Saken er produsert og finansiert av Norges forskningsråd - Les mer

Om isen smelter på Grønland

Smelter grønlandsisen eller gjør den ikke? Spørsmålet er sentralt i klimaforskningen – og forskningsresultatene som er kommet spriker i alle retninger. Men noe vet vi.

23.4 2011 05:00


Naturlige klimaendringer kan forklare iallfall 50-60 prosent av endringene i iskappen på Grønland. (Foto: Shutterstock)

– Isen på Grønland er blitt redusert de aller siste årene. Men den endrer seg ikke mye. Fortsetter smeltingen i samme tempo som de siste årene, vil all isen være borte om litt over 20 000 år.

– Legger man de mest dramatiske anslagene for smelting av grønlandsisen til grunn – at 250 gigatonn is forsvinner fra Grønland hvert år – vil isen vare i om lag 10 000 år til.

Det sier professor Ola M. Johannessen, som med forskningsprosjektet Greenland Ice Sheet Elevation (GreenISE) har bidratt med økt kunnskap om grønlandsisen.

Edruelig issmelting

Johannessen er forsker ved Nansensenteret for miljø og fjernmåling i Bergen. Han er meget klar på at menneskeskapte klimaendringer må tas med stort alvor. Men som forsker på nettopp grønlandsisen er han også opptatt av å ha et edruelig forhold til issmeltingen på verdens største øy.

– Gjør vi smeltingen av grønlandsisen til en større trussel enn den er, slik enkelte forskere, politikere og ikke minst media har gjort, så er jeg redd vi spiller ballen rett i bena på klimaskeptikere som hevder at både vi klimaforskere og media overdriver klimatrusselen, sier Johannessen.


Endringene i grønlandsisen 1992-2008. Oransje og gule områder er høyere is, grønne og blå områder er lavere is. Årlig vekst 3,2 cm. (Figur: Johannessen mfl./NERSC)

Johannessen har med forskningsmidler fra virkemiddelet Fri prosjektstøtte (FRIPRO) i Norges forskningsråd kunnet realisere «GreenISE»-prosjektet. Han har brukt den europeiske romfartsorganisasjonen ESA sine satellitter til å måle høyden på grønlandsisen. Forskningen er blant annet presentert i tidsskriftet Science.

Forsvinner all is fra Grønland vil verdenshavene stige med 7 meter. Men dit er det altså et meget langt stykke i tid.

På den annen side behøver ikke temperaturen å stige så mye for å få isen til å smelte betydelig. For 125 000 år siden, før siste istid, var temperaturen over Grønland 4–5 grader varmere enn i dag – og det kan den bli igjen med global oppvarming. Da var 3/4 av grønlandsisen borte og havnivået 4–6 meter høyere enn i dag.

Konsensus i Bern

I mars i fjor møttes verdens fremste eksperter på smelting av breer og iskapper i Bern i Sveits, blant annet for å diskutere smelting på Grønland. Her kom forskerne fram til konsensus om at Grønland har mistet om lag 200 gigatonn is per år fra 2002 til 2008, noe som tilsvarer 0,6 mm havstigning hvert år.

– Men etter dette er det lagt fram ny forskning, basert på satellittdata, som viser at hele Grønland faktisk synker litt hvert år. Justerer vi for dette, blir resultatet at bare 100 gigatonn is forsvinner hvert år. Det tilsvarer 0,3 mm havstigning i året, mot en total havstigning på 3,4 mm/år i dag, forteller Johannessen.

Stiger og synker

Tidligere har Johannessen og hans forskningsgruppe, ved hjelp av ESA-satellittene, beregnet at grønlandsisen fra 1992 til 2002 la på seg 4–5 centimeter hvert år i en høyde over 1500 meter. Det vil si på det meste av Grønland.


Endringene i grønlandsisen 2002-2008. Oransje og gule områder er høyere is, grønne og blå områder er lavere is. Årlig reduksjon 1,9 cm. (Figur: Johannessen mfl./NERSC)

Ser man hele perioden fra 1992 til 2008 under ett, konkluderte de med at grønlandsisen la på seg i gjennomsnitt 3,2 cm hvert år i høyden.

– Siden 2002 er denne veksten altså snudd til reduksjon. Nå legger isen bare på seg øverst på grønlandsplatået, men minker betydelig langs kantene.

Naturlig værfenomen

Johannessen har sammen med kolleger forsøkt å korrelere endringene i grønlandsisen med det kanskje aller viktigste klimafenomenet i Nord-Atlanteren, Den nordatlantiske oscillasjon (NAO).

NAO skaper naturlige klimaendringer og gjorde blant annet at de to siste vintrene (2010 og 2011) ble meget kalde i store deler av Norge og Europa.

– Når vi sammenligner endringene i isen på Grønland med variasjonene i NAO, finner vi at NAO kan forklare iallfall 50–60 prosent av endringene. Mye av endringen i isen kan altså skyldes naturlig variasjon, sier Johannessen.

Smelter i kantene

Mens forskerne nå mener de vet en del om endringene oppe på det store isplatået på Grønland, har de fortsatt svært lite kunnskap om smeltingen ute langs kantene på grønlandsisen.

– Her fungerer ikke høydemålinger fra satellittene. Derfor må vi gjøre forskning ute i felt og bruke andre satellittsystemer. Ikke minst trenger vi mer kunnskap om hva som skjer når isen siger ut i de mange fjordene på Grønland, sier Johannessen. Han har selv koordinert fem ekspedisjoner til Grønland for å forske på nettopp denne prosessen og issmeltingen langs kantene av iskappen.

Frosset ferskvann

Det nedfrosne ferskvannet, som kan få havet til å stige, finnes på tre steder i verden:

• På Grønland
• I Antarktis
• I isbreer

De siste finnes i Himalaya, Alpene, Sør-Amerika, Nord-Amerika og Norge.

Smelter all is på Grønland, vil havet stige med 7 meter.
Smelter all is i Antarktis, vil havet stige med 60 meter.

I dag vet forskerne for lite om hvordan klimaendringene påvirker Grønland og Antarktis til å gi sikre estimater for fremtiden. Mer sikre er forskerne på at isbreer i Himalaya, Alpene, Chile og Norge smelter mer enn de vokser.

Smelter alle isbreer, kan havet stige med opptil 0,5 meter. Men også her er forskerne enige om at det er mye de fortsatt ikke vet.

En betydelig oppvarming av havet kan bidra til en havstigning på cirka 1 meter. 

Mer informasjon:

Forskningsrådets program Fri prosjektstøtte (FRIPRO)

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Fri prosjektstøtte

Dette forskningsprosjektet er finansiert med Fri prosjektstøtte fra Norges forskningsråd.

Fri prosjektstøtte kan finansiere forskning innenfor et hvilket som helst tema, uten å stille krav til umiddelbar anvendelse. Fremragende vitenskapelig kvalitet er eneste kriterium for tildeling.

Fram til nå har midler til denne åpne arenaen kun kommet fra Kunnskapsdepartementet. Men fra 2012 vil alle de åtte universitetene bidra til ordningen med inntil 120 millioner kroner.

Dette, sammen med Forskningsrådets forslag til vekst, vil kunne øke Fri prosjektstøtte fra 510 millioner kroner i 2011 til 815 millioner i 2012.