Det er særlig den uvanlig varme augustmåneden over hele landet som drar opp gjennomsnittstemperaturen i den forløpne delen av året. Aune nøler ikke med å kalle årets sommer uvanlig, men den ligger innenfor det meteorologene kaller den naturlige variasjonen i været.

Det mest typiske ved denne sommeren, ifølge Aune, er den jevne varmen hele tiden, og det gjelder særlig Trøndelag og Helgeland der det har vært mye varmere enn normalt i mai, juni, juli og august. Her har det også vært så tørt at folk ikke kan huske maken.

August er likevel den måneden som ser ut til å ta “varmeprisen” denne sommeren med høye temperaturer over hele landet. Bergen og Vestlandet topper auguststatistikken og har til nå i august hatt en gjennomsnittstemperatur på 20,5 grader. Det er hele 6,4 grader over augustnormalen for Bergen. Deretter kommer Værnes ved Trondheim der snitt-temperaturen for august ligger på 19 grader, 5,7 grader over normalen, og Oslo med et gjennomsnitt på 20,7 grader, 5,5 grader over normalen.

Mindre avvik i nord

Bodø har til nå hatt en gjennomsnittstemperatur på 16 grader i august, noe som er 3,7 grader over normalen. I Tromsø har temperaturen ligget på 1,8 grader over normalen mens man i Vardø kan notere en augusttemperatur på bare 0,2 grader over normalen.

- Dess lenger nord vi kommer, dess mindre blir avviket fra normaltemperaturen i august, sier Aune.

Grovt sett kan man si at den varme og tørre sommeren i vest og i nord skyldes at lavtrykkene har holdt seg unna denne sommeren. De har i stedet gått inn i Ishavet og innover det europeiske kontinentet og skapt uforholdsmessig mye og stabil nedbør i Sentral-Europa, mens det har vært høytrykk over den nordlige delen av Skandinavia.

På Østlandet ble også været i juni og juli bestemt av lavtrykkene som passerte sør for landet og som skapte lave temperaturer her i begynnelsen av juli og mye regn med store lokale forskjeller. I Trysil for eksempel ble det ifølge Aune målt 150 mm regn i løpet av tre timer.

Varme vintrer

I motsetning til andre varme år på 1990-tallet er det sommervarmen som denne gangen drar opp gjennomsnittstemperaturen de åtte første månedene. I andre rekordvarme år som 1989, 1990 og 1992 har det vært usedvanlig varme vintrer som gjorde at disse årene ble spesielt varme.

Og mens årets sommer ligger innenfor det som kalles naturlige variasjoner, er det heller vintrene i de siste ti årene med lavtrykk langs Norskekysten og stabil, varm vestavind innover landet som kanskje er mest foruroligende med tanke på klimaendringer.

- De ulike modellene for en menneskeskapt klimautvikling forutsier varmere vær og muligheter for mer ekstremt vær. Og det siste tiåret har faktisk vært mer preget av skadevær enn i perioden før. Spørsmålet er om dette mer urolige været ligger innenfor de naturlige værvariasjonene, eller om det er utslag av en menneskeskapt klimaendring, sier Aune.

Jetstrømmen

Det er plasseringene og banene til lavtrykk og høytrykk som “skaper” været i Norge. Hva som styrer lavtrykksbanene og dermed været, er et vanskelig spørsmål. Den såkalte jetstrømmen høyt oppe i atmosfæren fra vest mot øst over Atlanteren er en dominerende kraft i værsystemet. I sommer har denne strømmen gått lenger sør enn vanlig og skapt et permanent lavtrykk over Sentral-Europa, mener meteorologene.

- Men det er jo andre forhold igjen som bestemmer banen til jetstrømmen og kraften på den, sier Aune.

Og da er man jo like langt i forklaringen på årets sommervær, men kanskje mer åpen for forklaringer om at vi er inne i et klimaskifte, som kan være skapt gjennom utslipp av såkalte klimagasser.

(NTB)