Saken er produsert og finansiert av Norut - Les mer

Verdens første snøsatellitt

Snøsatellitten CoReH2O kjemper om å bli neste satellitt ut fra European Space Agency. Den er delvis designet i Tromsø.
31.3 2009 05:00


Et tidlig utkast til hvordan CoReH2O-satellitten kan bli seende ut.

På grunn av de globale klimaendringene har det vitenskapelige samfunn et stort behov for nøyaktige målinger av jordens snø- og ismengder.

Det gjelder både snø og isbreer på landjorda og havis.

Målingene som gjøres ved meteorologiske målestasjoner og ved glasiologiske undersøkelser av isbreer gir ikke tilstrekkelig informasjon til å utvikle så gode klimamodeller som en ønsker.

Klimamodellene er derfor usikre i forhold til hva som vil skje med snøen og isen i framtida.

Satellittmålinger av snø og is kan gi informasjonen som trengs. Men så langt har ingen satellitter vært lagd spesielt til dette formålet, og gir derfor ikke nøyaktige nok målinger. Dette behovet vil bli dekket av CoReH2O-satellitten dersom den blir skutt opp.

Nylig ble det klart at CoReH2O er en av tre satellitter som er med i finalen om å bli ESAs neste Explorer Mission.

Fra ide til oppskyting


Snøkart over Skandinavia. Gult angir områder med skyer eller uten satellittdekning. (Illusttrasjon: Norut)

Veien fra idé til oppskyting av en satellitt er lang. I 2005 arrangerte ESA en konkurranse om å designe den neste satellitten i oppskytingsprogrammet. 20 forslag ble levert, og for tre år siden var CoReH2O en av seks som gikk videre.

De seks kandidatene og de seks forskergruppene som stod bak forslagene har deretter blitt utredet av ESA. I januar i år ble de seks kandidatene presentert på ESAs brukerkonferanse i Lisboa. Umiddelbart etter ble de evaluert av ESAs organer.

Nå har ESA’s programstyre for jordobservasjon sagt sitt. CoReH2O er en av de tre som går til finalen.

- Det neste trinnet i konkurransen blir en dyptpløyende spesifikasjonsfase der alle deler av satellitten skal detaljbestemmes. Deretter vil en av de tre satellittene bli kåret til den neste Explorer Mission, som skytes opp i 2016, forteller seniorforsker ved Norut Tromsø, Eirik Malnes.

Malnes har vært med i gruppen av internasjonale forskere som har designet satellitten.

Langt skritt

Jordobservasjonsgruppa ved Norut Tromsø har i mange år forsket på målinger av snø med satellitt.

Gruppa har utviklet et operasjonelt analysesystem for satellittdata som brukes av forskere, meteorologer og kraftbransjen til å kunne finne snødekket i Skandinavia i nær sann tid.

Den nye satellitten vil bringe dette arbeidet et langt skritt framover i og med at også mengden av snø blir målt.

Noruts bidrag til CoReH2O vil delvis være på metodene for å finne snømengden. I tillegg ønsker Norut å utstyre sine ubemannede fly (UAV) med en tilsvarende radar som den som skal brukes på satellitten.

På denne måten kan en få testet ut målemetodene på en rimelig måte før utstyret sendes opp i en dyr satellitt.

CoReH2O

CoReH2O står for COld REgions Hydrology High-resolution Observatory. CoReH2O vil bli en avansert avbildende radarsatellitt som vil sende på to radarfrekvenser (9.6 og 17.2 GHz) og vil måle det reflekterte signalet fra bakken/snøen med 2 ulike polarisasjoner på hver frekvens.

Dette gir fire uavhengige målinger av snøen, og er nok for å kunne måle mengden av snø.


Det arbeides med å utstyre Noruts ubemannede småfly (UAV) med en radar som tilsvarer CoReH2O-radaren. Bildet er tatt under takeoff ved flygning i Antarktis. (Foto: Jan Gunnar Winther, Norsk Polarinstitutt)

Norut har i arbeidsgruppen bidratt med sin kunnskap innenfor satellittfjernmåling og forståelse av hvordan radarsignal utbrer seg i ulike medium (snø, is og luft), og hvordan målingene av radiorefleksjonene fra bakken kan brukes til å beregne snømengdene på bakken under satellitten med høy romlig oppløsning (50-100 m).

Om satellitten kommer i bane rundt jorda, vil disse metodene bli brukt til å framskaffe globale snømengdekart som klimaforskerne kan bruke til å forbedre sine modeller, og dermed kunne gi nøyaktigere beskrivelser av klimaet i framtida.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse