Benestad er en av de norske klimaforskerne som deltar veldig aktivt i den offentlige debatten.

Han har markert seg som en ivrig kritiker av de som betviler at mesteparten av dagens klimaendringer skyldes økende mengder CO2 i atmosfæren.

Klimarealistene er en forening som ble etablert i 2008. Den har som ståsted at vesentlige deler av klimaendringene har naturlige forklaringer.

De mener også at konsekvensene av klimaendringer ofte overdrives, og at det er feil å møte klimaendringene utelukkende med kutt i CO2-utslipp.

- Åpen for å endre mening

- Jeg mener at påstandene deres er dårlig funderte, men jeg er åpen for å endre mening om de klarer å overbevise meg om at jeg tar feil, sier Benestad til forskning.no.

I en e-post inviterer han Klimarealistene til å diskutere hvorfor og hvordan man kommer frem til så ulike konklusjoner.

- Jeg foreslår en serie åpne møter til høsten, hvor dere legger frem data og analyse som dere bygger deres konklusjoner på, skriver Benestad.

forskning.no har vært i kontakt med flere av medlemmene i Klimarealistene. De er positivt innstilt til å møte Benestad.

Samtidig understreker de at foreningen hele tiden har holdt åpne møter.

Har ikke vurdert

- Benestad har hatt full anledning til å delta på disse møtene, sier Nicolay Stang, styreleder i Klimarealistene. Han jobber ved Universitetet i Oslo som driftstekniker, men er utdannet filolog.

Benestad forteller at han ikke har vurdert å komme på noen av Klimarealistenes møter.

- Jeg har tenkt at et slikt møte må planlegges først. Hvis det er noe hold i det de sier må det være i deres interesse å vise hvordan de har kommet frem til resultatene. Jeg tror ikke det å møtes på pizzarestaurant er det mest egnede stedet for å gå gjennom slike detaljer, sier han.

Stang opplyser at Klimarealistenes møter foregår på Universitetet i Oslo i sentrum ved Universitetsplassen.

- Vi har møtene i auditorium fire. Disse har vært annonsert, sier han.

Variert medlemsmasse

Per i dag har Klimarealistene rundt 780 medlemmer, opplyser Arild Eugen Johansen.

Han fører foreningens medlemsregister, oppdaterer nettsidene og tar seg av trykksakene. Han er utdannet arkitekt, men jobber til daglig med grafisk design.

Han forteller at medlemsmassen er variert.

- Vi har alle mulige slags folk fra hele landet. Aldersfordelingen er veldig jevn. De eldste er over 80, og de yngste er under 20. Vi har en viss overvekt av de som er 55-65, forteller han.

- Blant medlemmene har vi rundt 20 professorer i ulike naturfag, men vi har også mange andre vitenskapsansatte ved universiteter. Vi har også veldig mange ingeniører, sier Johansen.

- Kan ramme forskningsfinansieringen

Mange av professorene som er medlemmer i Klimarealistene er i pensjonistalder.

- Det er da de tør å stå frem. Det er problematisk å tone flagg i en kontroversiell sak. Det kan gå ut over forskningsfinansieringen til instituttet de jobber for, sier Johansen.

Det samme sier Jan-Erik Solheim, professor emeritus ved Institutt for teoretisk astrofysikk ved Universitetet i Oslo, og styremedlem i Klimarealistene.

- Foreningen har medlemmer fra de fleste universiteter og høyskoler i landet, men det er mange som ikke vil stå frem med navn. De er redde for å miste bevilgningene. I tillegg er vi i dialog med flere enn de som vedkjenner seg at de er medlemmer, sier Solheim.

Stang forteller på sin side at han på et tidspunkt merket at forskere på universitetet var redde for å si offentlig det de sa på bakrommet.

- Grovt uetisk

Benestad har ikke så stor forståelse for at enkelte forskere frykter for finansieringen sin om de blir knyttet til Klimarealistene.

- Hvis de kan vise hvordan de kommer fram til konklusjonene sine på en overbevisende måte, burde de ikke være redde for finansieringen sin, sier han.

- Jeg mener dette er et vikarierende argument, fortsetter Benestad.

