Nytt fra akademia

Nytt kapittel i livets bibliotek

27.12 2016 10:06

ramboldia_2.jpg

Ramboldia subcinnabarina: Sjelden regnskogslav, Midt-Norge.

I norske skoger finnes mer enn 10 000 sopparter.


Håkon Holien, Nord universitet. (Foto: Sara Sällström/ Nord universitet)

Nå skal ukjente lav og sopper fra Rogaland til Troms kartlegges og DNA-strekkodes.

Bak det omfattende arbeidet som starter i februar står NTNU-Vitenskapsmuseet og Nord universitet. Øvrige samarbeidspartnere er NHM Universitetet i Oslo, BioFokus, Asplan Viak og Naturhistoriska Riksmuseet Stockholm. 

Sopp som vokser på lav

– Først når vi vet hvilke arter vi har i skog og mark kan vi forvalte naturarven i Norge forsvarlig. Kunnskap om artenes mangfold er livets bibliotek. Kartlegging av naturarven er et verdensomspennende arbeid. Ambisjonen er å kartlegge og DNA-strekkode alle arter som finnes på kloden, sier førsteamanuensis Håkon Holien ved avdeling for næring, samfunn og kultur, Nord universitet.

– Kunnskap om artene kan ikke overvurderes. Dette angår oss som art i den forstand at vi er en del av en prosess der alle arter er blitt til. Det er i vår interesse å forstå kompleksiteten best mulig, sier Holien.

Det er hovedsakelig skorpeformet lav som vokser på trær, såkalte epifytter som skal kartlegges. Soppene som inngår i prosjektet, vokser på lav og er såkalte hyperepifytter.

 – I motsetning til lav, så har sopp som vokser på lav, lavboende sopper, nærmest ikke vært kartlagt i Norge, legger Holien til. 

Kjempedugnad i skogen

Midtveis i det treårige prosjektet, inviteres det til en stor dugnad der forskere og amatører skal registrere så mange arter av lav og lavboende sopper som mulig i løpet av ett døgn.

Til dette formålet brukes Artsdatabankens verktøy Artsobs.

Artsdatabanken støtter prosjektet 3,4 millioner kroner, prosjektet er et samarbeid mellom flere nasjonale og internasjonale forskere. 

Mika Bendiksby ved NTNU-Vitenskapsmuseet er prosjektleder.

Annonse

Saker fra våre eiere

Høgskolen i Oslo og Akershus

Det er en utfordring både for samfunnet og den enkelte, mener forskerne bak ny undersøkelse.

Norges Handelshøyskole

Nordmenn smiler ikke til folk på bussen eller spør fremmede hvordan det går. Veldig uhøflig, mener noen. – Vi lar folk være i fred. Dette er norsk høflighet, fastslår NHH-forsker.

De nasjonale forskningsetiske komiteene

En ekspertgruppe vil blant annet opprette en egen nasjonal myndighet som undersøker alle mistanker om uredelig forskning. 

Saker fra våre eiere

NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

– Ikke bare la regnvannet renne ned i sluk og rør. Bruk det til å skape spennende, trygge og vakre byer, oppfordrer forsker.

NTNU

Barn kan ikke skjermes mot fryktelige nyheter i mediene. Men vi kan hjelpe dem å mestre brutale nyheter. Slik gjør du det.

NIBIO

Årringer fra brannskadde furutrær forteller om hvordan både klimaet og menneskene har påvirket skogbranner helt fra Svartedauden og frem til i dag.

En tanke er en tanke. Den gjenspeiler ikke virkeligheten. Å lære seg å gruble mindre, har stor effekt for pasienter med depressive symptomer, viser ny forskning

Forskeren forteller:

Det som lever inne i tarmen din kan påvirke alt fra fedme og irritabel tarmsyndrom til kronisk utmattelse.

Internasjonalt orienterte institutter kommer svært godt ut, mens de regionale publiserer minst vitenskapelig. Det viser en evaluering av de 22 samfunnsvitenskapelige forskningsinstituttene i Norge.

Podcast:

Er det arv eller miljø som former hvem vi er som mennesker? For å finne ut det, ser forskerne på tvillinger.