Saken er produsert og finansiert av UiT Norges arktiske universitet - Les mer

Vet lite om verdens mest tallrike dyr

Skal man forstå havets evne til å ta opp klimagassen CO2, trenger man mer kunnskap om karbonkretsløpet. Og der er hoppekrepsen Oithona en av de mest ukjente og tallrike brikkene.
20.5 2013 05:00


Havet myldrer med hoppekreps som Oithona.

Oithona er ikke stor og myk som en isbjørn, har ikke blanke øyne som en selunge eller den spektakulære fremtoningen til en hval.

Oithona er en hoppekreps som maksimalt kan bli en millimeter stor, men det den mangler i størrelse tar den igjen i mengde. Og betydning.

– Hoppekreps er de mest tallrike flercellede dyr på Jorda, og deres antall overgår til og med insektene, sier førsteamanuensis Camilla Svensen ved Universitetet i Tromsø.

– Selve grunnpilaren i havets næringsnett består av disse tallrike mikroorganismene som vi også kaller dyreplankton. Ikke bare danner plankton grunnlaget for livet i havet – de påvirker også store globale kretsløp som karbonkretsløpet.

Svensen er forsker i marin og arktisk biologi og har nylig mottatt Fulbright Arctic Chair-stipendet. Stipendet gir henne mulighet til å forske i syv måneder ved Scripps Institute of Oceanology i San Diego, USA.

– Jeg skal undersøke hvordan noen av de minste dyreplankton kan påvirke det marine næringsnettet ved å produsere oppløst karbon. En slik påvirkning har tidligere blitt vist for andre arter, men meg bekjent har det ikke vært gjort for Oithona.

– Siden dette er en av de minste hoppekrepsene er det noen utfordringer knyttet til forskning på dyret. Jeg håper å få utviklet en metode på Scripps som kan brukes på Oithona.

Havets usynlige næringsnett

Forskernes forståelse av hvordan det marine økosystemet er bygget opp har endret seg drastisk i løpet av de siste 30 år.

– Tidligere snakket man om en linjeformet næringskjede bestående av  planteplankton, dyreplankton og fisk. Nå snakker man heller om komplekse mikrobielle nettverk hvor bakterier, alger og encellede dyreplankton påvirker hverandre. Her både produseres og forbrukes  oppløst organisk karbon, sier Svensen

Levende organismer, fra bakterier til hval, utnytter organisk karbon som energi. Men mens hval lever av karbon i form av fisk og plankton, suger bakterier til seg karbon i væskeform. Oppløst karbon er en viktig del av det globale karbonkretsløpet og et av de største lagrene av organisk karbon på jorda.

– Sagt mindre vitenskapelig er bakterier en av få organismer som spiser med en skje i stedet for med gaffel. I havet er det først og fremst de som livnærer seg på oppløst karbon.

Spiller en rolle for havets CO2-opptak


Camilla Svensen.

En stor kilde til oppløst karbon i havet er algene, altså planteplankton.

I Svensens prosjekt skal hun undersøke om dyreplankton som Oithona også kan være betydningsfulle produsenter av oppløst karbon – og dermed også ha en sterkere kobling til havets mikrobielle næringsnett enn antatt.

Kanskje dette også kan være med på å forklare hvorfor Oithona er en av de mest tallrike og suksessfulle hoppekrepsene i havet, sier Svensen.

– Økt kunnskap om den usynlige delen av økosystemet i havet er viktig. Den er et viktig element i havets karbonkretsløp og spiller derfor en rolle for CO2-opptak fra atmosfæren. Den er utgjør også næringsgrunnlaget til høyere trofiske nivåer som fisk.

Arktis er i rask endring. Isutbredelsen var på nytt rekordlav i 2012.

Temperaturøkning og smelting av havis vil kunne føre økosystemet i ulike retninger, og en av prognosene er økt bakterieproduksjon og økt betydning av mikrobielle næringsnett.

– I dette perspektivet vil mer kunnskap om Oithonas interaksjon med sine mikrobielle bofeller i havet være essensielt, understreker Svensen.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Hoppekreps i hopetall

Havet dekker 75 % av jordoverflaten, og det pelagiske habitatet utgjør 1347 millioner km³.

Gitt at det er 1 hoppekreps per liter vil den totale populasjonen av hoppekreps være 1,35 x 10²¹.

Altså 1350 000 000 000 000 000 000 hoppekreps!

Til sammenligning er antall stjerner i universet estimert til 10²² - 10²⁴.