Havet kan gi atmosfæren et pusterom

Norsk institutt for vannforskning (NIVA) deltar nå i et internasjonalt forskningsprosjekt om havlagring av drivhusgassen CO2. - Det vil antakelig ta 500 til 1000 år før CO2 som er injisert på stort dyp i havet, kommer ut i atmosfæren igjen, sier forskningsleder Lars Golmen ved NIVA.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

"Foto: DigitalVision"

Norske, amerikanske og japanske representanter undertegnet i desember en avtale om å starte et forskningsprosjekt som skal fremskaffe mer kunnskap om havlagring av flytende CO2 på store dyp. Avtalen ble undertegnet under klimaforhandlingene i Kyoto i Japan.

Norges forskningsråd har gitt NIVA oppgaven med å koordinere den norske innsatsen, og Lars Golmen er allerede i full gang med å forberede det praktiske eksperimentet som er planlagt sommeren 2000.

Skepsis til lagring av CO2 i havet

- Forsøksstedet er ikke utpekt ennå, men i praksis står det antakelig mellom Hawaii og Bermuda. Begge stedene har tilgang til store havdyp nær land, sier Golmen.

Flere miljøorganisasjoner har uttrykt skepsis til tanken om å lagre CO2 i havet for å redusere drivhuseffekten i atmosfæren. Den mest sannsynlige skadevirkningen ved injeksjon av flytende CO2, er at surhetsgraden i de omkringliggende vannmassene kan synke til en pH mellom 4 og 5. Lars Golmen forklarer at dette bare vil gjelde mindre områder like ved injeksjonspunktet, og at det er for tidlig å vende tommelen ned uten å utrede teknologien nærmere.

Ikke for evig tid

- Det er ikke snakk om at havlagring skal være en løsning for evig tid. Ifølge numeriske modeller vil gassen som blir injisert, bruke mellom 500 og 1000 år på å komme ut i atmosfæren igjen. Om 500 år bør vi ha funnet løsninger som gjør at atmosfæren kan ta imot litt CO2 fra havet igjen, sier Golmen.

- Perspektivet er altså at havet kan hjelpe oss til å styre klar av en veldig alvorlig utvikling. Dessuten er et av elementene i prosjektet nettopp at vi skal vurdere om metoden er gangbar miljømessig sett. Det er allerede fastslått at det vil være visse effekter i nærheten av et CO2-utslipp, men dette må veies opp mot miljøeffektene av andre metoder, og opp mot effektene av ikke å gjøre noe som helst, sier Golmen.

Rammen for det internasjonale forskningsprosjektet er ca. fire millioner dollar, og Norges forskningsråd tar sikte på å delta med 350 000 dollar (ca. 2,6 millioner kroner) fordelt over fem år. NIVAs samarbeidspartner i USA er Massachusetts Institute of Technology (MIT), mens den japanske partneren er Research Institute of Innovative technologies for the Earth (RITE).

Japanerne frykter jordskjelv

Planleggingen av prosjektet har foregått i flere år med Det internasjonale energibyrået (IEA) som pådriver. Både Universitetet i Bergen og Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling (NERSC) har arbeidet med norskfinansierte modellstudier og utredninger av havlagring, men det er foreløpig ikke klart hvilke norske samarbeidspartnere NIVA skal knytte til seg i det internasjonale prosjektet.

- En av grunnene til at japanerne er interessert i havlagring av CO2, er at den store faren for jordskjelv i regionen gjør det uaktuelt å satse på lagring i geologiske strukturer, forteller Golmen.

Det årlige antropogene utslippet av CO2 fra forbrenning av fossilt brensel er ca. seks gigatonn, og det kan bli aktuelt å fjerne ett til to gigatonn for å få drivhuseffekten under kontroll.

- Beregninger viser at havet kan ta unna to gigatonn i året i århundrer, eller til og med årtusener. Begrensningen ligger snarere på hvor store gassmengder vi teknisk sett er i stand til å håndtere, sier Golmen.

- Jeg tror det er veldig viktig at vi fortsetter arbeidet med å lete etter tekniske løsninger som kan bidra til å løse CO2-problematikken. Etter Kyoto-avtalen er det blitt litt for lett å klappe i hendene og tro at alt er i orden. Men i virkeligheten var jo det som skjedde i Kyoto, bare en sped oppstart. De reduksjonene man klarte å bli enige om, vil knapt nok være synlige på kurven over CO2-innholdet i atmosfæren, hvis man ekstrapolerer framover. Men på den annen side var Kyoto-avtalen et fremskritt i den forstand at man har fått konsensus om visse prinsipper, sier Golmen.

Powered by Labrador CMS