Forskningsrådet samler klimaforskningen

NORKLIMA er det nye navnet på Norges forskningsråds satsing på klimaforskning. Innholdet er foreløpig det samme.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

NORKLIMA vil 1. januar 2004 bli det nye navnet på de tre nåværende aktivitetene KlimaProg, KlimaEffekter og Polar klimaforskning.

- Satsingen på klima vil bli en av sju store programmer som skal starte opp etter nyttår. Målet er å integrere de ulike deler av klimaforskningen, og på sikt å få mer støtte fra flere departementer enn det klimaforskningen får i dag, sier rådgiver Fridtjof Mehlum i Norges forskningsråd.

Forsinkelser?

Norges forskningsråd har ikke slått på stortromma når det gjelder lanseringen av NORKLIMA. Dette skyldes at satsingen ennå ikke har et styre, og det vil det ikke få før Smith-utvalget har gått igjennom rutinene for utdeling av penger i Forskningsrådet, som i noen tilfeller har vært i strid med Forvaltningsloven.

Smith-utvalget startet arbeidet denne høsten, og vil komme med sin innstilling til nyttår, samtidig som NORKLIMA skal opp og stå på egne ben.

- Programmene går allerede under andre navn, så det blir ingen reell forsinkelse. Jeg håper vi får oppnevnt programstyret i januar, sier Mehlum.

Han sier at NORKLIMA ikke vil komme i gang før et programstyre er på plass.

Mer penger

Totalt har de tre nåværende klimaforskningsprogrammene et budsjett på omkring 85 millioner kroner i året. Målsettingen er over 100 millioner kroner årlig for NORKLIMA, men programmet starter uten at disse pengene er på plass.

- Klimaendringer påvirker ansvarsområder som ligger innenfor andre departementer enn Miljøverndepartementet og Utdannings- og forskningsdepartementet, som i dag finansierer det meste av klimaforskningen. Vi ønsker oss dermed flere departementer på banen, sier Mehlum.

Ti av 17 departementer står på listen over ønskede bidragsytere.

- Blant disse er for eksempel Kommunal- og regionaldepartementet. Grunnen er at klimaendringer kan ha store lokale endringer og effekter på de ulike kommunene. I forhold til vassdrag som vil bli sterkt påvirket av endringer i nedbør, er Olje- og energidepartementet en aktuell finansieringskilde. Dessuten vil vi kontakte Utenriksdepartementet fordi vi har behov for å se på klimaendringer i andre deler av verden, spesielt i u-landene, sier Mehlum.

Klima - et nasjonalt anliggende

Selv om mulige klimaendringer er et globalt problem, mener Mehlum Norge selv må ta ansvar for å forske på årsaker og virkninger av klimaendringer.

- De forventede konsekvensene for Norge og norsk næringsliv er store ved for eksempel endringer i værforhold. For Svalbard, som vi har ansvar for, vet vi ikke hvor ømfintlig naturen der er ovenfor forandringer. Hva om det kommer nye arter? Hva vil de forårsake? Dette er uvisst, sier Mehlum.

Han trekker også fram de dyktige norske forskningsmiljøene som hevder seg internasjonalt, som en annen grunn til å satse på klima.

- Det er mye fokus på klima internasjonalt, det er ikke til å legge skjul på, svarer Mehlum på spørsmålet om ikke det er en trend å forske på nettopp klima for tiden.

- Forskningen på dette området legger grunnlaget for norsk og internasjonal politikk i framtiden. Dermed er det et behov for gode forskere og kunnskap på feltet, sier Mehlum.

Føringer fra ACIA

I midten av november skal det arrangeres en workshop i regi av Arctic Climate Impact Assessment (ACIA, i Tromsø). ACIA vil legge fram status for klimaendringer i Arktis, og det vil bli pekt på kunnskapshull på feltet.

- Disse hullene i vår kunnskap om klimaet i Arktis vil være med på å legge premissene for NORKLIMA-programmet, sier Mehlum.

ACIA er et internasjonalt samarbeidsprosjekt mellom Arktisk Råd og Den internasjonale arktiske forskningskomiteen (IASC).

Powered by Labrador CMS