Var "på nettet" ti år før oss

Vi er avanserte brukere av dataløsninger i Norge, men ligger langt tilbake når det gjelder produksjon av slike. Noen unntak finnes likevel: Ett av dem er Universitetet i Tromsø hvor en forskergruppe driver eksperimentell dataforskning i verdenstoppen.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

- For 15 år siden var vi her oppe på informatikk i Tromsø tvunget til å innse at vi befant oss i provinsen. Vi begynte derfor å satse på nettverk og databehandling for å knytte oss opp mot resten av verden. Det var naturlig å bygge opp faglig aktivitet rundt det som i dag er mer kjent som Internett. Ti år senere tok Internett helt av. Da hadde vi ti års forsprang på mange fagmiljøer, samt sterke internasjonale kontakter, sier Dag Johansen.

Johansen er førsteamanuensis ved Institutt for informatikk ved Universitetet i Tromsø og primus motor bak det såkalte TACOMA-prosjektet (Tromsø and Cornell Moving Agent), som er et av de mest synlige internasjonale prosjektene rundt agentbasert distribuert databehandling i verden. Konkurrentene deres er ingen ringere enn Harvard, Massachusetts Institute of Technology (MIT) og IBM. TACOMA er altså et samarbeid mellom Universitetet i Tromsø og Cornell University i USA, hvor Tromsø besitter den eksperimentelle kompetansen og Cornell den teoretiske. Den norske delen av prosjektet støttes av Forskningsrådets Program for distribuerte IT-system over en fireårsperiode.

Den elektroniske motorveien

- Da Internett for alvor tok av i 1993 var det mange jubelrop fra fagmiljøene: Internett er nirvana, dette er den elektroniske motorveien, det er feilfritt. Vi hadde derimot arkitektur- og dybdekunnskap nok til å se at dette ikke stemte. Det ville komme problemer, store problemer. Det er greit nok å lage én-til-én-løsninger, men om noen år vil Internett ha et par hundre millioner brukere. Nettet er ikke bygd for dette, og allerede i dag ser vi at kapasiteten er for liten, sier Johansen.

Høsten 1993 dro Dag Johansen til Cornell University for ett års sabbatspermisjon. Her presenterte han sin doktorgrad på distribuerte arkitekturer for det han selv kaller “noen snobbete” professorer som sjelden interesserer seg for annet enn det som skjer på de store amerikanske universitetene. De ble svært interessert i det forskerne i lille Tromsø holdt på med. Og slik ble TACOMA-prosjektet unnfanget. Navnet henspiller på den berømte broen i Tacoma, USA, som kollapset på grunn av dårlig ingeniørkunst. Johansen og hans amerikanske kolleger mener at også Internett vil kollapse. Derfor har de prøvd å finne nye løsninger. Tromsø-forskerne har kort fortalt utviklet en plattform for såkalte mobile agenter som kan sendes til de store databasene, for så å kommer tilbake igjen med en liten datamengde.

- Vi snur det på hodet. I stedet for å hente veldig store datamengder inn til deg for prosessering, slik Internett er bygd opp i dag, så gjør vi det motsatte. Det er som å flytte Muhammed til berget, forklarer Johansen.

Trenger dybdekompetanse

Johansen er bekymret for dagens tilstand innen det norske informatikkmiljøet. Samtlige fire norske universiteter mangler personell. I Tromsø er over 50 prosent av stillingene ubesatte. For tiden er det usedvanlig stor etterspørsel etter den kompetansen de ansatte og studentene har. - Vi må gi informatikkmiljøene i Norge langvarige rammebetingelser slik at det kan utdannes flere på doktorgradsnivå. For tiden vies vårt fagområde stor oppmerksomhet, men jeg frykter at det er vanskelig å vinne gehør og forståelse for at universitetsmiljøene må styrkes kraftig over lengere tid før et stort løft i kandidatproduksjonen kan forventes. Vi må gjøre informatikkmiljøene ved de norske universitetene så attraktive at de beste studentene stimuleres til en akademisk karriere.

Johansen sammenlikner sin egen bransje med byggebransjen: - Det er et klart skille mellom det å være snekker og arkitekt. Det er de vi utdanner ved universitetene, arkitektene, som bør involveres ved konstruksjon av store avanserte systemer som samfunnet blir mer og mer avhengig av. Eksempler finnes innen alt fra moderne luftfart til finansverdenen og det militære.

Må stoppe opp

Dag Johansen mener det går over stokk og stein når det gjelder innføring av IT-løsninger i Norge. - Store prosjekter i størrelsesordenen 100 millioner kroner og oppover planlegges og iverksettes. Samtidig er det dokumentert fra ulike hold at det ikke er tilstrekkelig med fagfolk med dybdekompetanse. Vi må derfor ta konsekvensene av dette og få denne viktige biten på plass først. Dag Johansen er en sjeldent engasjert person. Når han snakker om informatikk-faget og om forskning må han nesten holde seg fast i bordflaten for å sitte rolig. - Jeg brenner for informatikk. Jeg brenner for forskningen. Vi i vår bransje er så ufattelig privilegerte. Vi får jobbe med de mest interessante problemene, vi kan samarbeide med hvem vi vil, inkludert unge, dyktige studenter. I tillegg sitter det folk der ute i verden og sulter etter å høre hva vi får til. Tenk for en herlig jobb vi har, avslutter han. Og vi lar oss overbevise.

Powered by Labrador CMS