Klimatøff kjøttmeis tåler tidligere vår

Naturen kan være mer motstandsdyktig mot klimaendringer enn enkle modeller sier.
26.4 2013 05:00


Kjøttmeis rammes som andre spurvefulger av klimaendringene ved at våren kommer tidligere. Samtidig kan ville bestander ha stor evne til å tilpasse seg, viser ny studie.

En fryktet effekt av klimaendringer er at de fininnstilte tannhjulene i naturen ikke lenger vil gripe inn i hverandre.

Når våren kommer stadig tidligere vil kjøttmeisen få unger seinere, for seint til at de kan gi ungene nok sommerfugllarver. Dermed sulter mange unger i hjel og det blir færre kjøttmeis neste år.

I mangel av et godt norsk ord kalles det mismatch. Biologer frykter at et slikt sammenbrudd i naturmaskineriet kan ramme mange ulike økosystemer – fra torsken i Barentshavet til elgen på Finnskogen.

For hva skjer for eksempel om algeoppblomstringen kommer for tidlig i forhold til de små krepsdyra som skal leve av planktonet? Eller om favorittmaten til elgkalvene visner før de har rukket å begynne å beite?

Fanger færre larver

En ny norsk-nederlandsk studie publisert i tidsskriftet Science i går tyder imidlertid på at det hele er mer komplisert enn mange har spådd.

Studien er basert på data fra en grundig observert bestand av kjøttmeis i Nederland. Fuglene har gjennom en lang periode opplevd at våren har kommet stadig tidligere.

Ut fra kjøttmeisens matvaner skulle vi forvente dramatiske konsekvenser.

- Småfugler er i veldig sterk grad tilpasset å få unger på et tidspunkt på våren da det er maksimalt med insektslarver og spesielt sommerfugllarver, forklarer professor Bernt-Erik Sæther ved NTNU, en av forskerne bak den nye studien.

Mindre konkurranse

Mens våren og larvene har kommet stadig tidligere har kjøttmeisen fått det vanskeligere. Bestanden kan delvis kompensere ved at tidlig-rugere får et fortrinn.

Men i det store og hele greier kjøttmeisen ikke å tilpasse seg raskt nok. Insektene flytter sesongen framover mye raskere enn det fuglene greier, viser tidligere studier.

Dermed får kjøttmeisungene mindre mat og dårligere forhold for å overleve. Paradokset er at bestanden likevel er i sunn forfatning.

- Det man skulle tro var at bestanden ville gå ned. Men det skjer ikke, sier Sæther til forskning.no.

År med høy mismatch gir heller ikke merkbare innhogg i antallet kjøttmeis på vingene året etter.

Årsaken finner Sæther og kollegaene i at de ungene som faktisk overlever får et lettere liv gjennom resten av sesongen på grunn av at det er færre andre kjøttmeis å konkurrere med.

Sikres av buffer

Dermed er det like mange kjøttmeis igjen ved slutten av året til å føre bestanden videre.

Man kan si at naturen har ordnet seg en buffer som kan virke til å motstå negative effekter av en stadig tidligere vår.

Science-studien framstår som et lærestykke i hvor vanskelig det er å forutsi effekten av klimaendringer på livet i naturen.

Kan tåle

- Disse resultatene indikerer at naturlige bestander kan være i stand til å tåle betydelig mistilpasning drevet av endrede klimatiske forhold, uten at de gjennomgår umiddelbart nedgang, skriver forskerne i sin studie.

Mismatch-teorien kan ifølge Sæther likevel ikke avblåses, verken for kjøttmeisen i Nederland eller elgen i Finnskogen.

Det er en fare for at man kan komme til et punkt der slingringsmonnet i systemet er oppbrukt og bestanden vil begynne å falle.

Observasjoner betyr alt

Forskerne understreker behovet av grundige studier basert på observasjoner over mange år.

- Dersom du skal forstå de økologiske konsekvensene av klimaendringer må du ha lange tidsrekker for å si noe sikkert, påpeker Sæther.

Det som er har gjort denne studien mulig er førti år med nitidige observasjoner av en bestand av kjøttmeis i Nederland. Det finnes i følge forskerne svært få datarekker av en så høy kvalitet i biologiens verden.

Sæther sier at man foreløpig har sett at våren har kommet tidligere i noen deler av Norge, men at det ikke er grunnlag for å si noe generelt om utviklingen har gått like raskt som i Nederland.

Referanse:

Thomas E. Reed, Vidar Grøtan, Stephanie Jenouvrier, Bernt-Erik Sæther og Marcel E. Visser: ”Population Growth in a Wild Bird Is Buffered Against Phenological Mismatch,” Science 26. april 2013.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Siste fra forskningsmiljøene

Høgskolen i Oslo og Akershus

En ny norsk studie viser nå det motsatte av det internasjonale retningslinjer har anbefalt, nemlig at personer med høyt blodtrykk kan trene med tyngre vekter. 

Vestlandsforsking

Stor auke i stisykling har skapt irritasjon hos hjortejegerar, grunneigarar og turgåarar på Vestlandet. Kan forskarane hjelpe dei å løyse konflikten?  

Universitetet i Oslo

På Öland i Sverige lever to arter av fluesnapper sammen på et forholdsvis lite område. Det resulterer i at svarthvit fluesnapper og halsbåndfluesnapper ofte parer seg på tvers av artsgrensene.

Siste fra forskningsmiljøene

Forsvarets forskningsinstitutt
Podcast:

Hvordan vi kan forstå moderne kriger og kanskje unngå dem i framtida? En av verdens mest kjente krigsantropologer David Kilcullen tar for seg dette i podkasten Ugradert.  

Universitetet i Oslo

Dagens praksis med innhenting av digitale bevis kan gripe inn i privatlivet ditt og være i strid med grunnloven.

Universitetet i Bergen

Pengane dine, din personlege informasjon og vårt sosiale liv er avhengige av at algoritmane og tryggleiken til firma og institusjonar virkar slik dei skal. Men kan vi stole på dei?

I de siste 20 åra har Erling Thom tatt seg betalt for å forske på alternative helseprodukter. Han finner nesten alltid ut at de hjelper. forskning.no har gått forskningen hans etter i sømmene.

Spør en forsker:

Noen påstår at de ikke får sove etter å ha drukket kaffe så tidlig som klokken tolv på formiddagen. Kan koffein virkelig virke så lenge i kroppen eller sitter det i hodet?

Forskeren forteller:

Den overordna utviklinga for klimaet vårt dei siste tiåra er ikkje til å ta feil av: di meir vi aukar CO2-innhaldet i atmosfæren dei neste tiåra, di større grunn har vi til å vere urolege for framtida vår.

En undersjøisk hetebølge gjør massiv skade på verdens korallrev. Konsekvensene kan bli store for tusenvis av arter og millioner av mennesker som livnærer seg av revene.