Nytt fra akademia

Flere kvinner blir professorer ved Nord universitet

16.12 2016 16:11

sundet_m_ljunggren_e_thommesen_h_skorstad_b_molandsto_l_brandser_g_breimo_paulsen_j_1216_ed_foto_per_jarl_elleny.jpg

Fra venstre professor Marit Sundet, professor Elisabet C. Ljunggren, dekan og professor Hanne Thommesen, professor Berit Skorstad, professor Lisbeth Molandstø, professor Gry Brandser og professor Janne Breimo, Fakultet for samfunnsvitenskap, Nord universitet.

Professorprogrammet ved Fakultet for samfunnsvitenskap ved Nord universitet har i løpet av 2016 økt andelen av kvinner blant sine professorer fra 28 til 45 prosent.

Kjønnsbalanse i akademia er et uttalt mål for universiteter. Det gjelder også for professorer. Men de fleste norske professorer er menn.

Ved norske universiteter er bare hver fjerde professor en kvinne, målt i antall årsverk i UHR-sektoren, ifølge oversikten for 2016 i Database for statistikk i høgre utdanning. 

Ved Nord universitet er kvinneandelen ved Fakultet for samfunnsvitenskap mer enn fordoblet etter professorprogram.

En suksess

Professorprogrammet ved Fakultet for samfunnsvitenskap har i løpet av 2016 økt andelen av kvinner blant sine professorer fra 28 til 45 prosent.

Ved årsskiftet var det fire kvinner av 14 professorer ved fakultetet.

Mens nå er 10 av 22 professorer kvinner.

– Det har ikke kommet av seg selv. Samtidig kan en si at professorprogrammet på fakultetet er en suksess, sier dekan Hanne Thommesen på Fakultet for samfunnsvitenskap (FSV).

To av professorene, Elisabet C. Ljunggren og Gry Brandser, har ikke vært ansatt på fakultetet tidligere. De fire andre, Berit Skorstad, Marit Sundet, Janne Breimo og Lisbeth Morlandstø har rykket opp fra stillinger som førsteamanuenser.

Professor Lisbeth Morlandstø sier at det mest nyttige med professorprogrammet for henne var individuell tilbakemelding på hva deltakerne manglet, og som de burde arbeide med til en eventuell søknad.

– Det var en målrettet og konstruktiv måte å gripe det an på. Fakultetsledelsen la også stor vekt på at det var viktig for institusjonen at vi jobbet for å oppnå professorkompetanse. Det å søke professorkompetanse skulle ikke sees på som en individuell egotripp, sier Lisbeth Morlandstø.

Professorprogrammene ved FSV er for alle førsteamanuenser som ønsker å delta og ikke bare kvinner. Programmene er finansiert av kompetansemidler og SAKS-midler gitt til Nord universitet. Forskningstiden til de ansatte er finansiert av den ordinære budsjettrammen ved fakultetet.

– Det første professorprogrammet ved Fakultetet for samfunnsvitenskap gikk over halvannet år. Det er litt for kort tid. Det nye programmet vårt begynner i desember i år og går over to år, sier Hanne Thommesen.

Vel anvendte penger

Søknadene til professorater ved universitetet vurderes av eksterne komiteer og består av medlemmer som selv er professorer.

For å bli professor, enten det er hovedstilling eller i en bistilling, må søkeren kunne vise til omfattende vitenskapelig publisering utover doktorgraden, og søkeren må i tillegg ha pedagogisk erfaring og kompetanse som veileder for doktorgradsstudenter.

– Vi har jobbet knallhardt over flere år for å komme hit. Som arbeidsgiver har vi en plikt til å utvikle våre ansatte. Vi kan ikke la tilfeldighetene råde. Derfor er et professorprogram som vårt, hvor førsteamanuensene lærer å gå inn i den nye rollen som professorer, vel anvendte penger. Særlig kvinner trenger det, ikke fordi de er dårligere kandidater til professorater, men fordi kvinnene av og til trenger et puff bak for å bli overbevist om at de er svært gode akademikere, sier Hanne Thommesen.

Universitetet i Nordland, Høgskolen i Nesna og Høgskolen i Nord-Trøndelag ble Nord universitetet 1. januar 2016.

Høsten 2015 var det i alt 14 kvinner av 65 professorer ved de tre gamle institusjonene. Mens det høsten 2016 er 78 professorer her, av disse er 20 kvinner.

 

 

 

Annonse

Saker fra våre eiere

Nasjonalforeningen for folkehelsen

Tidligere har det vært vanskelig å vite hvem som er i faresonen for akutt hjerteinfarkt. Nå kan blodprøver gi svaret på kort tid. 

Høgskolen i Oslo og Akershus

Er 0,999… med uendelig mange desimaler mindre enn 1 eller lik 1? Både folk flest og lærerstudenter svarer typisk det samme.

Universitetet i Oslo

Behandlingen er direkte rettet mot å redusere selvskading og selvmordstanker. Og den gir gode resultater.

Saker fra våre eiere

Universitetet i Oslo

For noen barn er det ekstra krevende med rop og skrik i skolegården, bøker som smelles igjen og stolbein som skraper mot gulvet.

NTNU

De over 65 år har like god effekt av operasjon for skiveprolaps i korsryggen sammenlignet med yngre pasienter.

Nordlandsforskning

Selskapet kan skyve svakstilte ut av utleiemarkedet, men også skape nye turistmål. Nå skal forskere finne ut hvilke konsekvenser Airbnb får i Norge.

Forskeren forteller:

Når ungdom presses til å drive med idrett, og voksne bestemmer hvordan de skal gjør det, da blir idrettsungdom lei. Men du kan unngå at barna dine mistrives, blir stresset og presterer dårlig på sikt.

Enkle grep kan føre til markante livsstilsendringer og få folk til å leve sunnere, ifølge dansk forskning.

Et nytt åpenhetsinitiativ vil få forskere til å publisere dataene bak forskningsartikler. Nå nekter en av aktivistene å gi fagfellevurdering til en artikkel som ikke innfrir åpenhetskravet.