Nytt fra akademia

Får prispenger fra FN

15.12 2016 14:09

fn-2.jpg

SINTEF-sjef Alexandra Bech Gjørv og SINTEF-forsker Moez Jomâa flankerer FNs generalsekretær under den høytidelige utdelingsseremonien i FNs hovedkvarter i New York.

Belønnet med førstepremie fra FN på 8,4 millioner kroner, får SINTEF lede pionerprosjektet som skal bringe solrike Nord-Afrika og Midtøsten et skritt nærmere soldrevne kystfartøyer.

FNs generalsekretær Ban Ki-moon overrakte onsdag 14. desember en sjekk på en million dollar til SINTEFs konsernsjef Alexandra Bech Gjørv. Sjekken er det synlige beviset på at SINTEF har gått til topps i en årlig FN-konkurranse om bærekraftige energiløsninger.

Prisen gis til organisasjoner eller personer for deres “lederskap og nyskapende praksis knyttet til klodens energiutfordringer”. Kandidatene er blitt vurdert på bakgrunn både av tidligere og ferske resultater.   

Prisutdelingen fant sted under en høytidelig seremoni i FN-hovedkvarteret i New York.

Soldrevne el-skip

Tema for årets konkurranse var bærekraftig transport. Førstepremien er en bevilgning på en million dollar til en aktivitet som vil gjøre verdens energibruk mer bærekraftig. Helt konkret har FN valgt å gi premiebeløpet til en norsk-tunisisk prosjektsøknad som SINTEF og lokale samarbeidspartnere står bak.

I fellesskap skal prosjektdeltakerne undersøke hvordan lokale kystfartøy i Nord-Afrika og Midtøsten kan gjøres elektriske, med batteriladning fra solenergi, og hvilke samfunnsmessige ringvirkninger dette gir.

157 innsendte forslag knivet om seieren i tevlingen som arrangeres av FNs avdeling for økonomiske og sosiale forhold.  

Batteriladning ved kai

For førstepremie-beløpet skal SINTEF lede et treårig prosjekt i Tunisia, Solar Fuelled Electric Maritime Mobility in Tunisia and MENA.

Med på laget er også Tunisias energidirektorat og landets viktigste teknologiske utdanningsinstitusjon. Målet er å bygge om et tradisjonelt tunisisk kystfartøy og gjøre båten til et grønt demonstrasjonsskip med elektrisk motor og batteridrift.

Håpet er at det kan reises en solcellepark i båtens hjemmeregion på Tunisia-kysten. Via strømnettet kan solcellene forsyne båten med helgrønn ladestrøm når den klapper til kai.

– Kommer solcellepaneler på plass, vil demonstrasjonsfartøyet vårt bli det første i Afrika som drives med solenergi, så vidt vi vet, sier prosjektleder og SINTEF-forsker Moez Jomâa, som selv er født og oppvokst i Tunisia.

 

 

 

Annonse

Saker fra våre eiere

NIFES

Dette er den første store studien som samanliknar den laksearten vi har i norsk natur med norsk oppdrettslaks.

Handelshøyskolen BI

Færre enn én av ti nordiske ledere vil stole på råd fra intelligente maskiner i viktige beslutninger. De er verdens mest skeptiske i synet på kunstig intelligens.

Norsk institutt for vannforskning (NIVA)

Én av de viktigste metodene er å la naturen gjøre så mye som mulig av jobben selv, forteller forskere fra NIVA. 

Saker fra våre eiere

NTNU

I år er det 500 år siden reformasjonen begynte. Den spredte seg svært raskt. Martin Luther ante ikke hvordan hans tanker skulle forandre Europa.

Universitetet i Stavanger
Under tellekanten:

Professor Unni Vere Midthassel har viet karrieren sin til å finne ut av hvordan skoler blir bedre. Hun mener lærere må få trene seg på å jobbe annerledes.

NTNU

Syriske barn på flukt får ofte ikke opplæring i sitt eget morsmål, arabisk. Men to nye dataspill skal gjøre noe med det.

Forskeren forteller:

Når ungdom presses til å drive med idrett, og voksne bestemmer hvordan de skal gjør det, da blir idrettsungdom lei. Men du kan unngå at barna dine mistrives, blir stresset og presterer dårlig på sikt.

Enkle grep kan føre til markante livsstilsendringer og få folk til å leve sunnere, ifølge dansk forskning.

Et nytt åpenhetsinitiativ vil få forskere til å publisere dataene bak forskningsartikler. Nå nekter en av aktivistene å gi fagfellevurdering til en artikkel som ikke innfrir åpenhetskravet.