Fra forskningsmiljøene. En artikkel fra Norsk Romsenter

Det store isveddemålet 2008

Issmeltingen i Arktis har nådd toppen for i år. To av Norsk Romsenters eksperter veddet om at det ville bli ny smelterekord. Hvem fikk rett?
17.9 2008 05:00


(Illustrasjon: NERSC)

I september 2007 var det mindre is i Arktis enn det noen gang hadde blitt registrert siden satellittmålinger tok til i 1979. Hva ville skje med isen i år?

For et halvt år siden veddet Pål Brekke og Terje Wahl om det ville bli ny smelterekord i 2008. Satellittene skulle gi svaret.

Nå er isminimum nådd og resultatene av årets smeltesesong er klar. Det ble ingen rekord i år, men det er nesten like lite is i Arktis som i fjor på samme tid.

Skyldes vind og strøm

I fjor var det hovedsaklig uvanlige vær- og vindforhold som ga rekordlite is i Arktis, sier Brekke.

- Det var mindre sannsynlig at disse forholdene ville dukke opp igjen i år, derfor veddet jeg mot at det ville bli et nytt isminimum.


“Pål Brekke.”

Brekke sier at det er vær- og vindforhold som har transportert mer is sørover og ført til den store reduksjonen av isdekket de siste årene.

Istransporten drives av vindene over og havstrømmene under isen, men er også avhengig av isens egenskaper.

Lavere gjennomsnittstemperatur

Satellittmålinger viser at transporten av is i Arktis har økt gradvis de siste fire år, med størst økning i slutten av perioden.

- Men den kraftige reduksjonen av havis skyldes ikke høyere temperaturer i Arktis, sier Brekke.

I 2007 var transporten av is hele 37 prosent større enn året før. På den andre siden har transporten av varme i atmosfæren holdt seg stabil siden 1990, ifølge en ny studie.

Den globale gjennomsnittstemperaturen har økt de siste 100 år, men flatet ut rundt 2000. Så langt har 2008 vært kaldere enn de siste foregående årene. I vinter var det rekordstort snødekke på den nordlige halvkule og masse is i Antarktis.

- Årets lave temperatur skyldes naturlige svinginger i jordas klima, sier Brekke.

Uvanlig lav solaktivitet har kanskje også bidratt.

Mer sårbar

- Etter smelterekorden i fjor la jeg mer vekt på tykkelsen til isen i Arktis, enn utbredelsen, sier Wahl.

Derfor mente han at isen ville være enda mer sårbar i år enn i fjor og at mer av den ville forsvinne.

Lasermålinger fra NASAs issatellitt, IceSat, viser at selv om isen dekket et større areal i vinter enn på samme tid i 2007, var årets is veldig tynn.

Derfor forsvant også mer av isen da smeltesesongen begynte.

Forsinket effekt av temperaturøkning

Det er mindre og tynnere flerårsis nå enn på lenge. Wahl viser blant annet til målinger gjort av Nansensenteret i Bergen.


(Illustrasjon: NERSC)

- Isforskerne der har vært dyktige og innovative i sin bruk av satellittbilder i mange år, sier Wahl.

I tillegg er det stor treghet i de enorme vær- og klimasystemene på jorda. Den globale gjennomsnittstemperaturen har steget jevnt de siste hundre årene. Flere år på rad har Golfstrømmen pumpet varmt vann inn i Arktis.

- Effekten av det blir vi ikke kvitt over natten, sier Wahl.

Dommen er klar

Nå er dommen fra forskerne klar. Nansensenteret skriver i en pressemelding mandag 15. september 2008 at det ikke ble ny smelterekord for isen i Arktis i år.

Men det var ikke langt unna. I år var det fra 100 000 til 250 000 kvadratkilometer mer is enn i fjor. Det er likevel nesten 2 millioner kvadratkilometer mindre enn gjennomsnittlig isdekke på denne tiden av året.

I år var også både Nordvestpassasjen og Nordøstpassasjen åpen for første gang siden forskerne begynte å holde øye med isen i Arktis.

Gåten ennå ikke løst

I fjor forsvant mye av den tykke flerårsisen på grunn av det uvanlige været. Men nye forskningsresultater publisert av Lars H. Smedsrud ved Bjerknessenteret for klimaforskning i Bergen indikerer at det kan dannes mer flerårsis om værforholdenegår tilbake til det normale.


“Terje Wahl.”

- Den høye issmeltingen i et relativt kaldt år som i år gir forskerne noe å tygge på, sier Wahl.

Gåten rundt isen i Arktis og hvordan den henger sammen med resten av jordas klima og miljø er ennå ikke løst.

- Ny forskning viser at det ikke bare er temperaturen som styrer mengden is i Arktis, sier Brekke.

Den flytende iskappen er meget dynamisk og det gjenstår mye forskning og satellittovervåking før vi fullt ut forstår de variasjonen vi har observert så langt.

Så gjenstår bare spørsmålet om hva som inngikk i veddemålet mellom de to debattantene?

La meg bare si det sånn, det er noe som har lavere frysepunkt enn vann, avslutter Wahl med et smil.

På Norsk Romsenter sine nettsider kan du lese mer om isen i Arktis og en av satellitten som skal holder øye med den:

Enda mindre polaris i år?

Isen venter på CryoSat

Flere lenker:

Norsk Romsenter

Nasa: IceSat

Målinger fra Nansensenteret

Bjerknessenteret
 

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Siste fra forskningsmiljøene

UiT Norges arktiske universitet

Inger-Heidi Kjærvik var 33 år gammel og trente nesten hver eneste dag. Ingenting tilsa at hun skulle få blodpropp i lungene – bortsatt fra at hun gikk på p-piller.

SINTEF

Spionasje, sabotasje og utpressing truer bedrifter og myndigheter når datasystemene er koblet sammen via nettet. Men det finnes mottiltak.

NIBIO

De finnes over hele landet, men de er veldig sjeldne. De forlater hjemmene sine tidlig om våren og borer dype hull i jorda. De har følsomme fingre og trent blikk. Vet du hvem de er?

Siste fra forskningsmiljøene

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS)

Flertallet av de som overlevde terrorangrepet var ett år etter fortsatt plaget av ting som minner dem om angrepet, som skarpe lyder, folkemengder eller løping. Det gjør hverdagen vanskelig.

UiT Norges arktiske universitet

Da forskerne sjekket hvordan unger i Tromsø snakker, fikk de seg en overraskelse. 

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS)

God støtte fra familie og venner var viktig for den psykiske helsen til de som var på jobb i regjeringskvartalet 22. juli 2011. Men støtten må vare for å virke.

Norske byer vokser i ekspressfart og områdene rundt flere av de største byene er snart tomme for sand og stein som brukes til å lage asfalt og betong. 

Husker du da hele Europa satt askefast på grunn av en islansk vulkan? Islandske vulkaner har skapt trøbbel før også, da med mye større konsekvenser enn at vi måtte avlyse sommerferien.