Internettbruk avslører mental helse

En tilsynelatende ivrig og hektisk internett-deler, kommunikatør og surfer kan i virkeligheten skjule en deprimert sjel.
21.8 2012 05:00


Deprimertes internettaktivitet kjennetegnes av rastløshet, mye chatting og fildeling, ifølge studien.

Føler du ofte at du burde ha vært mer aktiv på nett, slik som andre kan synes å være?

Dropp selvkritikken – det kan hende at intenst internettliv snarere er et tegn på mentale problemer, enn på at man henger med i tiden.

I alle fall ser flere trekk ved det å være iherdig med på internett-aktiviteter ut til å være forbundet med depresjon.

Det tyder en ny studie på, der forskere overvåket nettbruken til over 200 studenter ved Missouri University of Science i USA.

Streamet, chattet og delte filer

Konklusjonen i studien er at tegn på depresjon blant studentene sammenfalt med internettbruk som var kjennetegnet av følgende:

• Mye streaming. Dette er blant annet nødvendig i dataspill og når man ser på videoer på nett. Det er ikke første gang at dataspill og videotitting på nett er blitt knyttet til internett-avhengighet, som igjen kan føre til depresjon, ifølge forskerne.

• Mye fildeling.

• Mye chatting. Dette er ikke så unaturlig, mener forskerne som begrunner det med at chatting kan påvirke psyken hos unge mennesker, i tillegg til å føre til ensomhet og isolasjon fra verden utenfor nettet. Ofte oppsøker dessuten deprimerte unge mennesker såkalte depresjons-chattesteder.

• Mye e-post-bruk. Dette samsvarer med funn fra tidligere studier, ifølge forskerne, som i den vitenskapelige artikkelen om funnene skriver at det å sjekke e-posten hele tiden kan tyde på et høyt nivå av psykisk uro. Det finnes også teorier om at overdreven e-postsjekking har et element av tvangsmessig atferd i seg.

• Rask hopping mellom flere aktiviteter og nettsteder. Forskerne mener dette kan være et tegn på dårlig konsentrasjon, et av symptomene på depresjon. I tillegg kan det være en gledessøken – en jakt på gode artikler, en morsom video eller en spennende e-post, som kan gi et øyeblikks begeistring, mener forskerne.


Fildeling. Skjermbilde fra fildelingssiden Mininova.

Kartla depresjon

Før nettbrukregistreringen hadde forskerne bedt studentene fylle ut et skjema om seg selv.

Det forsøkspersonene ikke visste var at innbakt i skjemaet lå spørsmål som på en anerkjent måte måler nivå av depresjon, skriver Scientific American i sin artikkel om studien.

Rundt 30 prosent av studentene fylte minimumskriteriene for depresjon. Det svarer til tallene som gjelder hele den amerikanske befolkningen, som ligger et sted mellom 10 og 40 prosent, ifølge den vitenskapelige artikkelen om studien.

I Norge er risikoen for en gang å utvikle en behandlingstrengende depresjon i løpet av livet anslått til rundt 40 prosent for kvinner og vel 20 prosent for menn, heter det i Store norske leksikon. Hyppigheten øker med alderen.

88 av de 218 studentene i den nye studien studerte psykologi, mens 128 studerte datafag.

Etter hva forskning.no forstår, har ikke forskerne prøvd å finne ut om deprimerte  datastudenter var mer aktive nettbrukere enn hva deprimerte psykologistudenter var, eller om det var tilfeldig at en studie med så mange dataorienterte personer ga resultatene den ga.


Det er lettere å sjekke e-posten konstant når du har den med deg hele tiden.

Kartla faktisk nettbruk

Du synes kanskje det høres selvsagt ut at det å være mye og intenst på nett ikke kjennetegner et superlykkelig liv.

En blek unggutt med kviser og colaseige fingre som sitter foran pcen inne på sin surt luktende hybel, med gardinene trukket for og uoppredd seng, er ikke standardbildet av et harmonisk og livsbejaende menneske.

Og en del av trekkene ved deprimert internettbruk som den nye studien fant kan ganske riktig se ut til å kjennetegne nettopp en slik person. Så da var funnene kanskje ikke så overraskende?

Også forskerne selv understreker at dette ikke er første gang en studie har trukket bindinger mellom depresjon og visse former for og utstrekninger av internettbruk

Men de mener at studien skiller seg fra andre i metodebruk. Forskerne har lett, men hittil ikke funnet andre studier enn sin egen, som har registrert internettbruken til forsøkspersonene med et dataprogram, og ikke bare basert seg på selvrapportering.

Dermed har et mer riktig bilde av hvordan forsøkspersonene brukte nett blitt registrert, mener de.

Verktøyet som ble brukt i studien har ikke fanget opp hvilke nettsider personene var inne på.

Hvis en person hyppig hadde besøkt et forum for deprimerte eller generell mental helse, kunne dette i seg selv ha vært tegn på depresjon, men her har forskerne konsentrert seg om andre faktorer ved internettbruken.

Studien skal publiseres i IEEE Technology and Society Magazine, ifølge en pressemelding fra det amerikanske universitetet.

Kan være bra å chatte om depresjon

Synes du at du kjenner deg igjen i typen internettbruk som den nye studien knytter til depresjon, betyr det ikke nødvendigvis at du må være deprimert.

Det trenger heller ikke betyr at denne typen nettbruk setter deg i fare for å skli ned i sinnets skyggefylle daler, for den saks skyld.

Forskerne i den nye studien skisserer ikke klart hva som er årsak og hva som er virkning av nettbruk og depresjon.

Å hyppig oppsøke chattesteder der temaet er psykisk helse, angst og depresjon, kan i seg selv bety at du ønsker hjelp med psykiske vansker.

Det å oppsøke hjelp er bra, og slike internettsider kan være nyttige, ifølge en kartleggingsstudie som forskere ved Universitetet i Tromsø har gjort.

Mer enn 90 prosent av folk i Norge har internett hjemme, og 79 prosent bruker hjemmenettet hver dag, viste tall fra undersøkelsen Europabarometeret i 2010.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.