Nytt fra akademia

Betre metode for vurdering av sjukdomsrisiko

31.1 2017 14:03

tarjei_720.png

Tarjei Sveinsgjerd Hveem ved Oslo universitetssykehus.

Med aukande levealder i befolkninga auker óg førekomsten av kreft. For å finne best mogleg behandling for pasienten er patologivurderinga sentral og gir viktig informasjon om sannsynleg prognose.

Det er likevel eit stort behov for tilleggsverktøy for å betre estimere risikoen for om sjukdomen er aggressiv. 7. februar forsvarer Tarjei Sveinsgjerd Hveem sin avhandling Prognostic value of large scale genomic instability by image cytometry in selected malignancies and a premalignant condition.

Veiledere er Håvard E. Danielsen, Fritz Albregtsen and Knut Liestøl. Kandidaten er til dagleg ansatt ved Institutt for kreftdiagnostikk og informatikk (ICGI) ved Oslo universitetssykehus.

Hveem har sett på samanhengen mellom DNA-organisering i kreftceller og korleis det har gått med kreftpasienten.

Kandidaten har brukt lysmikroskopi og statistiske metodar til å studere DNA-organisering i kreftceller og vist at det er ein samanheng mellom unormal DNA-organisering og prognosen til pasienten. Arbeidet validerer tidlegare observasjonar, implementerer endringar for å gjera metoden meir robust og finn nytteverdien meir presist enn i tidlegare arbeid. Avhandlinga viser at unormal DNA-organisering er ein god metode for å risikogruppere pasientar med prostatakreft, gynekologiske krefttypar, tjukk- og endetarmskreft og forstadier til spiserørskreft.

I tillegg kan metoden relativt enkelt implementerast i klinisk verksemd.

I arbeidet har han vist at pasientar med unormal DNA-organisering oftare har ei dårleg prognose og at dette verktøyet kan ha nytteverdi for å finne rett behandling.

Annonse

Saker fra våre eiere

Nasjonalforeningen for folkehelsen

Tidligere har det vært vanskelig å vite hvem som er i faresonen for akutt hjerteinfarkt. Nå kan blodprøver gi svaret på kort tid. 

Høgskolen i Oslo og Akershus

Er 0,999… med uendelig mange desimaler mindre enn 1 eller lik 1? Både folk flest og lærerstudenter svarer typisk det samme.

Universitetet i Oslo

Behandlingen er direkte rettet mot å redusere selvskading og selvmordstanker. Og den gir gode resultater.

Saker fra våre eiere

Universitetet i Oslo

For noen barn er det ekstra krevende med rop og skrik i skolegården, bøker som smelles igjen og stolbein som skraper mot gulvet.

NTNU

De over 65 år har like god effekt av operasjon for skiveprolaps i korsryggen sammenlignet med yngre pasienter.

Nordlandsforskning

Selskapet kan skyve svakstilte ut av utleiemarkedet, men også skape nye turistmål. Nå skal forskere finne ut hvilke konsekvenser Airbnb får i Norge.

Forskeren forteller:

Når ungdom presses til å drive med idrett, og voksne bestemmer hvordan de skal gjør det, da blir idrettsungdom lei. Men du kan unngå at barna dine mistrives, blir stresset og presterer dårlig på sikt.

Enkle grep kan føre til markante livsstilsendringer og få folk til å leve sunnere, ifølge dansk forskning.

De regionale helseforetakene skal studere effekten av stamcellebehandling ved multippel sklerose. Forskningen inngår i regjeringens nye hjernehelsestrategi.

Dermed er tallet oppe i 61. Men fortsatt er det mye som gjenstår for å forstå autismediagnosen.