Fra forskningsmiljøene. En artikkel fra KILDEN Informasjonssenter for kjønnsforskning

Hindrer likestilling på Sørlandet

Menn med tradisjonelle holdninger til likestilling i Agder ser ut til å ha en bedre sosial posisjon enn menn med liknende holdninger i resten av landet.
19.11 2010 05:00


Den hjemmeværende husmoren regnes som en sentral “sørlandsverdi”. (Illustrasjonfoto: www.colourbox.no)

− De likestillingskonservative mennene i Agder skiller seg fra lignende grupper i resten av landet ved å ha en sterkere sosial posisjon, sier Ulla-Britt Lilleaas.

Hun er professor i sosiologi og leder for Senter for likestilling ved Universitetet i Agder.

− De har et høyere utdanningsnivå, innehar en posisjon i arbeidslivet, det er flere av dem i yngre aldersgrupper, de er i sterkere grad religiøst orienterte og de bor sjeldnere alene, forteller Lilleaas.

I samarbeid med seniorforsker Dag Ellingsen ved Agderforskning har hun skrevet rapporten «Det gode liv på Sørlandet og tradisjonelle kjønnsroller».

Mindre likestilt

For ifølge SSBs likestillingsundersøkelser står det dårligere til med kjønnslikestillingen i Agder enn i resten av landet.

− Statistikken viser at flere kvinner jobber deltid, og de som jobber deltid jobber i mindre stillingsprosent. Fedre i Agder tar ut mindre foreldrepermisjon. I tillegg er det færre kvinner i ledende stillinger i regionen.

− Tallene viser også at kvinner jobber deltid selv om de har høyere utdanning. I Agder er det i tillegg mer vanlig enn i resten av landet at barna er hjemme med mor istedenfor å gå i barnehage de første leveårene, sier Lilleaas.

Forskerne har tatt utgangspunkt i SSBs likestillingsundersøkelser og levekårsstatistikk, og tall fra Synovate MMIs undersøkelse om holdninger i Norge, Norsk Monitor.

Drøyt 20 prosent av menn i Norge kan defineres som likestillingskonservative basert på svarene i Norsk Monitor. For Agder gjelder dette 28−29 prosent av mennene i fylket, og disse har gjennomsnittlig altså noe høyere sosial status enn i andre deler av landet.

I tillegg til spørreundersøkelsen har forskerne gjennomført to kvalitative undersøkelser: fokusgruppeintervjuer med likestillingskonservative menn og kvinner i Agder, og intervjuer med et knippe religiøse ledere i regionen.

«Sørlandsverdier»

I offentlig debatt refereres det til «Det gode liv» på Sørlandet, og de særegne «sørlandsverdier». Disse verdiene er knyttet til fokus på familien, omsorg for barn, et rolig liv uten stress, balansen mellom arbeid og familie og fritid og religiøsitet.

Som en av de religiøse lederne Lilleaas og Ellingsen intervjuet sa det:

«Det er i familien vi lever livet, det er der de gode verdiene er. Arbeidet og samfunnet er til for familiens del.»

− «Det gode liv» og «sørlandsverdier» skal referere til noe positivt, til landsdelens egenart. Men faktum er at denne konservative ideologien oppmuntrer til handlingsvalg som kan føre til problematiske levekår for både kvinner, menn og barn i regionen, sier Lilleaas.

I rapporten beskriver forskerne at tradisjonelle kjønnsroller kan gi negative følger for levekår. Agder kommer dårlig ut på levekårsstatistikken, det er flere unge uføre, flere på trygd, og dårlig helse, særlig blant menn.

I Agder er det også et mye høyere forbruk av psykofarmaka (angst- og depresjonsdempende medisiner) enn i resten av landet.

− Likestilling, levekår og helse henger nøye sammen, sier Lilleaas.

Flertallet av de spurte i holdningsundersøkelsen er for likestilling; i Agder gjelder dette omkring 70 prosent av mennene og nesten 85 prosent av kvinnene slik forskerne måler det.

− Likevel er det holdningene til de konservative som får dominere og som også dominerer likestillingsadferden i landsdelen, sier Lilleaas, og legger til:

− Det er overraskende at en tilsynelatende liten gruppe konservative menn kan påberope seg å forfekte en hel landsdels verdier.

Religiøs overbygning


Ulla-Britt Lilleaas (Foto: Beret Bråten)

Lilleaas mener at det er en grunnleggende forskjell på hvordan de likestillingskonservative argumenterer for kjønnsforskjeller i Agder i forhold til andre steder.

− På Sørlandet er kvinnen noe opphøyet, noe de overøser med positive beskrivelser. Dette gjelder særlig kvinnen som mor. Å bli overøst med positive beskrivelser kan være forførende. Dette er en form for tilslørt maktbruk som kan være vanskelig å protestere mot, sier Lilleaas.

− De mener at mor er den som er best egnet til å være hjemme med barna. Ofte bruker de en essensialistisk argumentasjon der de legger vekt på at det er kvinner som føder og ammer, og at de derfor egner seg bedre for omsorgsoppgaver enn mannen.

− Det er derfor det beste for familien at kvinnen er hjemme. De mener også at det beste er at kvinnene er hjemme med barna lenger enn barnets første leveår, og at hun derfor bør vente med å jobbe fulltid.

Hun forteller også at de religiøse lederne forankret likestillingssynet sitt i et kristent syn.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg.

Forskerne

Ulla-Britt Lilleaas er professor i sosiologi og leder på Senter for likestilling ved Universitetet i Agder.
Kontaktinformasjon Ulla-Britt Lilleaas

Dag Ellingsen er seniorforsker ved Agderforskning.
Kontaktinformasjon Dag Ellingsen

Konferanse

Rapporten “Det gode liv på sørlandet og tradisjonelle kjønnsroller” presenteres på en konferanse i Kristiansand 18. november.

Konferansen arrangeres av Senter for likestilling og Agderforskning.

Les mer om konferansen