Saken er produsert og finansiert av Institutt for samfunnsforskning - Les mer
Levekårene er bedre i de nordiske landene enn i resten av Europa.

Har den nordiske synden spredt seg til Europa?

Som en femme fatale har Norden skilt seg fra det fromme og uskyldige Europa. Men er europeerne fortsatt like fromme?

9.4 2015 05:00

Folk i Norden gifter seg sent, mange blir skilt, de får ofte barn utenfor ekteskap og samboerskap er utbredt.

– De senere årene har andre beveget seg i samme retning, slik at de nordiske landene ikke lenger skiller seg ut, sier forsker Anne Skevik Grødem ved Institutt for samfunnsforskning.

Andelen barn som blir født utenfor ekteskap, er nå høyere i Frankrike enn i Danmark, og skilsmisseratene er høyere i Storbritannia enn i Norge.

Søker nordisk inspirasjon

– At skillet mellom Norden og Europa er blitt utvisket, skyldes nok mer at samfunnsnormer har endret seg enn at europeerne har latt seg inspirere av den nordiske frilyntheten, sier forskeren.

I dag er det imidlertid ett viktig skille som gjør europeerne nysgjerrige på Norden: De nordiske landene scorer høyere enn resten av Europa på indikatorer for levekår. 

Alle de nordiske landene har for eksempel fødselsrater godt over gjennomsnittet for EU. De har også høyere yrkesdeltakelse blant kvinner og vesentlig mindre barnefattigdom. Dette får europeerne til å se mot nord for å vurdere om det kan være noe å lære av nordisk familiepolitikk.

I arbeidet med å bedre levekårene på Baltikum ønsker regjeringene i Estland, Latvia og Litauen å la seg inspirere av sine nordiske naboer på ulike politikkområder. Anne Skevik Grødem var en av ekspertene som ble invitert da regjeringen i Litauen ønsket å øke kunnskapen om de nordiske landene.

Hva er spesielt med den nordiske politikken?

Årsaken til gode levekår er blant annet familiepolitikken som har vært ført i Norden. Grødem har studert hva som er fellestrekk og ulikheter mellom de ulike nordiske landenes politikk.

Sammenlignet med andre land i Europa har alle de nordiske landene sjenerøse foreldrepermisjoner og svært høy barnehagedekning. Barnefattigdommen er lav fordi støtten fra myndighetene til barnefamilier er omfattende.

– De nordiske landene gjør det bra på en rekke indikatorer som oppfattes som viktige i Europa. Den aktive familiepolitikken som føres i Norden, skal nettopp forhindre fattigdom og også oppmuntre til likestilling mellom foreldrene, sier Grødem.

Felles for de nordiske landene er at alle har barnetrygd, men ytelsen er litt forskjellig i de ulike landene. Ofte utbetales den med et tillegg til enslige forsørgere, som er en gruppe som er særlig utsatt for å bli fattige.

Norge har gått ett skritt lengre enn sine naboer, og har et eget sett av stønader for enslige forsørgere.

Forskjellig likestilling

Selv om det er mange likhetstrekk mellom de nordiske landene, finner man også forskjeller.

– Likestilling og valgfrihet er honnørord i alle landene, men begrepene gis litt ulikt innhold, sier Grødem.

Danmark fremmer en likestillingspolitikk som sier at alle voksne mennesker bør være i betalt arbeid, mens likestilling i Sverige, Norge og Island også innebærer at både kvinner og menn bør delta i omsorgsarbeid.

– Finland har gjort minst for å fremme likestilling, i den forstand at landet har lavere barnehagedekning enn de andre nordiske landene og også en svært kort fedrepermisjon, men legger desto større vekt på foreldrenes rett til å gjøre ulike valg, sier forskeren.

Må tilpasses


Anne Skevik Grødem har lært balterne om nordisk familiepolitikk.

– Norge har nærmest en maksimalistisk utgave av den nordiske modellen, med høy barnehagedekning, lang fedrekvote og en nasjonal kontantstøtte, sier Grødem.

Kontantstøtte, barnehagedekning og fedrekvote er omstridte størrelser i alle de nordiske landene. Ordningene har endret seg over tid, og diskusjonene pågår fortsatt.

Samtidig må alle de nordiske landene kontinuerlig tilpasse familiepolitikken til nye utfordringer. For eksempel krever ny reproduksjonsteknologi  og den store innvandringen fra EU-området at politikere tar stilling til nye økonomiske og verdimessige spørsmål som eggdonasjon, surrogati og eksport av kontantstøtte og barnetrygd til andre land i Europa.

– Jeg mener at den nordiske modellen ikke er en standard som egner seg til kopiering, men en del gode resultater kan gi inspirasjon til familiepolitiske debatter i andre land, sier Grødem.

Referanse:

Anne Skevik Grødem: A review of Family Demographics and Family Policies in the Nordic Countries (pdf), Baltic Journal of Political Science, desember 2014.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse