsartikler. Nå nekter en av aktivistene å gi fagfellevurdering til en artikkel som ikke innfrir åpenhetskravet.