Sommer er hagetid. Men hva slags hage skal du velge? (Foto: Alexander Raths, Shutterstock, NTB scanpix)

Hva slags hageeier er du?

Vil du yte eller nyte i hagen? Liker du å få jord under neglene eller foretrekker du å beundre hagen fra en fluktstol? 

Enten du drømmer om en overdådig blomsterhage, en hage hvor alt kan spises eller en hage som krever minimalt med innsats – NMBUs eksperter har råd.

Vi har snakket med professor i landskapsarkitektur Kine Halvorsen Thorén, førsteamanuensis og «matplanteekspert» Siv Fagertun Remberg og Anne Sverdrup-Thygeson, biolog og forkjemper for insektvennlige hager, for å få råd om hvordan du lager en hage som matcher din hagepersonlighet.

Ha en plan

De tre ekspertene er samstemte: Uansett hva slags hageeier du er og hva slags hage du ønsker, så er første bud å lage en god plan for hagen.

Bestem deg for hva slags type hage du skal ha, undersøk jordsmonn og andre forhold og lag en skisse før du går i gang. Selv om det koster noen kroner, kan det være en god idé å få hjelp av en landskapsarkitekt eller gartner til å planlegge hagen. Flinke fagfolk kan for eksempel se muligheter du selv ikke gjør og gi råd om hva slags type beplantning som egner seg på akkurat din hageflekk. 

Hageforskernes råd nummer én når du skal i gang med hagearbeidet: Ha en plan! (Foto: Elena Elisseeva, Shutterstock, NTB scanpix)

Unngå torv

Andre bud er ifølge hageekspertene å velge god jord. Den billigste plantejorden på hagesentrene er ikke bra, verken for hagen din eller for miljøet. Den består av opptil 96 prosent torv som hentes ut fra myrer, verdens viktigste karbonlagre. Når torva graves ut, frigjøres store mengder karbon i form av klimagassen CO2.

Den billige torvjorda er heller ikke spesielt næringsrik. Flere utsalgssteder har nå begynt å selge blomsterjord helt fri for torv. God kompostjord som inneholder mindre torv, får du hos de fleste hagesentre og gartnerier. 

Når du kommer til selve utplantingen, et det noen prinsipper som er greie å følge enten du higer etter en vedlikeholdsfri hage eller ønsker deg en insektvennlig rotehage:

Velger du planter med ulik høyde, ulike bladfasonger og blomster som blomstrer til forskjellige tider, får du like mye glede av hagen gjennom hele sesongen. Planter du tett, hindrer du ugresset å komme til og jorden tørker ikke så fort ut.

Velg planter som ikke er svartelistet, det vil si fremmede arter som sprer seg hurtig og fortrenger arter som hører naturlig hjemme i Norge. Naturvernforbundet har en oversikt over alternativer til vanlige svartelistede arter.

Fordelen med en rotehage, i tillegg til at insektene elsker den, er at det er mye mindre jobb enn en strigla hage. (Foto: Shutterstock)

Den insektvennlige rotehagen

De siste årene har mange av oss blitt opptatt av å ha en hage som legger til rette for bier og andre pollinerende insekter. Men det finnes også mange andre nyttige småkryp vi kan huse i hagen.

– Ved å stresse litt mindre med stell og rydding i hagen gjør du faktisk naturen en tjeneste, sier Anne Sverdrup-Thygeson. Hun er en del av en forskergruppe som skriver bloggen insektøkologene. Fordelen med en rotehage, i tillegg til at insektene elsker den, er at det er mye mindre jobb enn en strigla hage, ifølge Sverdrup-Thygeson.

– Det første du må sørge for er å ha rikelig med blomstrende planter gjennom hele sesongen. Særlig er det viktig med planter som blomstrer tidlig på året. Plant gjerne selje i hagen. Selja blomstrer tidlig på våren og kan utgjøre forskjellen på liv og død for en humledronning som skal legge egg, sier hun.

Har du ikke plass til et stort seljetre, kan andre små trær eller busker i salix-slekten gjøre samme nytten. Ellers liker insektene alle slags blomstrende og duftende planter: blomkarse, erteblomster, kløver og honningurt er for eksempel fine i insekthagen.

– Insekter er ikke kresne, de trekkes mot alt som dufter av pollen og de fleste pollinerer mange ulike planter, sier insektforskeren.

Rotehjørne og restaurant for fuglene

Du bør også anlegge et rotehjørne i hagen – et sted hvor gammel kvist og kvast, og gjerne noen større trestammer, får ligge i fred. Døde stokker, stubber og grener kan være bosted for flere tusenvis av insekter, som har som oppgave å bryte ned dødt organisk materiale og lage jord og ny næring av det. På den måten legger du ikke bare til rette for biomangfold, men du får også nydelig næringsrik jord å bruke andre steder i hagen.

