Nytt fra akademia

Professor Trygve Gjedrem legger opp

16.12 2016 09:49

trygve_gjedrem.jpg

Professor emeritus Trygve Gjedrem var en av dem som var ansvarlig for å utvikle verdens første familiebaserte avlsprogram for fisk.

På sin 88-årsdag lille julaften, velger professor emeritus Trygve Gjedrem å lukke kontordøra hos Nofima på Ås etter et langt liv i vitenskapens tjeneste. 

Etter at Gjedrem hadde tatt sin avlsutdannelse ved Norges landbrukshøgskole, begynte han å arbeide med fisk i 1971.

‒ På den tiden var det veldig stor skepsis til å drive avlsarbeid på fisk. Men vi fikk anledning til å vise at det nyttet! Allerede i første generasjon med avl på laks vokste fisken 15 prosent raskere enn forrige generasjon, sier Gjedrem begeistret.

Denne starten banet vei for videre forskningsarbeid. Han var sammen med professor Harald Skjervold ansvarlig for å utvikle verdens første familiebaserte avlsprogram for fisk. Dette arbeidet blir regnet som en av de viktigste enkeltfaktorene i utviklingen av norsk lakseoppdrett.

Gjedrem var den første lederen av forskningsinstituttet Akvaforsk, som nå er en del av Nofima, og har hatt det som arbeidsplass siden.

Fra laks til reker, tilapia og karpe

Avlsarbeidet med norsk laks, som også var unikt i internasjonal sammenheng ga ringvirkninger. Gjedrem mente tilsvarende genetisk fremgang også kunne oppnås for tropiske oppdrettsarter, og det gjorde at avlsforskerne hans fikk avlsprosjekt på reker på Hawaii, karpe i India og tilapia på Filippinene. Spesielt sistnevnte prosjekt, som ble kalt GIFT, ga stor effekt på tilvekst i tilapiaoppdrett i flere verdensdeler.

For sin innsats ble Trygve Gjedrem tildelt æresprisen Honorary Life Member av den globale oppdrettsorganisasjonen World Aquaculture Society i 2014. Han er også hedret med St. Olavs Orden, Ridder av 1. klasse.

De siste årene har han skrevet og publisert review-artikler og vært mentor for forskere i Nofima. Siste lærebok kom så sent som i 2009.

‒ Vi er veldig glade for å ha hatt Trygve som et så fantastisk inspirerende og engasjerende medlem i fagmiljøet vår så lenge, sier Ingrid Olesen, forskningssjef i Avl og genetikk i Nofima.

I avslutningen av karrieren har den engasjerte forskeren fortsatt kampsaker:

‒ Vi må dyrke havet! Havet produserer store mengder alger og plankton, som skjell kan utnytte. For å utnytte disse ressursene effektivt kan vi ikke dyrke ville skjell, vi må avle! Jeg spår at dette har en stor fremtid!

Annonse

Saker fra våre eiere

Universitetet i Stavanger

Et godt forhold mellom lærere og elever er viktig for å forhindre mobbing. Men gode venner er enda viktigere.

Høgskolen i Oslo og Akershus

Lærere og bibliotekarer må samarbeide om å skape leseglede, mener forskere.

Høgskolen i Oslo og Akershus
Podcast:

Norsk forsker forklarer hvorfor Marine Le Pen har blitt så populær blant det franske folk.

Saker fra våre eiere

Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse

– De trenger å vite at de fremdeles er elsket og regnet med, også slik de er nå, sier forsker.

Nasjonal kompetansetjeneste for kvinnehelse

Etter overgangsalderen lever kvinner som skiller seg et sunnere liv enn de som blir i ekteskapet sitt.

Norges forskningsråd

Kinas økonomiske vekst har utelukkende vært til fordel for Norge, hevder flere eksperter på området. Nå viser en ny studie at lavt utdannede arbeidere taper på handel med Kina. 

En tanke er en tanke. Den gjenspeiler ikke virkeligheten. Å lære seg å gruble mindre, har stor effekt for pasienter med depressive symptomer, viser ny forskning

Forskeren forteller:

Det som lever inne i tarmen din kan påvirke alt fra fedme og irritabel tarmsyndrom til kronisk utmattelse.

Internasjonalt orienterte institutter kommer svært godt ut, mens de regionale publiserer minst vitenskapelig. Det viser en evaluering av de 22 samfunnsvitenskapelige forskningsinstituttene i Norge.

Podcast:

Er det arv eller miljø som former hvem vi er som mennesker? For å finne ut det, ser forskerne på tvillinger.