Flere land skal nå forske på kjemikaliene som brukes i tatoveringer.

Flere land sammen for å forske på tatoveringer

En stadig større andel av Europas befolkning har tatoveringer. Nå skal Norge og flere andre land forske på hvor trygge kjemikaliene som brukes for å lage kroppskunst faktisk er.

13.9 2016 22:02

Ifølge Miljødirektoratet har én av fire nordmenn under 30 år en tatovering. I EU har andelen tatoverte økt fra 5 prosent i 2005 til 12 prosent i år.

EU-kommisjonen vurderer nå å stramme inn regelverket for hva slags kjemikalier det er tillatt å bruke i tatoveringer.

– Det finnes i øyeblikket ingen felles EU-regulering for tatoveringer og hvilke kjemikalier som kan brukes i dem, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

Tatoveringer og permanent sminke kan inneholde stoffer som er forbundet med negative helseeffekter, som kreft og allergi. Hambro sier de foreløpig mangler kunnskap om hvilken risiko disse kjemikaliene kan utgjøre for mennesker.

Derfor skal Norge utarbeide et restriksjonsforslag under EUs kjemikalieregelverk REACH, sammen med det europeiske kjemikaliebyrået ECHA, Danmark, Tyskland og Italia. lanen er at forslaget skal ferdigstilles sommeren 2017.

ECHA jobber nå med å innhente informasjon fra bransjen om hvilke kjemikalier som benyttes.

Annonse

Saker fra våre eiere

Norges forskningsråd

Boligpriser og boliglån er blitt noe av det viktigste i mange nordmenns liv. Nå bruker mange boliglån til å finansiere forbruket sitt.

Universitetet i Oslo

Er du usikker på hvorfor du er så tørr i munnen? Nå har forskere funnet en metode som gjør det enklere å diagnostisere Sjögrens syndrom.

NTNU

På sikt kan disse småfeilene brukes til vår fordel. 

Saker fra våre eiere

NIBIO

Globalt blir det i dag avla nesten 700 insektartar og mange stadar er insekt brukt som fôr og menneskemat. No ser forskarar på storskalaproduksjon i Noreg.

Universitetet i Stavanger

En masteroppgave viser at en fornybar energiløsning med vind og sol på fiskeoppdrettsanlegg kan halvere utslippene, samtidig som det er mer lønnsomt.

SINTEF

Oppbevaring av trykkluft i nedstengte tunneler og gruver kan bli en av framtidas former for energilagring.

For første gang vet vi hva slags landskap vi har i Norge. Det håper forskere at skal sette en stopper for kranglingen om hva som er et spesielt landskap. Men Naturvernforbundet varsler fortsatt kamp.

Spør en forsker:

Bøndene trenger ikke lenger å skille klinten fra hveten. For det vakre ugresset er nesten utryddet.