Det er lett å finne brudd på menneskerettighetene hos andre. Verre er det når vi ser på oss selv. Da kan ideen om politisk handlefrihet bli en trussel.
-Menneskerettighetene trenger et effektivt vern også i det norske samfunnet, sier direktøren for Norsk senter for menneskerettigheter, Mads Andenæs.
Mads Andenæs
Direktør ved Norsk senter for menneskerettigheter (SMR), i første omgang for et åremål på fire år.
Som nybakt jurist arbeidet Andenæs for professor Torkel Opsahl i sentrets oppstartingsfase.
Etter fartstid i Finansdepartementet gikk han til doktorgradsstipendiatstid i Cambridge.
Det som var tenkt som et kort mellomspill ble i stedet en mangeårig akademisk karriere i England, med fellowship i Oxford og direktørverv ved British Institute of International and Comparative Law i London - og før det en tilsvarende stilling ved Centre of European Law, King’s College, Universitetet i London.
- Menneskerettighetene er for tiden under angrep – også her i Norge.
- Visse samfunnsvitere og ledende jurister i statsforvaltningen hevder at norske politikere blir for bundet av internasjonale menneskerettskonvensjoner, domstoler og overvåkningsorganer.
- Dette bygger på misforståelser.
Det sier Mads Andenæs som ved årsskiftet tiltrådte som direktør ved Norsk senter for menneskerettigheter (SMR).
Politisk ønske
- Det er viktig med et våkent øye for at menneskerettighetene trenger et effektivt vern også i det norske samfunnet.
- Dersom man gjennomgår de bruddene som er påpekt av internasjonale organer, ser vi raskt at søkelyset er rettet på forhold som kan forbedres, som for eksempel vår praksis ved varetektsfengsling, sier Andenæs.
Han mener at de internasjonale organene ikke har presset oss til å gjøre valg som strider mot vitale norske interesser.
- I de fleste tilfellene hadde vi ellers sikkert holdt oss innenfor våre forpliktelser om saken hadde blitt tilstrekkelig opplyst på forhånd.
- Vi må huske at det er Stortinget selv som har ønsket å styrke menneskerettighetenes stilling i norsk rett. Dette er et politisk valg som har gitt oss en menneskerettslov der sentrale konvensjoner gis en særlig sterk stilling.
Oss og dem
Andenæs påpeker at det alltid har vært enkelt å finne brudd på menneskerettighetene hos andre, enten det er brister i amerikansk rettssikkerhet eller forvaltningspraksisen i ymse afrikanske stater.
Det blir verre når vi skal finne konfliktpunktene i hjemlig forvaltning.
- Argumenter om at internasjonal håndhevelse av konvensjonene går på autonomien løs innebærer at man skyver politikere og forvaltning foran seg, sier Andenæs.
Han mener det er for lett å argumentere for handlefrihet til å bryte menneskerettskonvensjonene.
- Når har norske politikere og norsk forvaltning blitt tvunget av konvensjonene eller kontrollorganene til å handle i strid med vitale norske interesser? spør Andenæs.
Forskningsfrihet viktig
Nettopp som følge av uroen omkring norske politikeres handlefrihet, eller mangel på sådan, ser Andenæs store oppgaver for SMR i tiden fremover.
Annonse
Han mener det er viktig at menneskerettighetssenteret finnes ved et universitet, og at det er forskningsbasert.
- Forskningen innebærer frihet. Frihet i valg av tema, frihet i valg av metode. Vi trenger kunnskaper om menneskerettigheter. Hva de går ut på, hvordan de påvirker norsk rett. Vi trenger å vite hvordan de håndheves i andre land.
Og dette er ikke begrenset til det rettslige, påpeker Andenæs:
-Senteret er flerfaglig, med bidrag fra samfunnsvitenskapen og humanistiske fag. Vi samarbeider med de andre enhetene ved Det juridiske fakultetet, og utvikler dette akkurat nå med kriminologene og rettssosiologene.
Frihet vs. rettigheter
- Gjennom vår virksomhet skal vi gi verdifulle bidrag til den pågående diskursen om menneskerettighetenes stilling i vårt samfunn. Å utvikle og opprettholde et faktisk og verdimessig grunnlag for effektiv evaluering av norsk praksis, i vid forstand.
- Dette er dobbelt viktig i en tid da motstanderne av menneskerettighetene skjuler seg bak den politiske handlefriheten. Det politiske Norge trenger ikke, og vil ikke ha, en frihet som skal brukes til å krenke internasjonale menneskerettigheter, avslutter Andenæs.
