Saken er produsert og finansiert av Framsenteret - Les mer
Isbjørnens eggplyndring er et veldig godt eksempel på hvordan klimaendringer kan endre økosystemet i Arktis.

Sju ting å få med seg om klimaendringer i nord

Havet blir varmere, isbjørnen begynner å spise egg og reinkalvene blir større. Med klimaendringene i nord blir ingenting det samme. Hverken for planter, dyr eller mennesker.

3.12 2015 05:00

Global oppvarming gir varmere hav, noe som fører til at vi kan fiske makrell lengre nord enn noen gang. Bra for oss, men verre for fuglene.

Liker du ikke snø, da kan du også se lysere på framtida, men det er ikke sikkert du finner like mye bær på dine vandringer. 

Her er sju forhold som påvirker klimaet i nord, på godt og vondt.

1. Varmere hav i Arktis

Klimaet i nordområdene endrer seg spesielt raskt, noe som gjør det mer sannsynlig at planter og dyr forflytter seg enn at de tilpasser seg de endrede livsbetingelsene. Årsaka til det er de enorme mengdene næringssalter og plankton som blir ført nordover med den varme Atlanterhavsstrømmen. Når vekstsesongen i Arktis blir lengre er det flere av de tilreisende artene som klarer å etablere seg i Arktis på helårsbasis.

Havområdene i Arktis blir ikke bare varmere, men også lysere. Nå som sjøisen svekkes, trenger sollyset tidligere ned i vannet og vekstsesongen for planteplankton – havets gress – blir lengre. Dette i kombinasjon med økte havtemperaturer er gode nyheter for arter som hittil har levd på sørlige breddegrader. 

2. Fisken presses nordover

Den globale oppvarmingen fører altså til at temperaturen øker i verdenshavene. Men oppvarminga er ikke jevnt fordelt over hele kloden.

I nordlige farvann øker temperaturen i havet over dobbelt så raskt som den globale gjennomsnittstemperaturen. I perioden 2004–2012 økte bunntemperaturen i Barentshavet med nesten 1 celsiusgrad. Dette påvirker alle organismer som lever i havet.

En ny studie publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Nature Climate Change, viser at fiskesamfunn i Barentshavet flytter seg opp til fire ganger så raskt som FNs klimapanel anslår.


I syv år på rad har de fleste lundene på Røst forlatt egg eller unger i rugetiden. Ingen lundeunger overlevde.

3. Lundefuglen i trøbbel

Varmere hav skaper ypperlige vekstvilkår for noen av de viktigste fiskeslagene våre. Det er godt nytt for fiskerinasjonen Norge.

Men klimaendringene skaper også tapere. De fleste bestandene av sjøfugl langs kysten stuper, og nedgangen er spesielt merkbar hos lunden. I syv år på rad har de fleste lundene på Røst forlatt egg eller unger i rugetiden. Ingen lundeunger overlevde. Det er ekstremt, selv for en art hvor individene satser på å leve lenge og hunnen bare legger ett egg i året.

Svarene på lundefuglens problemer finnes i havet, og i havet regjerer makrellen. Makrellen er mer effektiv enn silda og kan vokse og overleve på lavere planktonkonsentrasjoner enn det silda kan. Makrellen kan altså tenkes å spise så mye sildeyngel og sildelarver at sildas rekruttering blir svekket. Arten er også en viktig konkurrent i matfatet til både små og store sild. Og sildeyngel på fem til seks centimeter er selve sikringskosten for lundeungene. 

4. Ringselen sliter

Klimaendring er ikke i fremtiden, det skjer nå. Reduksjon i havisen i Arktis er en av de første dokumenterte tegnene på klimaendring, men få studier har dokumentert konsekvenser på arktiske, marine dyr.  

Disse artene som er avhengig av is, forventes å ha en dramatisk effekt av klimaendring. Forskning fra UiT Norges arktiske universitet og Norsk Polarinstitutt viser nå at ringselen allerede har endret adferd etter at havisen ved Svalbard har kollapset. 

Den må beveger seg over større avstander fra kysten, den svømmer lengre, hviler mindre på havisen og bruker mer tid på å spise nok mat. Dette fører til at ringselen rett og slett må bruke mer energi for å få i seg nok næring.


Ringselen har allerede begynt å endre atferd etter at havisen ved Svalbard har kollapset.

5. Isbjørnen går over til egg

Selv om isbjørnen regnes som et sjøpattedyr, er den sjanseløs mot selen hva hastighet i sjøen angår. Derfor trenger isbjørnen is for å kunne jakte på sel.

Det er når selen enten sover eller dier på isflakene at isbjørnen slår til. Klimaendringene har ført til et varmere Arktis og med det mindre havis. Dermed må isbjørnen finne seg annen mat for å overleve, og det er da den søker til land. Der er det nemlig egg.

Nå viser forskning at isbjørnens appetitt på egg er så stor at det går ut over fuglebestanden i Arktis og dermed økosystemet som helhet.

6. Gunstig for reindrifta

I en studie fra 2013 viser forskere fra Framsenteret at en tidligere vår resulterer i at flere simler produserer kalv. Kalvene er også større om høsten når våren kommer tidlig.

Dette kan være godt nytt for reindrifta i lys av de klimaendringene som er forventet. Kunsten for reindrifta er å omsette dette i økt slakteuttak framfor flere rein.

7. Ikke bare, bare for blåbæra

Blant de som ikke er så ivrig på ski, er det nok mange som synes det er like greit med en mild vinter uten snø.

Det er imidlertid dårlig nytt for vintergrønne vekster, som krekling, einer og røsslyng. I alle fall hvis gradestokken svinger både over og under nullpunktet. 

Vintergrønne planter er avhengig av å bli herdet på høsten for å tåle vinterkulden. For at plantene skal oppnå tilstrekkelig kuldebeskyttelse, bør det bli gradvis kaldere i to til tre uker.

Hvis herdingen ikke skjer, får bladene frostskader når det kommer kuldegrader, viser forskning fra NINA – Norsk institutt for naturforskning. I verste fall kan hele planten dø. Dette gjelder også vekster som overvintrer med skudd over bakken – slik som blåbær.


Hvis ikke plantene får herdet godt nok før vinteren, står de i fare for å få frostskader eller dø.

Referanser: 

Maria Fossheim, mfl. Recent warming leads to a rapid borealization of fish communities in the Arctic. Nature Climate Change, Oct. 2014. Sammendrag.

Torkild Tveraa, mfl. Population densities, vegetation green-up, and plant productivity: impacts on reproductive success and juvenile body mass in reindeer. PLOS ONE, 2013. Sammendrag.

Charmain D. Hamilton, mfl. Predictions replaced by facts: a keystone species’ behavioural responses to declining arctic sea-ice. Biology Letters, sept. 2015. Sammendrag

Jarle W Bjerke, mfl. Record-low primary productivity and high plant damage in the Nordic Arctic Region in 2012 caused by multiple weather events and pest outbreaks. IOC Publishing, may 2014.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Emneord