To beskjedne borkjerner fra Yermakplatået nordvest for Svalbard kan inneholde den viktige informasjonen som både oljeindustrien og klimaforskere er ute etter.

Kjernene har ligget lagret ved Universitetet i Bremen de siste 15 årene – og det er prøver herfra forskere nå skal granske ved hjelp av nye metoder.

For vel tre millioner år siden hadde de landbaserte isbreene begrenset utbredelse, før de igjen bredde seg utover et langt større areal.

I løpet av de siste cirka 2,7 millioner år ble sedimenter erodert og avsatt av dynamiske isstrømmer i kalde istidsperioder, avbrutt av perioder med innstrømmende varmt Atlanterhavsvann.

Olje og gass

For å øke muligheten for å finne olje- og gassforekomster i Barentshavet påpeker forskerne at det er viktig å kartlegge både utstrekningen av tidligere nedisninger og tidspunktene for utviklingen.

- Det er en forutsetning for å forstå oppbygningen av lagrekkefølgen og for å avklare hvor i stratigrafien mulige hydrokarboner kan befinne seg.

- Det nye prosjektet skal bidra til å etablere en nøyaktig ramme for den geologiske lagrekkefølgen på sokkelen i Barentshavsregionen gjennom disse siste tre millioner år, sier forsker Jochen Knies ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).

Midt i strømmen

Forskerne skal undersøke klimaendringer gjennom tid, og spore opp perioder med ekstreme istidsforhold og mellomistider i varme perioder.

Knies opplyser at de to kjernenes plassering i strømningsløpet til den nordatlantiske strømmen gjør det mulig å registrere endringer i strømmen over tid.

- Særlig den globale varmefasen for rundt tre millioner år siden vil bli grundig undersøkt, sier han.

Mikrofossiler og paleomagnetisme er redskapene som skal gi sikrere alder på avsetningene.

Forskerne Kari Grøsfjeld ved NGU og Katrine Husum ved Universitetet i Tromsø påpeker at mange arter døde ut, eller endret form og oppbygning, for å tilpasse seg klimaet i denne tidsepoken.

- Siste opptreden av en art kan dermed knyttes til et bestemt tidspunkt. Samtidig kan sammensetningen av arter som arktiske dinoflagellater og foraminiferer påvise varme/kalde havstrømmer, produktivitet, havis og ferskvannsutstrømning, sier de to.

Oljefinansiert

Prosjektet har fått navnet “Arctic Chronology Project” og skjer i et nyetablert samarbeid mellom oljeindustrien, Norges geologiske undersøkelse og Universitetet i Tromsø.

Prosjektet skal i tillegg ta i bruk seismiske data for blant annet å sammenlikne den geologiske lagdelingen på Yermakplatået og det sørvestlige Barentshavet.

“Arctic Chronology Project” er hovedsakelig finansiert av oljeindustrien, og er et samarbeid mellom Norges geologiske undersøkelse, Det norske oljeselskap, StatoilHydro, BG Norge og Universitetet i Tromsø.