– Et rotehjørne med rikt insektliv er også reneste restauranten for fuglene. Det er særlig de typiske norske tresortene som bør få ligge og råtne som et nedbryterhotell i et hjørne av hagen, sier Sverdrup-Thygeson. 

Lønn, asp, selje, rogn, bjørk, eik og furu er eksempler på slike trær.

– Tujaen derimot kan godt få gå i kompostkverna, sier forskeren. Den er visst ikke like nyttig for nedbryterne i hagen.

Biehotell, humlekasser og blomstereng

I tillegg til å legge død ved i et hjørne av hagen kan du lage biehotell, eller prøve deg på litt mer avanserte humlekasser for å tiltrekke deg enda flere pollinerende insekter.

Har du i tillegg god plass, kan du velge å ha deler av tomta som blomstereng i stedet for plen eller bed. Skal du anlegge eng, er det viktig å huske på at de tradisjonelle blomsterengplantene ikke trives i næringsrik jord.

Derfor må du ifølge hageekspertene fjerne det øverste jorddekket. Det beste resultatet får du hvis du selv går rundt og sanker frø om høsten fra en blomstereng i nærheten. Da får du planter som du vet trives der du bor.

En enkel hage er avhengig av god utforming og godt gjennomtenkte materialvalg, ifølge professor Kine Halvorsen Thorén ved NMBU. (Foto: Kristine Løwe)

Den enkle hagen

Hva er en enkel hage?

For de fleste er det ensbetydende med en vedlikeholdsfri hage: minst mulig luking, vanning, klipping og raking. Det kan du oppnå ved å ha stramt atskilte soner i hagen, bruke stein mellom plantingene, og velge planter som krever minimalt med beskjæring eller annet stell. I tillegg kan du gå til anskaffelse av robotgressklipper og halvautomatiske vanningssystemer som gjør at hagen passer seg nesten helt selv, også når du drar på ferie.

– For å få til en vedlikeholdsfri hage er det særlig viktig å legge litt ekstra ressurser i anleggsfasen, sier professor Kine Halvorsen Thorén, som har vært prosjektleder for eksperimentet «Den enkle hagen» på NMBU. En enkel hage er avhengig av god utforming og godt gjennomtenkte materialvalg, enten det handler om vegetasjonsbruk eller bruk av faste dekker, som for eksempel mur.

– Når det gjelder det siste så er det viktig å velge varige og bestandige materialer. Slike kan være dyrere enn de billige, men vil lønne seg på sikt både økonomisk og i vedlikeholdsfasen. Har du en god plan, så er det også til hjelp i anleggsfasen. Det er særlig viktig dersom du ønsker å gjøre mye selv, understreker Thorén.

Igjen er det ifølge eksperten viktig å velge god jord, tilpasset de plantene du ønsker. 

Ulike høyder, men lik fargeskala

Philip Ihrsen er avdelingsingeniør og har stått for plantevalg og anlagt den enkle hagen på campus på Ås sammen med studenter ved landskapsingeniør- og landskapsarkitekturprogrammet ved NMBU:

– Til blomsterbedene i en vedlikeholdsfri hage bør du velge flerårige stauder fremfor ettårige sommerblomster. For at hagen skal få et rent og helhetlig uttrykk er det lurt å holde seg til planter innenfor samme fargeskala, anbefaler Ihrsen.

I tillegg anbefaler han å velge planter med ulik høyde og som blomstrer på forskjellig tidspunkt. Innimellom staudene kan du plante ulike sorter løk, for eksempel Allium (prydløk). Hvis du setter dem litt inn i bedet, trenger du ikke gjøre noe med bladene når de visner. Etter hvert som staudene vokser til, dekker de over de brune bladene fra løkvekstene.

Et annet tips fra den erfarne landskapsgartneren er at det lønner seg å plante trær midt i plantefeltene: da slipper du å rake bort løvet.

– Løvet som faller ned mellom buskene eller halvhøye stauder, vil fungere som kompost på stedet og gi næring til jorden. For å slippe å luke er det dessuten lurt å plante tettest mulig, med ulike typer planter i samme plantefelt. Noen småtrær eller busker, noen høye stauder, noen halvhøye stauder og noen bunndekkere. Da dekkes marken med planter og ugresset slipper ikke til, sier Ihrsen, som for øvrig påpeker at ingen hager er helt vedlikeholdsfrie. 

