Når klimaendringene kommer for alvor, får vi mange flere dager der temperaturene er så høye at folk må arbeide langsommere. Det kommer til å gå utover bedriftenes produktivitet og mange lands bruttonasjonalprodukt. (Foto: Photographee.eu / Shutterstock / NTB scanpix)

Klimaendringer vil få oss til å svette mer og arbeide mindre

Stigende temperaturer på grunn av klimaendringer vil gjøre oss dovne og vil senke produktiviteten. Det kommer til å ramme økonomien hardt, mener forsker.

Historien kort

  • Klimaendringene får folk til å arbeide langsommere og produsere mindre.
  • Flere land, og spesielt Sør-Europa, vil oppleve at 40 til 50 prosent av produksjon kan bli rammet.
  • Også i Danmark vil vi merke varmen og en lavere produktivitet. For eksempel kan aluminiumbedriften SAPA i Tønder lide økonomiske tap.

Om Heat-SHIELD

HEAT-SHIELD er et EU-støttet forskningsprosjekt med et budsjett på over 50 millioner kroner og samarbeidspartnere i foreløpig 11 land.

Prosjektet skal utvikle matematiske modeller for hvordan klimaendringene påvirke arbeidsevne under ulike temperaturer.

Prosjektet skal dessuten etablere samarbeid og utvikle metoder til å hjelpe bedrifter til å motvirke effekten av klimaendringene, slik at de fortsatt kan ha svarte tall på bunnlinjen i fremtiden.

Disse bedriftene blir hardest rammet

Lars Nybo har sammen med kolleger utpekt fem typer bedrifter som vil hardt rammet:

  1. Landbruk der folk arbeider utendørs.
  2. Bedrifter som har en naturlig høy varmeproduksjon. Det kan for eksempel dreie seg om fabrikker som arbeider med smeltet metall.
  3. Konstruksjonsarbeid på for eksempel veinett og byggeplasser.
  4. Transportsektoren. I Sør-Europa er det for eksempel mange lastebiler som ikke er utstyrt med klimaanlegg.
  5. Turisme, der folk ofte arbeider utendørs.

Kroppen stenger ned ved for høye temperaturer

Problemet for arbeidere er at kroppen produserer varme når den utfører et arbeid.

Når folk samtidig blir utsatt for høye temperaturer, høy luftfuktighet og stillestående luft, blir de overopphetet.

Problemet er størst for de som utfører manuelt arbeid, der pulsen stiger og evnen til å opprettholde væskebalansen blir kraftig utfordret.

Hvis en gresk drueplukker vanligvis plukker 1000 kilo druer på en arbeidsdag, blir kanskje bare 750 kilo fordi han eller hun hele tiden må inn i skyggen for å drikke vann.

Klimaendringer er ikke bare et problem for kloden, men vil også ramme arbeidsplassen.

Faktisk kommer det til å bli så varmt at produktivitet og inntjening i bedriftene vil falle.

Det gjelder ikke bare i Spania og Hellas, men også her i Norden.

Det mener professor Lars Nybo fra Institut for Idræt og ernæring ved Københavns Universitet.

Han leder et stort EU-forskningsprosjekt, HEAT-SHIELD, som skal kartlegge hva globale temperaturstigninger vil bety for fremtidens produksjon.

– Når vi snakker om klimaendringer, er fokus ofte på det «grønne» aspektet av hva som kommer til å skje i fremtiden. Men hvis man vil ha politikere og andre med innflytelse til å gjøre noe med problemet, må man også ha med økonomien, forteller Nybo.

Studien er nylig publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Temperature.

En jobb som murer blir kanskje vanskeligere i fremtiden, når temperaturen stiger. (Foto: Susan Law Cain / Shutterstock / NTB scanpix)

Det blir dyrt ikke å gjøre noe

Tidligere beregninger har ifølge Nybo pekt på at klimaendringene vil føre til en produksjonsnedgang på en til to prosent, men de estimatene er altfor konservative, mener hen.

Ifølge de matematiske modellene forskerne fra Københavns Universitet har utviklet, vil produktiviteten i fem bedriftstyper falle med 5–10 prosent. 

Beregningen er dessuten basert temperaturstigningene holdes under to grader. Hvis det blir mer, blir fallet i produktivitet mye større.

– Det er paradoksalt når for eksempel Donald Trump sier at det er for dyrt å gjøre noe med klimaendringene, når vi samtidig kan vise at det kommer til å bli for dyrt å la være. Omstillingen til for eksempel grønnere energi vil kanskje koste noe på kort sikt, men det er lønnsomt på lang sikt, sier Nybo.

