- Ozonlaget har stabilisert seg

Nedbryting av ozonlaget over Norge ser ut til å ha stoppet opp. Samtidig ble det i vinter målt rekordlave sesongverdier av ozon.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

(Foto: iStockphoto)

Hva er ozonlaget?

Ozonlaget kalles den del av stratosfæren hvor det finnes mest ozon, ca. 15 til 35 km over bakken. 90 prosent av all ozon i atmosfæren finnes her.

Ozon produseres og brytes ned kontinuerlig i en naturlig prosess. Utslipp av ozonreduserende stoffer har forstyrret balansen.

Reduksjon i ozonlaget fører til at større doser skadelig ultrafiolett stråling (UV-B) når jordoverflaten. 

Mens ozonlaget ble svekket i perioden 1979-1997, har det ikke vært store endringer over Norge siden 1998.

Det er klor og brom som er de aktive komponentene ved nedbryting av ozon.

Hvorfor er ozonlaget viktig?

Økt UV-stråling kan føre til skader på planter og dyr. Skader på planter vil kunne gi reduserte avlinger og svikt i matvareproduksjon.

Havets økosystemer vil også kunne skades. Reduksjon av havisen øker eksponeringen av marine organismer for UV-stråling og øker betydningen av ozonlaget.

Økt UV-stråling kan svekke immunsystemet, og faren for hudkreft og infeksjonssykdommer øker. Det er også økt fare for skader på øynene, spesielt grå stær.

Økt UV-stråling bryter raskere ned materialer utendørs.

– 2010-dataene bekrefter den positive trenden vi har sett over flere år, og det ser ut til at ozonlaget over Norge har stabilisert seg etter at det var på det tynneste i 1998, sier seniorforsker Cathrine Lund Myhre ved NILU.

Ozonlaget beskytter alt liv mot farlig UV-stråling fra sola. På oppdrag fra Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) overvåker NILU utviklingen i ozonlaget over Norge.

Internasjonale miljøavtaler virker

– Siden slutten av 1980-tallet har en rekke land jobbet hardt med å fase ut og forby ozonreduserende stoffer. Overvåkingsresultatene viser at internasjonale miljøavtaler og internasjonalt samarbeid virker, sier Ellen Hambro, direktør i Klif.

Både mennesker, planter og dyr nyter godt av ozonlagets beskyttelse mot skadelig UV-stråling. Økt UV-stråling kan svekke immunsystemet og øke faren for øyeskader, hudkreft og infeksjoner.

Rekordlite ozon i Arktis våren 2011

Cathrine Lund Myhre, seniorforsker ved NILU er prosjektleder for klimagass- og ozonovervåkningen i Norge.

Selv om trenden er positiv, har NILU samtidig registrert sesongmessige variasjoner i ozonlaget, som gjør det viktig å fortsatt følge utviklingen nøye, spesielt på nordlige breddegrader og i Arktis. Målinger fra 2011 bekrefter dette. 

– Vinteren og våren 2011 var det rekordlite ozon på de nordlige breddegrader og i Arktis. De lave nivåene kom som følge av stor kjemisk ozon-nedbrytning, forteller Lund Myhre.

Hun forklarer dette med en kombinasjon av klor- og bromkomponenter fra menneskelig aktivitet og spesielt kalde forhold i øvre luftlag (stratosfæren) i Arktis. 

I rapporten til Klif peker NILU også på den komplekse vekselvirkningen mellom utslipp av klimagasser, klimaendringer og ozonlaget. NILU understreker at det er viktig med fortsatt overvåking og forskning på dette temaet framover.

Montrealprotokollen

Til sammen 196 land har nå ratifisert Montrealprotokollen fra 1987 om utfasing av ozonreduserende stoffer. 

– Uten Montrealprotokollen ville ødeleggelsen av ozonlaget ha vært dramatisk, skriver NILU i overvåkingsrapporten for 2010.

Alle industriland har en plikt til å ha nasjonale overvåkingsprogrammer for å følge utviklingen i ozonlaget. NILU har sammenholdt sine data fra Norge med data fra andre regioner. Datasettene indikerer at ozonlaget gjenoppbygges i mesteparten av verden.

Etter omfattende arbeid for å fase ut ozonreduserende stoffer over mange år forbød Norge all import og eksport av ozonreduserende stoffer fra 1. januar 2010.

Om alle land innfrir kravene i Montrealprotokollen, forventer forskerne at ozonlaget kommer tilbake til sitt opprinnelige nivå rundt 2050.

Referanse:

Myhre m.fl.: Monitoring of the atmospheric ozone layer and natural ultraviolet radiation. Annual report 2010, Statlig program for forurensningsovervåking. Rapport 1105/2011.

Powered by Labrador CMS