Den spiselige hagen

Ønsker du en hage med mest mulig spiselige vekster, er det ikke en ulempe å velge planter som også er en fryd for øye og nese.

– Frukttrær og bærbusker krever ikke altfor mye stell, og de er både dekorative og gir rik avling, sier ekspert på matplanter ved NMBU, Siv Fagertun Remberg. Solbær finnes det for eksempel mange gode sorter av, noen er ekstra rike på C-vitamin og egner seg godt for safting og sylting, mens noen er søtere og mildere på smak og gode å spise rett fra busken.

– En annen mindre kjent bærsort er Aronia, eller svartsurbær, en bærsort som egner seg både som hekk og enkeltstående busker. Aroniabærene er noe beske på smak, men er proppfulle av antioksidanter, og fuglene elsker dem. I tillegg er buskene vakre hele året, med hvite blomster om våren, store klaser med svarte bær på sensommeren og nydelige høstfarger. Bærene blir søtere etter noen frostnetter, og hvis du ikke har lyst til å høste dem selv, kan de henge til glede for småfuglene til langt ut på senhøsten og vinteren, sier Remberg.

Frukttrær er nesten obligatorisk hvis du vil ha en spiselig hage. Bare husk at for å være sikker på at blomstene skal bli til frukt, må du enten plante en selvpollinerende sort eller være sikker på at det er andre pollinerende trær i nærheten.

Bor du i et tettbebygd villastrøk med gamle hager, burde ikke det gi grunn til bekymring. Til en liten hage kan det være morsomt å kjøpe et såkalt familietre, et frukttre med flere sorter podet inn på samme stamme, som bestøver hverandre.

(Foto: Ivonne Wierink, Shutterstock, NTB scanpix)

Spiselige blomster

Både sukkererter, reddiker og tomater er takknemlige grønnsaker for en hobbygartner. De krever rikelig med vann og gjødsel, men lite med stell utover det. Det er planter som gir stor avling med minimalt med innsats. Ingenting er bedre enn å spise cherrytomater rett fra busken, ifølge hageekspertene. 

– Du kan plante spiselige vekster i blomsterbedet også. Prøv for eksempel med jordskokker. De er lette å få til og får høye, gule solsikkelignende blomster på sensommeren, sier Remberg.

Asparges er både eksklusiv mat og vakker prydplante. Du kan høste aspargesskudd fra slutten av april til begynnelsen av juni. Etter St. Hans skal de få stå i fred og setter etter hvert hvite blomster og pene røde frø. Skal du lykkes med asparges, er det lurt å kjøpe knoller fra et gartneri. 

Dessuten finnes det ifølge Remberg en mengde vakre, spiselige blomster. For eksempel blomkarse, som blomstrer langt utover sensommeren og pynter opp i hagen når mange av de andre blomstene har gitt seg. Både blomster, blader og frø er spiselige. Blomkarse er noe alle kan få til. Det er enkelt å så dem selv fra frø eller kjøpe ferdige planter. De krever minimalt med stell og skal ikke ha for mye næring.

– Ulike urter er også noe alle burde ha i hagen, sier Remberg. – De er pene å se på, lukter godt, tiltrekker seg bier og andre pollinerende insekter, i tillegg til at de kan høstes og brukes i matlaging.

Krukkehagen

Om du ikke har en egen jordflekk, er det nesten ikke grenser for hva du kan klare å dyrke i krukker og verandakasser på en balkong eller terrasse. Urter og sommerblomster i alle slags farger er en selvfølge. Men også klatreplanter, roser og stauder kan du dyrke i krukker.

– Tomater og sukkererter stortrives på en liten balkong, og det er heller ikke noe i veien for å sette poteter i store potter, sier Siv Fagertun Remberg.

Husk bare å hyppe, det vil si at du først fyller krukken halvfull med jord når du planter settepoteten. Fyll så på med jord etter hvert som bladverket begynner å stikke opp. Til og med frukttrær kan du få til i potte, ifølge eksperten.

– De samme prinsippene gjelder her som for de andre hagetypene: lag en plan, velg god jord og plant variert så du får glede av hagen gjennom hele sesongen. Det er viktig å velge store nok krukker, særlig hvis du planlegger å reise bort i løpet av sommeren. Store potter holder naturlig nok på mer fuktighet enn små, så du trenger derfor ikke vanne fullt så ofte, sier planteforskeren.

I de store krukkene kan du plante i flere høyder; hengeplanter langs kanten, noen lave innenfor, så litt høyere og til slutt noe oppstammet i midten. Eller sukkererter bakerst i et espalier, og salat og reddiker foran. Mulighetene er mange.

