For sent for fjellblomstene

I fremtiden vil planter fra sørligere breddegrader spre seg og utkonkurrere vår sårbare fjellflora. Likevel slipper Norge billig unna sammenlignet med resten av verden.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

- Introduksjon av arter henger tett sammen med globale klimaendringer. Vi vil se at mange flere planter fra sørligere breddegrader trekker nordover etter hvert som temperaturen endrer seg, men ingen vet akkurat hvordan dette vil skje, sier professor ved Institutt for biologi, John Birks.

Jorden en helhet

Birks er botaniker og økolog. Han arbeider først og fremst med klimaendringer og global og historisk økologi.

Birks mener det er vanskelig å snakke om introduksjon av arter. Ser vi på jorden som ett stort, sammenhengende økosystem som er i kontinuerlig endring, er det vanskelig å si hvilke arter som er opprinnelige og hvilke som ikke er det.

Mange planter vi oppfatter som opprinnelige, er antakelig introdusert av mennesket for flere tusen år siden, den gang jordbrukskulturen spredte seg over Europa.

Rododendron-gåten

- De fleste økologer mener at den ideelle verden er en verden hvor alt fortsetter å være som i dag. Aller helst vil det at det skal være som det var for hundre år siden. Men ting har alltid vært i forandring. Det tjener liten hensikt å diskutere om endringer er til det bedre eller verre. Poenget er at endringene kommer, enten vi liker det eller ikke, sier han.

"Krekling. Foto: John Birks"

Det skumle er at nye arter kan oppføre seg på helt uventede måter.

- Rododendron, som er så populært i Bergen, er blitt en pestplante i Skottland. Der sprer den seg og overtar store områder, og den må fjernes manuelt, noe som er en enorm jobb. Klimaet på Vestlandet ligner mye på klimaet i Skottland. Derfor er det et mysterium hvorfor rododendron i Bergen holder seg der den blir plantet, mens den er et kjempeproblem i Skottland.

Birks kjenner ikke til noen planter som er blitt et så stort problem i Norge.

Fjellflora forsvinner

Birks er mest bekymret for fjellplantene i Norge. Etter hvert som klimaet blir varmere og nye planter vandrer inn fra sør, har den alpine floraen ingen steder å flykte.

I fjor hadde Birks og noen kolleger en artikkel på trykk i det prestisjetunge tidsskriftet Proceedings of the National Academy of Sciences. Artikkelen viste at den biologiske produksjonen har økt i innsjøer i nordområdene.

Konklusjonen var at vi ikke lenger kan snakke om virkelig urørte områder i verden. Selv de områdene hvor ingen mennesker holder til, er påvirket av menneskelig atferd.

Fjellplanter presses

- Et estimat sier at en firedel av verdens alpine flora ikke kan dyrkes andre steder. Og vi ser at det samme skjer i fjellområder over hele verden: Fjellplantene trekker høyere opp. I Alpene, Nord-Amerika, Grønland. Vi kan ikke gjøre annet enn å nyte dem mens de er her.

"Issoleie. Foto: John Birks"

Birks har en falmet plakat på veggen, som viser en liten blomst som vokser i Jotunheimen.

- Jorden den vokser i, holder under null grader i ni av årets måneder. I juli, når vekstsesongen begynner, stiger temperaturen til kanskje tre grader. Selvsagt kan du ikke dyrke noe sånt i en hage. Og hvis de ikke lenger kan vokse på de høyeste toppene i Jotunheimen, hvor skal de da vokse?

Flere arter i Jotunheimen

I 1930 og -31 gikk Reidar Jørgensen, som den gang var hovedfagsstudent ved UiO, fra øst til vest i Jotunheimen. Der registrerte han planteforekomsten på 25 fjell, fra 1500 meters høyde og opp til toppene. Arbeidet resulterte i en stor monografi med detaljerte rute- og lokalitetsbeskrivelser.

Nesten 70 år seinere ble turen gjentatt av en av Birks’ hovedfagsstudenter, Kari Klanderud. Det viste seg at antallet arter hadde økt overalt. De artene som vokser på de høyeste toppene, som issoleie, var forsvunnet fra lavereliggende områder og fantes bare i de høyeste områdene.

Dette er en utvikling vi må forvente mer av, mener Birks.

- Det er i høyden og i de arktiske områdene at vi vil se de største forandringene her i landet. Men det er ingenting mot de endringene som vil skje på global basis. Fattige land er mye verre stilt. Nå har mennesket en finger med i alt som skjer: Kretsløpet av vann, fosfor, nitrogen - alt blir styrt av mennesket.

Ferskvann og brensel

"Fjellarve. Foto: John Birks"

- 70 prosent av verdens ferskvannsressurser kommer fra fjellene. Hvis man, som i fattige land, rydder fjellsidene for trær for å skaffe brensel eller legge til rette for jordbruk, legger man opp til slike store flommer som vi har sett de siste årene, og jorden mister evnen til å holde på vannet. Det er naturligvis veldig kortsiktig, men her er det snakk om å overleve fra dag til dag. Det er en helt annen situasjon enn den vi står overfor i Norge.

- Når vi snakker om nye arter på verdensbasis, så er det migrasjon som vil utgjøre den største forskjellen. Men i framtiden kan klimaet komme til å endre seg raskere enn livet på jorden har vært nødt til å håndtere noen gang tidligere, så vi vet ikke hvordan endringene vil skje.

Frustrasjon og fascinasjon

- Kan vi ikke gjøre annet enn å stå på sidelinjen og se på?

- Jeg er redd for det. Jeg skulle ønske jeg kunne være mer optimistisk. Men dette er en arena hvor forskning og politikk møtes, og det er alltid vanskelig. Jeg er redd det er gått for langt. Det som er viktig, er dokumentasjon. Der gjør vi ikke nok.

Birks minner om at Jørgensens undersøkelse av Jotunheimen ble publisert i en monografi. I dag ville noe slikt vært umulig, mener han.

Truet informasjon

- Vi har tusenvis av notater som kan samles i databaser, men ingen vil finansiere databaser. Hva vil skje med mine notatbøker når jeg ikke er her lenger? Endringer i naturen tar tid. Det vi trenger, er nøyaktige observasjoner, og å være i stand til å hente informasjon om fortidens miljø.

- Kloden er ett stort, dynamisk system, og det som skjer i Sør-Amerika, kan godt ha effekter hos oss. Alt er mer komplisert enn man tror. Det er både frustrerende og fascinerende.

- En firedel av verdens alpine flora kan ikke dyrkes andre steder. I fjellområder over hele verden trekker fjellplantene høyere opp, og vi kan ikke gjøre annet enn å nyte dem mens de er her, i følge professor John Birks.

Powered by Labrador CMS