Saken er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Vil miljøreformere FN

Skal vi unngå en global miljøkatastrofe trengs dyptgående endringer i måten det internasjonale samfunnet styrer på, hevder 32 eksperter som forsker på styresett og miljø.
18.3 2012 05:00

Forskerne som er tilknyttet Earth System Governance Project, publiserte den 16. mars en forskningsartikkel i tidsskriftet Science der de blant annet tar til orde for en omfattende endring av FN.

Bakgrunnen er denne:

Forskning tyder på at menneskelig aktivitet endrer en rekke av jordens geofysiske og biologiske systemer, som for eksempel klima og artsmangfold, forbi hva som kan regnes som naturlig variasjon.

Dersom vi ikke endrer kurs, kan vi stå i fare for å utløse raske og irreversible endringer av en eller flere av disse systemene. Dette kan i sin tur redusere tilgang på nødvendigheter som mat og rent vann, noe som igjen får alvorlige konsekvenser for våre samfunn.

De to norske medforfatterne Arild Underdal og Steinar Andresen er begge tilknyttet CICEP Senter for internasjonal klima- og energipolitikk.

– Å foreta små, regelmessige endringer har vært den aksepterte måten å styre jorden på siden FNs miljøkonferanse i Stockholm i 1972, sier Arild Underdal.

– Denne tilnærmingsmåten holder ikke når utfordringene vokser så raskt som de nå gjør. Vi peker på en rekke konkrete, strukturelle endringer både i og utenfor FN-systemet som kan bidra til å styrke verdenssamfunnets evne til å styre utviklingen.

FN-råd for bærekraftig utvikling

Forskergruppen etterlyser blant annet et FN-råd for bærekraftig utvikling der verdens tjue største økonomier er sterkt representert. Rådet skal være direkte underlagt generalforsamlingen og sørge for at prinsipper om bærekraft blir ivaretatt i hele FN-systemet.

I tillegg vil forfatterne oppgradere FNs miljøprogram til en egen FN-organisasjon på linje med Verdens helseorganisasjon. Dette vil gi miljøarbeidet større autoritet og mer forutsigbar finansiering.

I de internasjonale klimaforhandlingene må alle være enige i alle beslutninger som fattes. Det medfører at det tar tid å utarbeide forpliktende avtaler.

For å sette fortgang i disse og andre forhandlinger, vil forskerne redusere bruken av konsensus og heller satse på beslutninger med kvalifisert flertall.

Miljømål i internasjonal handel

Til slutt argumenterer forskerne for at miljømål bakes inn i internasjonal handel, investeringer og finans slik at økonomisk aktivitet ikke underminerer miljøavtaler.

I tillegg ser forskerne positivt på tiltak som straffetoll for varer som importeres fra land som ikke reduserer utslippene sine.

Slike tiltak må imidlertid reguleres i et internasjonalt avtaleverk for å redusere faren for at de blir brukt for formål som proteksjonisme og handelskrig.

Referanse:

Biermann, Abbott m.fl: Navigating the Anthropocene: Improving Earth System Governance, Science, Vol. 335 No. 6074, 1306-1307, 16 March 2012, doi: 10.1126/science.1217255.

Artikkelen er et bidrag til konferansen Planet under Pressure som holdes i London fra 26. til 29. mars og til Rio+ 20, en FN-konferanse om bærekraftig utvikling i Rio de Janeiro i fra 20 til 22. juni i år.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Emneord

Siste fra forskningsmiljøene

NTNU

Trondheimsfjorden blir verdens første teknologiske tumleplass for førerløse fartøy som ferdes under, på og over vannoverflata.

Universitetet i Bergen

Den norske arbeidsmiljølova gjer at høgt utdanna migrantar ønsker å bli i Noreg. Her får dei muligheit til å leve normale familieliv, noko som er svært vanskeleg i Spania.

Senter for internasjonalisering av utdanning

Ni av ti norske utvekslingselever ville anbefalt andre å ta et skoleår i utlandet, viser en ny undersøkelse.

Siste fra forskningsmiljøene

Universitetet i Oslo

Læreren og elevene bruker tiden effektivt og undervisningen foregår uten særlige forstyrrelser. Det viser analyser fra en omfattende videostudie som gjennomføres på ungdomstrinnet.

NIKU Norsk institutt for kulturminneforskning

Hvordan balanserer reineiere egne interesser opp mot andre? Forskere har undersøkt samarbeidsklimaet blant samiske reineiere ved hjelp av spillteori.    

NTNU

Legene oppsøkte to barnehager for å undersøke friske barn. Men i barnehagen viste det seg at 43 prosent av barna hadde minst ett virus i luftveiene.

Foreldre, spesiell mødre, bør få opplæring i hvordan de oppdrar barna sine, slik at de ikke blir umoralske tyranner på fotballbanen, konkluderer en ny studie. Dårlig sportsånd må bekjempes tidlig, for moral og doping henger sammen, forteller forsker.  

Forskere og fagpersoner slår alarm og mener at barna får for lite tid til lek. De er bekymret for at barnehagen blir en arena for formell læring på bekostning av leken.

Trondheimsfjorden blir verdens første teknologiske tumleplass for førerløse fartøy som ferdes under, på og over vannoverflata.

Klimaforskere advarer verdenslederne mot å stoppe opp og gratulere seg selv med Parisavtalen. De sier at mye mer må til for virkelig å skape endring i klimaet.