I tillegg er det viktig at krukkene inneholder nok næringsrik jord. Dette er særlig viktig for tomatplanter eller andre grønnsaker.

En utfordring med krukkehagen her i Norge er at de fleste plantene vil gå dukken i løpet av vintermånedene. Noen krukkeplanter kan du få til å komme igjen år etter år. Det hjelper å legge litt isolasjon rundt og kanskje oppå for å unngå tele.

Sommerblomster og småtrær som ikke tåler norsk vinterklima, kan du redde ved å plassere dem i en kjølig kjeller når frosten kommer, men i mange tilfeller må du begynne på nytt hver vår.

Mange sverger til krukker, enten du er glad i blomster, urter eller grønnsaker. Pass bare på å ha god jord. (Foto: Shaiith, Shutterstock, NTB scanpix)

Den sneglefire hagen

Det finnes mange gode og mindre gode råd for å bekjempe snegleinvasjon i hagen.  

For å vinne kampen mot brunsneglene har du ifølge hageekspertene to strategier å velge mellom. Den første går ut på å anlegge en hage som er minst mulig attraktiv for sneglene: Hold gresset kortklipt, unngå åpen kompost, kvisthauger, steinhauger, krattskog og lignende hvor sneglene kan gjemme seg bort eller legge egg. For å ta knekken på snegler som likevel forviller seg inn i hagen kan du sette ut ølfeller. Rundt kjøkkenhage og blomsterbed kan du i tillegg strø ferramol eller tilsvarende sneglegift basert på jernfosfat.

Problemet med denne strategien er bare at du i tillegg til å gjøre omgivelsene utrivelige for brunsneglene også gjør hagen lite attraktiv for brunsneglenes naturlige fiender.

Den motsatte strategien er derfor å la hagen være litt ruskete: Behold kvisthaugen og legg til rette for sneglefiender. Løpebiller, skrukketroll, pinnsvin, frosker og padder, større fugler (gjess, ender), grevling og huggorm skal visstnok alle fortære brunsnegl. Boakjølsnegl, populært kalt leopardsnegl, fortrenger også brunsneglen og spiser eggene deres.

Helt kvitt sneglene blir du nok ikke med denne strategien, men hvis du i tillegg velger planter som sneglene ikke bryr seg om, tar ikke sneglekampen helt knekken på deg. Kraftige krydderurter som salvie, oregano og mynte får stå i fred fra brunsneglene. Det samme gjør roser, tulipaner, rhododendron og syriner. Bærbusker og frukttrær kan du trygt plante. Rabarbra går fint. Det finnes også mange stauder som det rapporteres at sneglene ikke bryr seg om, som akeleie, stokkroser, marikåpe, storkenebb, forglemmegei og lavendel.

Vakre sommerblomster er kanskje noe av det vanskeligste å få til med snegler i hagen, men nellik, fuchsia og pelargonier går fint. Margeritter og stemorsblomster er dessverre håpløst. Tagetes er en blomst som generelt er kjent for å holde skadedyr unna. Tar du sjansen på kjøkkenhage, er det lurt å velge grønnsaker som vokser under jorda, bruke pallekarmer i stedet for bed på bakken og lage fysiske hindre for sneglene. Dessuten, brunsneglene kan faktisk gjøre nytte for seg også. Hvis du holder deg til planter de ikke liker, så går de faktisk løs på både løvetann og brennesle.

(Foto: Joshua Haviv, Shutterstock, NTB scanpix)

Den overdådige pyntehagen

Men hva med den overdådige drømmehagen? Den som blomstrer i et vell av farger fra tidlig mars til sent i oktober og bare er til for å tilfredsstille alle sanser?

Hvis du er en hageeier som både har tid og interesse for blomster og hagearbeid, er det bare å sette i gang. Driv frem egne sommerblomster inne eller i drivhus, kjøp historiske roser – sett hundrevis av løk om høsten. Lag forskjellige soner i hagen med forskjellige jordsmonn og vekstvilkår: steinbed, surjordsbed, staudebed, froskedam med vannliljer, og mye mer.

Du kan ifølge hageekspertene skaffe deg frø og stiklinger fra andres hager. Gå på planteloppemarkeder og kjøp eksotiske frukttrær. Både vindruer og fersken er fullt mulig å få til i Sør-Norge – prøv mot en varm solvegg. Men vær forberedt: Hagearbeid er sterkt avhengighetsskapende, og du risikerer å ønske å si opp jobben underveis…

Sist, men ikke minst – vær tålmodig! Et kinesisk ordtak sier at det tar et år å bygge hus, men 100 år å anlegge en hage.

Powered by Labrador CMS