Når tingene går på nett

Stadig flere av tingene våre kan kobles til internett. Når alarmklokken ringer, kan den samtidig sette i gang kaffetrakteren og slå på lyset. Men hvordan få tingenes internett til å fungere best mulig?

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Demonstrasjonsrommet på NTNU viser hvordan maskinene kan snakke sammen. (Illustrasjon: ISIS/NTNU)

Hittil har internett vært menneskenes arena. Nå kobler vi fler og fler fysiske objekter til internett: e-post på mobiltelefonen, strømavleser som rapporterer automatisk eller pulsmåler og joggesko som registrerer løpeturen direkte på Facebook.

Tingenes internett vil gi oss smarte objekter i hjemmene våre. En utfordring er hvordan forskjellige produkter kan samhandle. For øyeblikket finnes det ingen standardiserte verktøy eller distribusjonsplattformer.

Dette har en gruppe norske forskere gjort noe med. I prosjektet ISIS har de laget en plattform for utvikling og distribusjon av applikasjoner for tingenes internett.

Denne plattformen omfatter blant annet et programmeringsverktøy for utviklere, kalt Arctis, og nettstedet ISIS-store for nedlastning av applikasjoner.

Enkel programmering

Arctis er utviklet av forskere ved NTNU. En av dem er Frank Alexander Kraemer.

– I en smart hverdag må objekter og applikasjoner ofte kobles til flere ulike kommunikasjonstjenester, sensorer og andre komponenter. Samtidig skal de reagere raskt på endringer og brukerens handlinger.

– Dette krever en veldig god kontroll på samtidighet i systemet. Med vanlig programmering kan det være vanskelig å få til, forklarer han.

Kraemer mener verktøyet vil gjøre det enklere å lage nye applikasjoner, tilpasse dem til eksisterende applikasjoner og oppdatere programvaren når det trengs.

– Å bygge en enkel applikasjon med Arctis kan være så enkelt som å plugge sammen to byggeklosser, men det kan også lages mer avanserte ting, avhengig hva man er ute etter, utdyper Kraemer.

Snakker med hverandre

– Det er samhandlingssystemet ICE som vil styre det hele og la tingene snakke med hverandre, forklarer prosjektleder Reidar Martin Svendsen i Telenor.

ICE kan administrere kommunikasjonen mellom objektene i hjemmet ditt i tillegg til at det holder styr på oppdateringer.

Systemet vil være installert på et modem, dekoder eller adapter i hjemmet og vil la brukeren ha en lokal gateway som betyr at tingenes internett fortsatt vil fungere selv om man er offline.

Viktige utviklere

Telenor tar sikte på å bli en operatør for tingenes internett ved å være bindeleddet mellom utviklerne og sluttbrukerne. For å lykkes er de helt avhengig av at mange nok utviklere velger å bruke deres verktøy.

– Vi har også opprettet en egen App Store hvor de flinke utviklerne der ute kan publisere de nye applikasjonene de lager.

– Her kan også du som sluttbruker kjøpe og laste ned de applikasjonene du vil ha. Du kan altså velge programvare helt etter dine egne preferanser, sier Svendsen.

Applikasjonene du laster ned, kan du kombinere som du vil med et dataprogram som kalles Puzzle. Puzzle-programmet er brukergrensesnittet til ICE-systemet. 

Med Puzzle-programmet kan man sette sammen applikasjonene man har kjøpt. (Skjermdump fra ISIS)

Trygge forbindelser

Prosjektets suksess er også avhengig av at folk er villige til å betale for applikasjonene.

Allerede nå tilbys mange applikasjoner gratis på nettet gjennom for eksempel Pachube. Hvorfor skal brukere betale for noe de kan laste ned lovlig og gratis?

– Personlige ting som husalarmer er det en fordel at en velkjent operatør har ansvaret for. Da er det greit å gå via en App Store. Du vet ingenting om hensiktene til de som legger ut gratisprogrammer på internett.

– Det kan jo også trenges oppdateringer eller service på et tidspunkt og da er det heller ikke dumt med en velkjent operatør, forklarer Svendsen.

– Det blir stort sett opp til utviklerne om noe skal koste penger. Det ligger allerede en del ute på ISIS-store som er gratis å laste ned, utdyper han. 

Svendsen påpeker at ISIS kun er en prototype og at det hittil ikke er konkrete planer for kommersialisering.

Lenke:

Forskningsrådets program Kjernekompetanse og verdiskaping i IKT (VERDIKT)  

Powered by Labrador CMS