Nytt fra akademia

Nytt kapittel i livets bibliotek

27.12 2016 10:06

ramboldia_2.jpg

Ramboldia subcinnabarina: Sjelden regnskogslav, Midt-Norge.

I norske skoger finnes mer enn 10 000 sopparter.


Håkon Holien, Nord universitet. (Foto: Sara Sällström/ Nord universitet)

Nå skal ukjente lav og sopper fra Rogaland til Troms kartlegges og DNA-strekkodes.

Bak det omfattende arbeidet som starter i februar står NTNU-Vitenskapsmuseet og Nord universitet. Øvrige samarbeidspartnere er NHM Universitetet i Oslo, BioFokus, Asplan Viak og Naturhistoriska Riksmuseet Stockholm. 

Sopp som vokser på lav

– Først når vi vet hvilke arter vi har i skog og mark kan vi forvalte naturarven i Norge forsvarlig. Kunnskap om artenes mangfold er livets bibliotek. Kartlegging av naturarven er et verdensomspennende arbeid. Ambisjonen er å kartlegge og DNA-strekkode alle arter som finnes på kloden, sier førsteamanuensis Håkon Holien ved avdeling for næring, samfunn og kultur, Nord universitet.

– Kunnskap om artene kan ikke overvurderes. Dette angår oss som art i den forstand at vi er en del av en prosess der alle arter er blitt til. Det er i vår interesse å forstå kompleksiteten best mulig, sier Holien.

Det er hovedsakelig skorpeformet lav som vokser på trær, såkalte epifytter som skal kartlegges. Soppene som inngår i prosjektet, vokser på lav og er såkalte hyperepifytter.

 – I motsetning til lav, så har sopp som vokser på lav, lavboende sopper, nærmest ikke vært kartlagt i Norge, legger Holien til. 

Kjempedugnad i skogen

Midtveis i det treårige prosjektet, inviteres det til en stor dugnad der forskere og amatører skal registrere så mange arter av lav og lavboende sopper som mulig i løpet av ett døgn.

Til dette formålet brukes Artsdatabankens verktøy Artsobs.

Artsdatabanken støtter prosjektet 3,4 millioner kroner, prosjektet er et samarbeid mellom flere nasjonale og internasjonale forskere. 

Mika Bendiksby ved NTNU-Vitenskapsmuseet er prosjektleder.

Annonse

Saker fra våre eiere

NIFES

Dette er den første store studien som samanliknar den laksearten vi har i norsk natur med norsk oppdrettslaks.

Handelshøyskolen BI

Færre enn én av ti nordiske ledere vil stole på råd fra intelligente maskiner i viktige beslutninger. De er verdens mest skeptiske i synet på kunstig intelligens.

Norsk institutt for vannforskning (NIVA)

Én av de viktigste metodene er å la naturen gjøre så mye som mulig av jobben selv, forteller forskere fra NIVA. 

Saker fra våre eiere

NTNU

I år er det 500 år siden reformasjonen begynte. Den spredte seg svært raskt. Martin Luther ante ikke hvordan hans tanker skulle forandre Europa.

Universitetet i Stavanger
Under tellekanten:

Professor Unni Vere Midthassel har viet karrieren sin til å finne ut av hvordan skoler blir bedre. Hun mener lærere må få trene seg på å jobbe annerledes.

NTNU

Syriske barn på flukt får ofte ikke opplæring i sitt eget morsmål, arabisk. Men to nye dataspill skal gjøre noe med det.

Forskeren forteller:

Når ungdom presses til å drive med idrett, og voksne bestemmer hvordan de skal gjør det, da blir idrettsungdom lei. Men du kan unngå at barna dine mistrives, blir stresset og presterer dårlig på sikt.

Enkle grep kan føre til markante livsstilsendringer og få folk til å leve sunnere, ifølge dansk forskning.

Et nytt åpenhetsinitiativ vil få forskere til å publisere dataene bak forskningsartikler. Nå nekter en av aktivistene å gi fagfellevurdering til en artikkel som ikke innfrir åpenhetskravet.