Tykk røyk stiger opp fra en av de utallige skogbrannene i Indonesia.

Ingen løfter om å redde regnskogen i Indonesia

Indonesia kritiseres for ikke å love stans i raseringen av regnskogen i sin klimaplan. Store skogsområder har gått opp i røyk i høst, tross støtte fra Norge til indonesisk skogvern.

13.11 2015 13:55

I en rapport fra organisasjonen Union of Concerned Scientists (UCS) påpeker forskere flere svakheter i klimaplanen som landet har overlevert til FN.

Som et ledd i en avtale med Norge har Indonesia innført midlertidig forbud mot nye konsesjoner til hogst i områder med uberørt skog. Men i klimaplanen står det ingenting om at dette tiltaket blir videreført, påpeker UCS.

– Den sier heller ikke hva slags nye tiltak som vil bli iverksatt for å nå det overordnede målet om utslippskutt, sier Doug Boucher, som har deltatt i arbeidet med rapporten.

Indonesias president Joko Widodo har lovet statsminister Erna Solberg (H) at hogststansen skal forlenges, men i første omgang bare i to år.


Røyk fra skogbrannene i Indonesia la seg over Singapore 25. oktober.

Gigantiske branner

Regnskogen i Indonesia har i høst vært rammet av enorme branner, som medfører enorme utslipp av klimagasser.

Store skogbranner er vanlig i Indonesia deler av året, når bønder setter fyr på regnskog for å rydde plass til mer jordbruk. Men årets branner har vært de verste på flere tiår som følge av nedbørsmangel, som skyldes værfenomenet El Niño.

121 000 branner har rasert 1,7 millioner hektar med skog og torvmyr, og et teppe av røyk har lagt seg over store områder i Indonesia og flere av nabolandene. Klimautslippene fra brannene har mange dager vært større enn utslippene fra hele USA.

Regjeringen i Indonesia har som målsetting at klimautslippene i 2030 skal være minst 29 prosent lavere enn de ville vært uten noen tiltak. Men det er uklart hvordan målet skal nås, og landet har ikke gitt noe løfte om full stans i avskogingen.

Målsettingen er overlevert til FN, som har bedt alle land legge fram nasjonale mål om utslippskutt i forkant av klimatoppmøtet i Paris.


Statsminister Erna Solberg (H) i et område hvor regnskogen er hogget ned på øya Sumatra i Indonesia i april i år.

Ulovlig hogst

Det er uklart om avskogingen i Indonesia samlet sett har gått opp eller ned de siste årene, og landet har derfor mottatt forholdsvis lite pengestøtte fra Norges regnskogsatsing. I overkant av 480 millioner kroner er overført siden 2010.

I Brasil viser satellittmålinger at avskogingen har gått ned, noe Norge har belønnet med over fem milliarder kroner. Skogvernet har bidratt til større kutt i klimautslippene enn i noe annet land det siste tiåret. Men i Brasils klimaplan er det ingen løfter om reduksjon i alle typer avskoging over hele landet, ifølge UCS.

Brasilianske myndigheter lover i stedet å stanse den ulovlige delen av avskogingen i Amazonas. Totalt sett har Brasil satt som mål at landets klimautslipp skal kuttes med 43 prosent innen 2030, sammenlignet med nivået i 2005.

Skryter av Kongo

I den nye rapporten gir UCS skryt til krigsherjede Kongo, som også har mottatt støtte fra Norge for å verne regnskogen. Årsaken er at landet har en konkret og detaljert målsetting om skogvern i klimaplanen som er overlevert til FN.

Regjeringen i Kongo vil totalt sett kutte klimautslippene med 17 prosent innen 2030, sammenlignet med hva de ville vært uten tiltak. Målet avhenger av internasjonal støtte, noe som går klart fram i planen.

– Den er tydeligere og omfatter flere tallfestede detaljer enn planene som er innlevert av land som er mye rikere, sier Boucher.

Mesteparten av regnskogen i Sentral-Afrika, som er verdens nest største, ligger i Kongo – et av verdens fattigste og minst utviklede land. 

Annonse

Fakta om Norges regnskogsatsing

  • Norge bidrar med inntil 3 milliarder kroner årlig til tiltak for å bevare regnskog i tropiske land og redusere de globale klimagassutslippene fra avskoging og skogforringelse.
  • Utslipp fra ødeleggelser av skog i utviklingsland utgjør ifølge FNs klimapanel om lag 11 prosent av de globale klimagassutslippene.
  • Norge har avtaler med Brasil, Indonesia, Liberia og flere andre land om betaling for reduserte klimagassutslipp fra skog. Samarbeidet er kommet lengst i Brasil, som har fått utbetalt mest penger.

Kilde: Klima og miljødepartementet, NTB