Sopp som plantevern

Biologisk plantevern har etablert seg i Norge, og en av dem som forsker på dette er Ingeborg Klingen ved Planteforsk. Klingen har spesialisert seg på å utrydde skadedyr med sopp.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Ingeborg Klingen er forsker ved Planteforsk, og har jobbet med sopp siden 1996.

Biologisk bekjempelse har opptatt henne siden studentdagene, da interessen ble vekket av professor Ragnhild Sundby. Professoren regnes som en pionér innen biologisk bekjempelse her til lands.

Naturens egne metoder

- Når man jobber med biologisk bekjempelse tas naturens egne metoder i bruk, og man må sette seg inn i ulike økologiske samspill. Dette fascinerer meg, sier Ingeborg Klingen.

- Det er heller ingen ulempe at større forståelse av mekanismer i naturen hjelper oss med å redusere bruken av kjemiske plantevernmidler.

Det finnes også norske forskere som bruker nyttesopp mot skadesopp på planter og for å bekjempe ugress, men Klingens eget felt er soppbasert bekjempelse av skadedyr.

På dette feltet er ikke Norge akkurat i forkant når det gjelder utbredelse, men vi kommer sterkt.

Olav Johan Olsen Sopp

Den første nordmannen som beskrev insektsdrepende sopper var mykologen Olav Johan Olsen (1860-1931). Olsen, som også hjalp Ringnes med å utvikle gjærkulturer til ølbrygging, var så begeistret for sopper at han skiftet navn til Olav Johan Olsen Sopp.

For rundt ti år siden ble sopp mot skadedyr i biologisk bekjempelse etablert som et eget fagområde ved Planteforsks avdeling for plantevern.

- I veksthusnæringen har man brukt nyttesopp mot skadedyr i lengre tid, og i Norge er det tre nyttesopp-produkter på markedet. Det er imidlertid mange andre land i verden som har et mye større antall produkter å velge mellom enn oss.

- Dette skyldes dels at vi representerer et lite marked, og dermed ikke er så økonomisk interessante for produsentene av disse soppene, sier Klingen.

Mål og midler

Soppbasert plantevern handler ikke bare om å utvikle preparater man sprøyter på. Det handler også om å sørge for at de nyttige soppene som allerede finnes der, skal trives.

Særlig er det viktig å ikke bruke kjemiske soppmidler som, i tillegg til å ta rotta på sopper man ikke vil ha i åkeren, dreper de ønskede soppene.

Her er vi vel på mange måter ved kjernen i biologisk plantevern: nemlig å balansere ønsket og uønsket natur mot hverandre.

Likevel er ikke det at noe er naturlig, noen garanti for at det er trivelig. Særlig kan soppbaserte biologiske plantevernmidler bruke ganske harde tak.

For mens noen plantevernmetoder brukes til å skremme, brukes soppbasert plantevern utelukkende til å drepe.

Grotesk

- Måten fluene dør på er helt hinsides grotesk. Dere frykter ikke noe bråk fra dyrevernere eller andre som er opptatt av det etiske her?

- Nei, jeg gjør i grunnen ikke det. Da må de i så fall ta det opp med Vår Herre, for dette er prosesser som foregår der ute i naturen utallige antall ganger daglig, understreker Klingen. Som nok ikke ønsker at sopper bare skal tenkes på som en slags biologiske stridsmidler.

- Sopp er jo fint til andre ting også, til å spise eller til å brygge øl på, minner Klingen om.

Powered by Labrador CMS