Praktisk umulig å arbeide utendørs

De fleste kjenner nok følelsen av å være trøtt bak skrivebordet. Høyere temperaturer vil ramme produktiviteten enda mer, spår forskerne bak den nye studien. (Foto: Adisorn Saovadee / Shutterstock / NTB scanpix)

Nybo peker på en dimensjon av klimaendringene som vil ha enorm betydning.

Det forteller Jens Hesselbjerg Christensen, som er professor ved Niels Bohr Instituttet ved Københavns Universitet og en av hovedforfatterne av FNs klimarapport.

– Det har en stor og direkte effekt på hvordan bedrifter eller land må forholde seg til klimaendringene. Det viser også at klimaendringene påvirker alle ting, og at vi ikke har råd til å la være å forberede oss på at ting vil se annerledes i fremtiden, sier Christensen.

Han mener at de økonomiske konsekvensene av klimaendringene er ganske tydelige, og at man enn ikke trenger store matematiske modeller for å kunne se dem.

– Når det blir varmere, kan ikke folk arbeide så mye. Ta for eksempel Midtøsten. Mange steder er det så varmt at det praktisk talt er umulig å arbeide utendørs midt på dagen.

– Innendørs arbeid er bare mulig i bygninger med klimaanlegg. Vi kan i dag lage et verdenskart og se hvor klimaendringene vil ha lignende konsekvenser i fremtiden. Det vil gå hardt ut over Sør-Europa, men også Norden vil bli rammet, mener Christensen.

Arbeidere tar flere og lengre pauser

Klimaendringene vil hovedsakelig gå utover bedriftenes produksjon fordi høy varme får de ansatte til å arbeide langsommere. 

Ifølge Lars Nybo viser fortsatt upubliserte forskningsresultater fra HEAT-SHIELD at drueplukkere på Kypros tar flere og lengre pauser når temperaturen stiger.

Ved 35 grader er den tapte arbeidstiden per drueplukker 25 prosent sammenlignet med ved 25 grader.

Det koster kroner og ører for den som eier druene.

– En temperaturstigning på to grader høres kanskje ikke så mye ut, men problemet er at det i fremtiden vil være mange flere dager der temperaturene er så høye at medarbeidernes produktivitet faller drastisk. I dag snakker vi om 20 til 30 dager i året i for eksempel Sør-Europa der medarbeidernes produktivitet faller voldsomt fordi temperaturen kommer over 35 grader. Om 20 år vil det være dobbelt så mange. Det vil ramme bedriftseierne og landenes bruttonasjonalprodukt, sier Nybo.

Mange bedrifter blir rammet

Druedyrking er blant de næringene vil bli hardt rammet av klimaendringene. Det fysiske arbeidet under en stekende sol øker behovet for pauser. (Foto: PointImages / Shutterstock / NTB scanpix)

Ifølge Lars Nybo vil klimaendringene ramme noen bransjer hardere enn andre.

Det dreier seg spesielt om bedrifter der de ansatte arbeider utendørs, eller der det ikke er mulig å bruke klimaanlegg (se faktaboks).

– I EU utgjør disse typene av bedrifter 40–50 prosent av både arbeidsstyrken og bruttonasjonalproduktet. Hvis produktiviteten i disse sektorene faller med fem prosent, vil det bety veldig mye, sier Nybo.

Det vil også gå ut over Danmark

Også i Danmark vil klimaendringene gå utover bedrifters produktivitet.

Forskerne fra HEAT-SHIELD arbeider for eksempel sammen med aluminiumsbedriften SAPA i Tønder.

Her er temperaturen gjennom store deler av året ti grader høyere enn utendørs.

Samtidig er det ikke mulig å kjøle ned luften, siden produksjonen skaper mye varme.

– Derfor vil en bedrift som SAPA i fremtiden oppleve at det blir flere dager der temperaturen utendørs er over 25 grader og temperaturen innendørs derfor kommer over 35 grader. SAPA vil altså ha flere dager der produktiviteten og omsetningen ved fabrikken er lavere enn den kunne ha vært, forklarer Nybo.

Den tapte produktiviteten er imidlertid bare ett aspekt av de økonomiske konsekvensene.

Studier har også vist at det skjer flere arbeidsuhell ved høyere temperaturer:

– Hvis man regner inn tap av arbeidsevne på grunn av uhell og sykdom, blir tapene enda større. Moderne ledere på mange bedrifter har heldigvis fokus på medarbeiderhelse som verdi i seg selv, men det økonomiske aspektet veier fortsatt tungt, sier Nybo.

– Det er derfor viktig å formidle dette til beslutningstakerne.

Referanse:

L. Nybo mfl: «Global heating: Attention is not enough; we need acute and appropriate actions», Temperature, juni 2017, doi: 10.1080/23328940.2017.1338930

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Powered by Labrador CMS