- Dårlig funderte påstander som fremmes av professorer vil svekke omdømmet til forskere og akademia, i tillegg til å redusere verdien av forskning og vitenskapelige titler, skriver han i sin invitasjon til Klimarealsistene.

- Dessuten stjeler slikt mye tid og fjerner fokus for oss som jobber med å fremskaffe mest mulig sikker kunnskap om klimaproblematikken. Og ikke minst, feilaktig informasjon om dette emnet er grovt uetisk og medfører uheldige valg, fortsetter han.

- Gå dem etter i sømmene

Benestad skriver videre at han ser det som sin jobb å skaffe mest mulig sikker kunnskap, og når det gjelder klimaspørsmålet opplever han dette mer og mer som en kamp mot fordommer, pseudo-vitenskap, usannheter og misforståelser.

Han trekker opp en sammenligning med matteundervisning.

- På samme måte som lærerne ikke ønsker bare et svar i en matteprøve, og elever må vise hvordan de kom frem til svaret, skriver han.

- Er det slik at du kommer med denne invitasjonen for å sjekke Klimarealistene?

- Ja. Jeg vil se regnestykket bak de forskjellige resultatene og påstandene og vurdere metoden. Tanken er at det går an å få frem hva som ligger bak de ulike påstandene til disse klimarealistene, og gå dem etter i sømmene, sier Benestad.

Garanterer ikke særstilling

Styreleder Nicolay Stang understreker i et e-postsvar til Benestad at det er argumentene som teller på møtene til Klimarealistene.

- Jeg kan derfor ikke garantere deg den særstilling du etterspør. Å appellere til autoriteter på den måten du gjør, regnes ikke som et gyldig argument, skriver han.

Professor Solheim understreker at Klimarealistene først og fremst eksisterer for å få fram andre syn enn det han kaller det rådende politiske synet på global oppvarming.

- Meningen er å skape en kanal for at andre synspunkter skal komme frem, og å hindre at forskning blir undertrykt. Vi er ikke noen forskningsorganisasjon, sier han.

Medlemsblad

Bakgrunnen for Benestads invitasjon er et lukket møte som ble holdt i kjølvannet av en artikkel publisert i bladet Fra Fysikkens Verden, som er et medlemsblad for Norsk Fysisk Selskap.

Artikkelen var skrevet av Solheim og professor Ole Humlum ved Institutt for geofag ved Universitetet i Oslo, og handlet om hvordan månen og planeter kan tenkes å påvirke jordens klima.

Øyvind Grøn er medredaktør i bladet, og professor i teoretisk fysikk ved Høyskolen i Oslo. Han forteller at reaksjonene på artikkelen var kraftige.

- De var sterkere enn jeg hadde ventet. At det kom såpass følelsesfylte reaksjoner overrasket litt, sier han.

Han forteller at de kraftigste reaksjonene kom fra Benestad og Kristoffer Rypdal, professor ved Institutt for fysikk og teknologi ved Universitetet i Tromsø.

- Det ble nok uttalt helt i starten at de syns det var for galt at en slik artikkel skulle publiseres i Fra Fysikkens Verden. Det måtte en del diskusjon til før vi kom frem til en mer konstruktiv samtale, forteller Grøn.

Klimanummer

Han forklarer at den aktuelle artikkelen ble publisert i et klimanummer av bladet, og at Benestad også hadde vært invitert til å skrive en artikkel der, men det ble det ikke noe av.

Nummeret inneholdt isteden en artikkel om drivhuseffekten av to andre forskere.

Grøn mener det er spennende å presentere de ulike innfallsvinklene forskere har til klimaproblematikken.

- Solheim og Humlum representerer de som forsker på virkningen variasjonen i solaktivitet og naturlige svingninger har på jordens klima. De legger mer vekt på dette enn på drivhuseffekten, sier han.

- Benestad representerer den mer konvensjonelle forskningen som legger stor vekt på drivhuseffekten, særlig når det gjelder temperaturstigningen de siste 30 årene.

- Disse forskerne mener at temperaturen kanskje vil stige med 4-5 grader de kommende 100 årene på grunn av drivhuseffekten, sier Grøn.

