Vind smelter is

Japansk studie viser at store deler av issmeltingen i Arktis skyldes vind. Det sår tvil om vi virkelig har nådd vippepunktet for menneskeskapte klimaendringer.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

"Allerede fra Nansens reiser var det kjent at vinden hadde betydning for mengden is i Framstredet. Nå har japanske forskere vist en sammenheng mellom årlige vindvariasjoner og issmelting. (Foto: Bjørnar Kjensli)"

Masayo Ogi og hennes kollegaer ved Japan Agency for Marine-Earth Science and Technology i Yokohama har gått gjennom data om ismengden i Arktis helt fra de aller første systematiske satelittbildene ble tatt i 1978 og frem til i dag.

Studien publiseres i neste nummer av tidsskriftet Geophysical Research Letters.

Kan forklare sommeren 07/08

- Både sommer- og vintervindene kunne blåse den arktiske isen ut gjennom Framstredet i tidsrommet 1979-2009, sier Ogi til The Guardian.

Framstredet ligger mellom Svalbard og Grønland, og regnes som et nøkkelområde for vannsirkulasjonen inn og ut av Polhavet. 

Ogi legger til at menneskeskapt oppvarming av luft og hav også er medvirkende årsaker til issmelting, men sår tvil om påstandene om at Arktis har nådd et vendepunkt, og at isen vil smelte mye raskere i fremtiden.

De nye resultatene kan blant annet være på å forklare den dramatiske ismangelen under den arktiske sommeren i årsskiftet 2007/2008.

- Isfrie somre i 2013

Issmeltingen sommeren 2007/2008 var såpass oppsiktsvekkende at forskere over hele kloden advarte om at vi var på vei mot et isfritt Arktis.

- Vi går inn i en ny epoke med issmelting i Arktis på grunn av klimaendringer. Om fem år kan mesteparten av havisen være borte om sommeren, sa oseanografen Peter Wadhams til tidsskriftet Nature, ifølge Dagbladet.

Professor Wieslaw Maslowski, fra US Postgraduate Naval School, uttalte til BBC News at vi kan få isfrie somre i Arktis allerede i 2013.

"Illustrasjonen viser hvor lite is det var i Arktis i september 2007 sammenlignet med samme måned i 2005 og gjennomsnittet alle år fra 1979 til i dag. (Illustrasjon: NASA)"

- Økt vind de siste årene

Hovedkonklusjonen i den nye japanske studien er at endringer i vindmønstre, som for eksempel somrene hvor vinden i Beauforthavet nord for Alaska  blåser med klokka, ser ut til å inntreffe de årene hvor ismengden i september er på sitt laveste.

Forskerne skriver at disse arktiske vindene har blåst store mengder is sørover gjennom Framstredet og nedover i det varmere nordatlantiske vannet, og at disse vindene har økt de siste årene.

"Her er en illustrasjon av issituasjonen i Arktis i februar i år. Den rosa linjen viser gjennomsnittsutbredelsen. (Illustrasjon: NSIDC)"

Studien antyder at rundt halvparten av variasjonen i maksimal ismengde kommer an på vinden. I tillegg mener de at en tredel av den totale issmeltingen siden 1979 kan tilskrives vind.

Årlige variasjoner

Lars Henrik Smedsrud er forsker i oseanografi ved Bjerknes Senter for Klimaforskning i Bergen.

Allerede i 2008 publiserte han en studie hvor han la vekt på at iseksporten ut Framstredet var en viktig årsak til ismangelen året før.

Les saken forskning.no hadde om studien her

- Vi skrev også da at dette er en årlig variasjon og ikke del av en systematisk trend. Trenden viser nemlig at vi vil gå mot isfrie somre i Arktis rundt 2050, sier han til forskning.no.

Han forteller videre at vindens betydning for ismengden i Arktis har vært kjent lenge, men at denne type årlige variasjoner ikke kan forutses ved hjelp av klimamodeller.

- Klimamodellene bør være i stand til å se langsiktige utviklinger og trender over tiår, men de vil aldri greie de årlige naturlige variasjonene.

- Tilbake innenfor normalen

Ifølge Smedsrud er ismengden i Arktis allerede tilbake innenfor normalen. Det er i mars ismengden er på topp, og utbredelsen pleier å være på rundt 15,5 millioner kvadratkilometer.

En nedgang til 14,5 regnes som innenfor standardavviket, mens vi i sommeren 2007/2008 var nede i bare 14 millioner kvadratkilometer is.

Smedsrud er ikke av den oppfatning av at issmeltingen har nådd et dramatisk vendepunkt, og sier at ismengden nå ligger i overkant av 14,5 millioner kvadratkilometer.

Likevel er han ikke i tvil om at det over tid blir mindre is i Arktis.

"Isbjørn på smeltende isflak har blitt selve symbolet på menneskeskapte klimaendringer, men muligens har vinden mer av skylden enn vi har trodd. (Foto: iStockphoto)"

Han referer til dataene fra det amerikanske National Snow and Ice Data Center (NSIDC), som også de japanske forskerne har brukt, og sier serien av satellittbilder viser at utbredelsen av is i minimumsmåneden september var på 8 millioner kvadratkilometer i 1978.

- I 2008 var det 5,5 millioner kvadratkilometer is. Der har du den lineære trenden. I 2009 var vi tilbake på denne trenden, mens i 2007 hadde vi et veldig fall, avslutter han.

NSIDC sine hjemmesider kan du til enhver tid sjekke hvordan isforholdene i Arktis er. 

- Vi er forbi vendepunktet

James E. Overland leder forskningsavdelingen Pacific Marine Environmental Laboratory ved National Oceanic and Atmospheric Administration i Seattle.

- Jeg liker å si at tapet av arktisk is sommeren 2007 hendte rundt 30 år tidligere enn ventet, fordi vi var uheldige med kombinasjonen av klimaendringer og naturlig variasjon, sier han til forskning.no.

Han sier det har vært godt kjent at ekstreme vinder bidro til det store tapet av is sommeren 2007/2008, men mener at menneskeskapte klimaendringer har gjort at isen bare vil smelte fortere og fortere i fremtiden.

- Jeg vil si vi er forbi vendepunktet, selv om det kan komme en gjenoppretting av sjøisen før neste store nedgang.

- Hovedargumentet for det er at mye av den tykke og gamle sjøisen fortsatt er borte, og å få denne tilbake krever uvanlig kaldt vær hvert år i nesten et tiår, noe som er usannsynlig, avslutter han.

Referanser: 

Masayo Ogi et. al., Influence of winter and summer surface wind anomalies on Summer Arctic sea ice extent, Geophysical Research Letters, publiseres i aprilnummeret

Lars H. Smedsrud et. al., Recent and future changes of the Arctic sea-ice cover, Geophysical Research Letters, oktober 2008 (abstract)

Powered by Labrador CMS