Blått blod i maurtua

En beinhard maktkamp er avslørt i maurtua. Hemmelige adelsfamilier kaprer dronningtronen, men lever i stadig frykt for arbeiderklassens vrede.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Maurtua har blitt sammenlignet med et slags idealsamfunn. Enten maurene er arbeidere, krigere eller dronning, jobber og sliter de uselvisk for fellesskapets beste.

Men dette sympatiske inntrykket må justeres, i følge den nye studien.

Kaprer tronen

Hittil har forskerne trodd at alle maurlarver som kommer til verden, har like store sjanser til å “bli noe stort i livet”.

Det har vært antatt at larven som etter hvert mates opp til å bli dronning, i utgangspunktet ikke skilte seg fra de andre nyklekkede larvene i tua.

Men ved hjelp av DNA-teknologi har forskerne avslørt at det er hemmelige adelsfamilier i tua, der avkommet kommer til verden med “sølvskje i munnen”.

Arv fra faren

Forskerne analyserte genene til maur i fem kolonier.

Maurarten som ble undersøkt var “leaf-cutting ants”, går det fram av studien som er gjengitt i tidsskriftet Proceedings of the National Academy of Sciences.

Det viste seg at enkelte larver, med en unik genetisk arv fra faren, har en mye større sjanse til å bli valgt ut til dronning enn andre larver.

Steril arbeider

- Man kan si at disse larvene er født med “kongelige gener”. Dette gir dem et klart konkurransefortrinn i forhold til de andre larvene i tua, kommentere Dr. Bill Hughes fra Leeds Faculty of Biological Sciences i en pressemelding.

Mens søsterlarvene med en helt vanlige pappaer stort sett må se fram til et liv som steril arbeider, er sjansen mye større for at larvene med “blått blod” blir fetet opp som dronning.

Kongelig klekking

Studien viser også et annet interessant funn. Akkurat som hos oss mennesker, er det hos maurene bare et ytterst mindretall som klekkes inn i en kongelig familie.

Dette er i realiteten et snedig triks fra evolusjonen, mener forskerne.

- Vi tror de er så få fordi de ikke vil bli oppdaget av de andre maurene, kommenterer Dr. Hughes.

Folkets vrede

Det kan virke som om de kongelige familiene så og si frykter folkets vrede.

- Hvis det hadde vært for mange larver med den fordelaktige genetiske arven i én og samme tue, ville de andre maurene ha fattet mistanke. Da kunne de fort ha tatt affære, skriver forskerne, uten å utdype nærmere.

- Man kan si at “juksemakerne” vil unngå å bli undertrykket av de uselviske massene de utnytter, kommenterer Dr. Bill Hughes.

Flyr ut

Forskerne vil studere fenomenet videre, særlig med tanke på hvordan de kongelige familiene klarer å spre genene sine fra tue til tue.

De vil særlig forske på hva som skjer når dronningen flyr ut for å bli befruktet, og deretter starter en ny koloni.

Korrupsjon

Det kan altså vise seg at maurtua, som mange synes virker rørende i all sin flittighet, i virkeligheten er en arena for simpelt renkespill. Dermed er forskerne én illusjon fattigere.

- Når man studerer sosiale insekter som bier og maur, er det gjerne de kollektive løsningene som slår en. Men ved nærmere øyesyn, viser det seg at disse samfunnene kan være korrumperte. Og korrupsjonen går helt til topps!, kommenterer Dr. Bill Hughes.

Les mer:

University of Leeds

Referanse:

Hughes, W.O.H and Boomsma, J.J (2008) Genetic royal cheats in leaf-cutting ant societies. Proceedings of the National Academy of Sciences.

Powered by Labrador CMS