Saken er produsert og finansiert av Handelshøyskolen BI - Les mer

Spår mer sosial kommunikasjon

Nye sosiale medier vil gjøre kommunikasjonen vår mer personlig, samtaleorientert og verdifylt, hevder forskere.
17.2 2013 05:00


Kommunikasjonen vår blir mer personlig, samtaleorientert og verdifylt, spår forfatterne av bok om sosiale kommunikasjon. (Foto: Colourbox)

Bruk av sosiale medier som Facebook, blogg, Twitter og Youtube blir stadig mer utbredt. De nye kommunikasjonskanalene har blitt en del av hverdagen til stadig flere av oss.

Ikke alle klarer å forestille seg tanken på å logge seg av nett og slå av smarttelefonen så mye som en helg, dag, time eller minutt.

Hva fører denne nye bruken til for oss mennesker og for samfunnet vårt?

Høyskolelektor Cecilie Staude ved Handelshøyskolen BI har sammen med statsviter Svein Tore Marthinsen gjennomført en omfattende gjennomgang av forskning, trender og praktiske eksempler på hvordan den økte bruken av sosiale medier kommer til å endre oss.

Staude og Marthinsen presenterer, paradoksalt nok, sine svar mellom to fysiske permer i boken Sosial kommunikasjon.

Møttes på Twitter

- Vi har blitt mer personlige. Vi deler mer av våre personlige erfaringer med andre. Vi åpner oss og opplever at andre gjør det samme, fremholder Staude.

Ifølge Staude vil mer åpenhet på det personlige plan påvirker samfunnet vårt i åpnere retning.

- Virksomheter som lukker seg og holder ting hemmelig, vil tape troverdighet. Vi vil ta det som et tegn på at de har noe å skjule, sier hun.

Det hører selvfølgelig med til historien at Staude første gang møtte Svein Tore Marthinsen i sosiale medier, gjennom mikrobloggtjenesten Twitter.

Boken inneholder mange konkrete eksempler fra et bredt spekter av mennesker og miljøer. Et sentralt poeng for forskerne er å få frem at bruk av nye mediekanaler er noe alle kan ha nytte av, uansett alder og yrkesbakgrunn.

Gir oss nye muligheter


 

Der mediene peker på alle mulige farer ved nye sosiale medier, og skriver om alle de som tabber seg ut på sosiale medier, er Staude og Marthinsen opptatt av å hylle de mange nye mulighetene som åpner seg.

- Vi hører og leser ofte om alt det negative ved de nye medieplattformene. Derfor ville vi skrive en bok som primært tar for seg alle mulighetene. Evner vi å gripe noen av de mulighetene, så kan vi skape et samfunn som er bedre, hevder Staude.

Facebook behøver eksempelvis ikke å være noen tidstyv. Tvert i mot, både Facebook og andre sosiale medier kan være nyttige, både i jobben og på fritiden, mener forskerne.

- Vi er bare i startgropen når det gjelder utvikling av nytteområder. Gjensidig verdiskaping basert på gode samtaler er den beste kilden til utviklingen av mennesker, organisasjoner og bedrifter, hevder Marthinsen.

Selv om hovedvekten er lagt på de positive muligheter, har de også blinket ut åtte utfordringer som følger med de nye, sosiale mediene. De peker blant annet på at vi ikke bare er ansvarlig for egne ytringer men også for andres ytringer på de plattformene vi bruker.

Samfunn i endring

Staude og Marthinsen mener de nye sosiale mediene gradvis vil endre samfunnet vårt, og tegner et bilde av det sosiale kommunikasjonssamfunnet.

- Det er et samfunn som vi allerede nå ser konturene av, men som vil vokse seg bare sterkere og sterkere i årene som kommer.

- Det er et samfunn som er åpnere og mer verdifylt. Et samfunn der vi inviterer, faktisk lytter og deltar i dialogen, sier Staude.


Sosiale medier vil endre måten vi kommuniserer på, hevder Cecilie Staude og Svein Tore Marthinsen.

Det sosiale kommunikasjonssamfunnet er ifølge de to forskerne et samfunn der sosiale bedrifter gir ansatte rom og tillit. Et samfunn der vi tilrettelegger for involvering og kunnskapsdeling på kryss og tvers av etablerte tradisjonelle linjer.

- Får vi til det, så utvikler vi hverandre, styrker demokratiet vårt og gjør samfunnet vårt til et bedre sted å være. Det samfunnet vil vi bidra til å skape. 

- Men er det ikke heller slik at de mektige blir mektigere gjennom de nye kanalene?

- Noen tar med seg sin sosiale kapital, enten det er kjendisstatus, økonomi eller annet og skaffer seg flere «venner», følgere og lesere pga. det, bekrefter Marthinsen.

Han hevder like fullt at kommunikasjonen blir mer likeverdig.

- Vi har alle bare 140 tegn til disposisjon på Twitter, enten vi er kong Salomo eller Jørgen Hattemaker. Det du faktisk bidrar med online, betyr ofte vel så mye som hvem du er offline, sier han.

Fem råd for å lykkes

Staude og Marthinsen har utarbeidet fem praktiske råd som øker sannsynligheten for at du lykkes med å kommunisere i sosiale medier:

  1. Vær deg selv. Naturligvis innenfor rammen av det du er komfortabel med.
     
  2. Snakk med mennesker. Inviter, lytt og delta i samtalene.
     
  3. Tilfør andre noe av verdi. Vær åpen for å ta i mot noe av verdi fra andre.
     
  4. Forankre bruken. Lag deg en liten plan for hva du ønsker å gjøre.
     
  5. Vær unik i de ulike kanalene. Ikke bruk automatiske funksjoner for å spre samme budskap i flere kanaler. 

Referanse:

Staude og Marthinsen: Sosial kommunikasjon. Personlig – Samtale – Verdi, Kommuneforlaget 2013.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse