Saken er produsert og finansiert av Norsk Polarinstitutt - Les mer

Jegere rapporterer om reinen på Svalbard

Et nært samarbeid mellom jegere, forvaltning og forskning gir klimakunnskap om svalbardreinen. Lengden på kjeven forteller forskerne om vekstbetingelser på Svalbard.
31.3 2014 05:00


På Svalbard er reinsdyrene en sentral nøkkelart for økosystemet, men den er også en viktig jaktbar ressurs for jegerne.

De globale klimaendringene oppleves spesielt sterkt i Arktis.

Havisen, isbreene og snødekket minker, noe som fører til ny vegetasjon og endring i livsvilkårene for mange dyr.

For reinsdyr og andre landdyr gir klimaforandringene endret tilgang til matressurser, yngleplasser og trekkruter.

Nøkkelart på tundraen

På Svalbard er reinsdyrene en sentral nøkkelart for økosystemet på tundraen, men den er også en viktig jaktbar ressurs for jegerne.

I en ny studie har forskere undersøkt hvor mye reinsdyrene har vokst på ulike jaktområder på Svalbard.

Hensikten er å finne ut om dyrenes vekst påvirkes av endret klima, reinsdyrtetthet og høsting.


 

Jaktstatistikk til grunn

Forskningen baserer seg på analyser av jaktstatistikk og reinsdyrkjever som er samlet inn av reinsdyrjegerne på Svalbard over en periode på 30 år.

Gjennom jaktrapportene fra jegerne og analyser av reinsdyrkjevene har forskerne fått et grundig bilde av svalbardreinens kroppsstørrelse, vekstvilkår og helse.

– De lange biologiske tidsseriene har gitt oss nyttig informasjon, sier forsker Åshild Ønvik Pedersen ved Norsk Polarinstitutt.


Forskerne bak studiet understreker at den samlede informasjonen fra jegerne, sammen med bestandstellinger i jaktområdene og den nasjonale bestandsovervåkingen, bidrar til en styrket overvåking og ivaretakelse av svalbardreinen.

Pedersen har utført studiene sammen med forskere fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).

Resultatene er nylig gitt ut i en rapport som tar for seg jegernes data og forskernes analyser av jaktstatistikk og kjevemateriale fra svalbardrein fra 1983 og frem til i dag.

Klimasignaler

Et sentralt funn i studiet er at de unge reinsdyrenes kropper vokser mindre gjennom milde vintrer med mye regnvær, mens de varme sommertemperaturene gjør at kalvene vokser mer den første sommeren.

I følge klimarapportene forventes det i årene fremover varmere somre, mer mildvær og nedbør på vinterstid i Arktis, noe som også kan ramme reinsdyrene hardt.

Kjevene er et godt utgangspunkt for å lete etter klimasignaler siden de gjenspeiler dyrenes vekst som er nært knyttet til næringsgrunnlaget på tundraen.

Regn på snø blir til is på bakken og danner et panser mot vegetasjonen som reinen lever av.

- Tidligere studier viser at dødeligheten øker og reproduksjonen avtar under slike forhold, forklarer Pedersen.


I følge klimarapportene forventes det i årene fremover varmere somre, mer mildvær og nedbør på vinterstid i Arktis, noe som også kan ramme reinsdyrene hardt.

Samsvarer med kjevelengde

I studiet fant forskerne at reinsdyrenes slaktevekt stod i samsvar med kjevelengden.

Dyrenes kjevelengde forklarer i stor grad variasjonen i slaktevekter – og kjevemålene er derfor en god indikasjon på vekstbetingelsene til reinsdyra.

– Det betyr at kjevene på lik linje med slaktevekter kan være et mål på reinens kroppskondisjon, som i stor grad gjenspeiler de miljøforholdene som reinsdyrene lever under, sier Pedersen.

Dataene fra kjever og jaktrapporter inneholder ny kunnskap som kan bidra til at forvaltningsmålene oppnås blant annet ved å styrke kunnskapsgrunnlaget for den årlige kvotesettingen.

Forskerne bak studiet understreker at den samlede informasjonen fra jegerne, sammen med bestandstellinger i jaktområdene og den nasjonale bestandsovervåkingen, bidrar til en styrket overvåking og ivaretakelse av svalbardreinen.


Et sentralt funn i studiet er at de unge reinsdyrenes kroppsvekst påvirkes negativt av milde vintrer med mye regnvær, mens varme sommertemperaturer er positivt for kalvenes kroppsvekst den første sommeren.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse