Eskeland har det siste året jobbet i klimaforskningsstiftelsen CICERO tilknyttet Universitetet i Oslo.

Før det var han 15 år i forskningsavdelingen i Verdensbanken, der han arbeidet i krysningspunktet mellom miljø- og utviklingspolitikk, med offentlig ressursbruk og skatt.

I 2003 deltok han i arbeidet med “World Development Report: Sustainable Development in a Dynamic Economy”.

Et morsomt laboratorium

- I Verdensbanken får du tilgang til store ressurser, tverrfaglig ekspertise og praktiske problemstillinger. Det er et morsomt laboratorium hvor du må jobbe relevant for å bidra.

Sjøl arbeidet han med konkrete miljøproblemer som luftforurensing i Mexico City. Storbyproblemet er drøftet i hans doktoravhandling hvor han kombinerer skatter og andre instrumenter for å koordinere atferd i fellesskapets retning.

Eskeland gikk tilbake til tegnebrettet - og matematikken - med en praktisk politisk problemstilling: Hvordan skal fattigdomshensyn påvirke miljøpolitikken? Skal bussene få snillere utslippskrav enn bilene?

Eskeland beskriver Verdensbanken som et kooperativ av land der man stiller innskudd fra rike land til disposisjon for fattige land. En kan være kritisk til hva Verdensbanken gjør og får til, men sammen med Det internasjonale pengefondet utgjøre dette en arena hvor landene arbeider sammen og kan få mye til.

- Det er viktig å ha slike arenaer hvor vi gjør ting sammen, men det må være helhjertet. Verdensbanken og Pengefondet styres direkte av medlemslandene, og det er kostbart når dette samarbeidet skranter, noe som det tidvis gjør.

Eskeland er utdannet siviløkonom fra NHH og avla doktorgrad i 2001. Etter studiene var han SNF-stipendiat en periode før han ble «young professional» i Verdensbanken. For ett år siden dro han hjem til Oslo etter 15 år i Washington, D.C. - avbrutt av et opphold i Kenya.

Med krum hals

- NHH utstyrer deg med fagkunnskap og metode til å gå løs på ulike problemstillinger med krum hals. For meg var NHH sterk på samfunnsøkonomi og metode. Det gjør det gøy å komme ut i verden og være til nytte, sier Eskeland.

- Jeg har fått lov til å være novise og fått lære i mange spennende faglige sammenhenger. Jeg har sagt fra om at jeg ikke kan så mye om et nytt felt, og ofte fått til svar at det de trengte er en som kan holde strategisk fokus på grunnleggende prinsipper. Det er en morsom læringsflate, og studiene i Bergen forbereder en godt på å lære og å kommunisere.

Det er litt sånn også med CICERO. Han kunne ikke så mye om klima da han ble tilbudt jobb som forskningsleder. Men med et godt kjennskap til miljøproblemer generelt og et grunnlag i metode, kommer resten gjennom å ta aktivt del i et spennende fagmiljø.

- Her jobber vi tverrfaglig, naturvitere og samfunnsvitere. Vi må ikke bare vite hvordan vi reduserer utslipp. Vi må også vurdere hva det koster oss og hva som kan bringe nasjoner sammen om dette prosjektet.

Stadig optimist

En av Eskelands studier så på dumping av «skitten» industri i utviklingsland, men fant ingen slik tendens i nord/sør-investeringer. Tvert imot er det ofte slik at utenlandsk eide selskaper forurenser mindre på grunn av nyere utstyr, høyere teknologisk kompetanse og at disse firmaene har andre holdninger og andre krav på seg.

- Ser vi på Pittsburgh og Odda, minnes vi om at miljøet gjerne kan bli bedre etter å ha blitt verre. Så man trenger ikke være pessimist selv om man er opptatt av miljøet, sier Eskeland som mener det et mulig å gjøre noe med mange konkrete miljøproblemer uten enorme oppofrelser. Men klima er en stor og tøff utfordring.

- Det er ikke opplagt at vi får dette til. Uansett skal vi jobbe hardt med miljøspørsmål store deler av dette århundret. Men jeg er optimist med tro på at mennesker kan møte utfordringer i lag.

Verden må se framover

CICERO har begynt å se på tiden etter Kyoto-avtalens utløp i 2012. Det er behov for å se på hvilke deler av verden som kan være med på hva. Hva kan vi få fattige land med på? Hva med land som opplever velstandsvekst? Hva med USA?

- Det er vanskelig å tenke seg at amerikanerne ikke blir med på ett eller annet vis etter hvert. Globale miljøspørsmål kan vanskelig bli løst uten at viktige deler av verden er med. Ellers blir all klimapolitikk nytteløs.

Eskeland ser for seg handel og bytting av kvoter som opplagt nyttige mekanismer. Dessuten vil teknologisk utvikling og overføring bli viktig. Men klimapolitikken krever en verden som kan se framover og ta langsiktige beslutninger. Dette er en skikkelig utfordring til samfunnsvitere så vel som naturvitere.

- Jeg er ikke pessimist med tanke på politikernes evne til å ta langsiktige beslutninger. Det er vanskelig, men ikke utenkelig. Mange land har tatt store utfordringer før, sier Gunnar S. Eskeland og legger til:

- Mange av oss er entusiaster som synes klima og miljø er spennende og morsomt å jobbe med.