- Samtidig ser enkelte som forsker på solaktivitet tegn til at denne kommer til å avta i tiden fremover.

- Solheim og Humlum representerer de som mener det kan bety at temperaturen ikke vil stige i det hele tatt de kommende tiårene, oppsummerer Grøn.

- Naturen vil gi svaret

Grøn mener det er veldig spennende med to såpass ulike forutsigelser, fordi naturen faktisk vil gi oss et svar på hvem som egentlig har rett.

- I løpet av et par tiår vil vi vite om temperaturen har fortsatt å stige med rundt 0,5 grader per tiår, slik drivhusforskerne forutsier – eller om den ikke stiger i det hele tatt, som noen av solforskerne holder på, sier han.

Solheim mener at dersom den rådende oppfatningen stemmer, så bør temperaturen stige i årene fremover.

- Hvis oppvarmingen ikke fortsetter det neste tiåret, må virkningen av CO2 være mye mindre enn det rådende klimamodeller og FNs klimapanel konkluderer med, sier han.

Grøn forklarer at de sterke reaksjonene på artikkelen i Fra Fysikkens Verden førte til at det ble holdt et møte mellom Solheim, Humlum, Benestad, Grøn og professor Knut Lehre Seip ved Høgskolen i Oslo som ordstyrer.

- Det var et forsøk på å få klarhet i hva uenigheten egentlig handlet om. De var uenige om hvor viktig variasjonen i solaktiviteten og drivhuseffekten er når det gjelder klima. Det gjøres seriøs forskning på begge sider, og naturen kommer til å gi oss svaret, sier Grøn.

Bedre diskusjonsklima

Han forteller at diskusjonsklimaet fikk et løft når debattantene møttes ansikt til ansikt.

- Det er lettere å holde på hver sin kjepphest når man diskuterer på e-post. Når man står ansikt til ansikt får man nesten en umiddelbar forståelse for hverandre. De ble ikke enige, men de skjønte at motparten tok saken på alvor også, sier Grøn.

Hans oppfatning er at Klimarealistene er oppriktige og tror på sine egne konklusjoner.

- Dette er ikke politikk fra deres side. De prøver å formidle ting de tror på rent faglig, men det de står for er kontroversielt, og de blir kritisert av mainstreamforskerne, sier han.

- Jeg syns fremdeles artikkelen er forferdelig villedende, og den er ikke det man forventer av professorer på universitetet, med masse vage påstander uten spesifikk dokumentasjon, sier Benestad.

Tross i uenigheten var det stemning for at det kunne bli aktuelt med flere møter.

Litt voldsomt

- Det er for få arenaer, og vi tar ikke nok tid til å møtes og diskutere, sier Benestad.

- Vi ble enige om at det kunne være konstruktivt å ha flere møter, men det å trekke inn Klimarealistene som stort sett består av vanlige mennesker, og kreve at de skal gå god for det andre forskere skriver, blir litt voldsomt, sier Solheim.

Han syns det mest konstruktive er at forskere med ulike innfallsvinkler diskuterer.

Benestad sier seg ganske enig i dette.

- Det er egentlig mest Solheim, Humlum, Kjell Stordahl og Ole Henrik Ellestad jeg vil diskutere med. De har skrevet en brosjyre for Klimarealistene som jeg mener er full av kontroversielle påstander som jeg er uenig i, sier han.

I introduksjonen til invitasjonsmailen skriver Benestad at han er usikker på hvordan han skal tolke påstander på Klimarealistenes nettsider. Han undrer seg om hensikten er den samme som hos nettsidene til Friends of Gin and Tonc.

Dette er en satireside som gjør narr av såkalte klimafornektere eller klimaskeptikere.

- Syns du det er en ålreit måte å invitere til dialog på?

- Det er ikke ålreit å starte en dialog med å gjøre narr av andre. Det var kanskje litt flåsete. Det var nok et lite spark til dem, men de må jo stå for det de skriver på egne sider, sier Benestad.

Han forteller at han noen ganger kan være litt for rask til å si det han mener.

- Jeg er kanskje litt for direkte for folk. Det har jeg fått kritikk for før. Men det skaper samtidig litt bølger, og får fram ting – det skaper bevegelse, sier Benestad.